En skittentøykurv som flyter over, en kjøkkenbenk dekket av skitne tallerkener og et kaos av leker. I et hjem med barn blir det ofte rotete. For hvordan få tid til å rydde og vaske mellom matlaging, lekser og legging?
Sofie Münster mener å sitte på noe av svaret. Hun ledet et panel nedsatt av den danske barneministeren som i fjor la frem ti anbefalinger for bedre barneoppdragelse. Hun har også skrevet flere foreldreskapsbøker. Hennes råd er tydelig: Involver barna i husarbeidet allerede fra treårsalderen.
– Det man kan klare selv, skal man gjøre selv. Barn klarer ofte mer enn vi tror, sier Münster.
Fra små til større oppgaver
I boken Kjærlighet er ikke alt trekker hun frem fem egenskaper hun mener er avgjørende for at barn skal være rustet til å møte livet. Én av dem er evnen til å ta ansvar og bidra til fellesskapet.
– Ansvarsfølelse er en evne vi kan begynne å stimulere allerede fra barna er små. Det starter med å lære dem, trinn for trinn, hvordan de kan gjøre ting selv, forklarer Münster.
Det kan starte med å kle på seg selv eller bære tallerkenen bort til kjøkkenbordet. I takt med at barna blir større, blir de gradvis i stand til å bidra aktivt i de fellesskapene de er en del av.
– En masse små plikter og oppgaver som tilsammen, og over tid, lærer ungene at ikke alt blir gjort for dem.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), hjelper 46 prosent av barn mellom ni og 15 år til med husarbeid hjemme. Så mange som 54 prosent gjør det dermed ikke, viser tallene fra 2010.
Tidligere har vi skrevet om Marte Frimand-Anda som sammen med sine to barn har funnet en løsning på hvordan de huslige oppgavene skal løses.
Unngå å blande deg inn
Münster råder foreldre til i størst mulig grad å la barnet gjøre sine plikter i fred og uten innblanding, til tross for at man sannsynligvis ville løst oppgaven på en annen måte selv.
– Ansvar handler om å lære seg hva som må gjøres og hvordan man kan gjøre det så godt som mulig. Dette er ikke noe et barn lærer over natten. Det trenger frihet og mulighet til å finne sine egne løsninger og svar.
Den danske psykologen Per Schultz Jørgensen har tidligere uttalt at det å involvere barna i husarbeidet er med på å bygge karakter. Han mener foreldre og barn må bli enige om hvem som skal gjøre hva, slik at barn føler eierskap til oppgavene.
– Og så er det vår rolle som foreldre å hjelpe barn med å holde fast og leve opp til forpliktelsen. Vi skal anerkjenne følelsene de har rundt oppgavene, men ikke gå på akkord med forpliktelsen.
Slik håndterer du et barn som nekter
Å bli enig med barnet om hvilke oppgaver som skal gjøres og når, er ofte enklere sagt enn gjort. Så hva gjør man dersom barnet nekter?
Her ligger nøkkelen i å ikke gi etter, mener Münster. Det er nemlig de utfordrende situasjonene som bygger opp barnets «indre målestokk».
Her er hennes tips når poden slår seg vrang:
Aldri diskuter en forventning med barna: Har du først sagt hvordan du gjerne vil at ting skal være, hold fast på det.
Unngå å ende opp i forhandlinger: Lange forklaringer om hvorfor du har stilt et bestemt krav, flytter ofte fokus vekk fra barnet og over på den voksne. Plutselig har du gitt etter for kravet.
Hold fokus på hva barnet skal gjøre: Hvis du bare snakker om barnets oppgave, er det større sannsynlighet for at du unngår forhandlinger, og barnet venner seg til at du virkelig mener det du sier.
Øv på ferdigheten: Dersom dere befinner dere i en situasjon der det er umulig å holde fast på forventningene, kan du vurdere om det er mulig å trene på den samme ferdigheten i en annen sammenheng der dere for eksempel har bedre tid.
Ta kampene så mange ganger som det trengs: Ta kampene, og sørg for å vise stolthet og fremheve det positive når barnet har gjort noe bra.
Gi konsekvenser (gjelder ikke de minste barna): Har du forsøkt «alt» og barnet fortsatt nekter, kan det være på tide å forberede barnet på hvilke naturlige og logiske konsekvenser handlingen vil få. Vil ikke barnet legge skittentøyet til vask, har det ingen rene klær. Pakker det ikke svømmebagen, kan det ikke være med på svømmetrening, og så videre. Barnet kan gjerne være med og bestemme hva konsekvensene skal være.
Hvem vasker klær i heimen, hvem måker snø? Dette svarer nordmenn.
Hvilke plikter passer til hvilken alder?
3-4-åringer
Legge skitne klær i skittentøykurven/vaskemaskinen
Rydde opp lekene sine
Gi hunden/katten mat
Små kjøkkenoppgaver sammen med en voksen (skylle frukt, tørke av bordet med en klut, røre eller helle, og så videre)
Finne varer i butikken
Bære sin egen barnehagesekk
Henge opp jakken sin og sette skoene pent på plass
Legge rent tøy i skapet
5-7-åringer
Dekke og rydde av bordet
Tømme/sette inn i oppvaskmaskinen
Rydde rommet sitt
Bære kopp/tallerken bort til bordet
Vanne blomster eller hjelpe til med andre oppgaver i hagen
Finne varer i butikken, bære lettere ting og hjelpe til med å sette varene på plass hjemme
Henge opp klær til tørk
Pakke sekken til barnehagen eller skolen
Bære sekken selv til og fra barnehagen eller skolen
8-10-åringer
Rydde rommet sitt
Dekke bordet
Gjøre rent, for eksempel støvsuge
Re opp sengen
Gå tur med hunden
Ta ut søppel
Hente posten
Hjelpe til med å handle
Sette på plass varer etter handlerunden
Brette rent tøy og legge det på plass
Hjelpe til med å smøre matpakke
10-12-åringer
Ha ansvar for maten en dag i uken
Vaske tøyet sitt selv, henge det opp og brette det sammen
Passe mindre søsken
Holde styr på lommepengene sine selv
Ha faste rengjøringsoppgaver
Smøre sin egen matpakke
Gå tur med hunden
Klare transporten til og fra skolen, fritidsinteresser og venner på egen hånd
Rydde rommet sitt
Dekke og ta av bordet
Sette på vekkerklokke og stå opp selv
Sette inn og tømme oppvaskmaskinen
Hjelpe til med å rydde i huset
Ha ansvar for mindre innkjøp
Kilde: Kjærlighet er ikke alt: Lær barnet å takle motstand
Mer om barneoppdragelse kan du høre i podkast-serien Foreldrekoden i Aftenposten-appen. Finn alle episodene her.
Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.