– Jeg tror det er viktig å snakke til dem som de er individer og ikke kun barn, sier Ulrikke Jonassen.

Familien står på kjøkkenet. Hun lager potetmos, pappa Marius Myrvoll steker fiskekaker, og 11-åringen Theodor kutter sopp. Etter hvert kommer også Mathias (13) opp fra rommet sitt.

Kjøkkenøyen som de alle nå er samlet rundt, er en av flere arenaer hvor den gode samtalen dem imellom har vært viktig. Familien jobber aktivt med å være et lag der alle fire hører hjemme.

Denne flokktilhørigheten som familien har skapt, er en av de viktigste ingrediensene for å skape gode bånd mellom foreldre og barn, ifølge familieterapeut og psykolog Hedvig Montgomery.

Og dette båndet bidrar igjen til å styrke barnets selvfølelse, påpeker hun.

Prioriterer hverandre i hverdagen

Som hos de aller fleste familier er hverdagen er travel for familien på Trasop i Oslo. De sjonglerer treninger, lekser og andre hverdagslige gjøremål. Likevel prioriterer de alle å samles noen timer på kveldstid for en hyggelig stund før leggetid. Som regel er det en felles TV-serie som står på programmet.

– Vi prøver å finne en serie som fenger alle fire, sier Myrvoll.

Akkurat nå er det serien The Grimm som samler hele gjengen. Å bruke tid sammen er viktig for alle fire. Hele familien drar også ofte på hytta sammen. Der blir TV-serier gjerne byttet ut med spill.

– Vi har det gøy når vi er med hverandre, sier Mathias.

– Jeg føler vi er veldig sammensveiset, skyter Jonassen inn. Resten av flokken nikker.

– Jeg synes ikke det er vanskelig å snakke om følelser, sier Mathias Myrvoll Jonassen. Han tror ikke de snakker mer om temaet hjemme enn det vennene hans gjør. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Tre ting barn trenger

Psykolog Hedvig Montgomery har definert tre ting barn trenger for at båndet mellom foreldre og barn skal bli sterkt: trøst, flokktilhørighet og forståelse for barnets følelser.

– Du føler deg så innmari feil når følelsene dine blir avvist, og da er det vanskelig å få det gode synet på seg selv.

Hun snakker ukentlig om barn og barneoppdragelse i Aftenpostens podkast Foreldrekoden og har gitt ut bokserien Foreldremagi.

– En god selvfølelse er å ha et nøkternt, nyansert og aksepterende syn på seg selv, forklarer Montgomery.

Selvfølelse handler ikke om prestasjoner, men en betingelsesløs vurdering av egen verdi. Den utvikles i relasjoner med andre mennesker.

God selvfølelse gjør oss mer robuste og beskytter oss i motgangstider. Får vi kritikk, har venner som ikke vil leke med oss eller møter annen motstand, er vi bedre rustet til å stå i det hvis vi har en god selvfølelse.

Det å skape et sterkt bånd tar både tid og oppmerksomhet, og det er ingen snarveier til god selvfølelse. Dette bygger vi ikke bare i relasjonen med foreldrene våre, men i hele nettverket vi har som barn. Likevel er det foreldrene som har hovedansvaret, sier psykologen.

– For å bygge selvfølelse, må vi eie og mene det. Vi må se barnet på den måten vi ønsker at det skal se seg selv.

Da hjelper det ikke bare å skryte for å skryte. Man må virkelig mene det, understreker hun.

I tillegg til å jobbe aktivt med hvordan de snakker sammen, setter familien pris på en god latter. Både Mathias og Theodor kommer jevnlig med kommentarer som får resten av familien til å le. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Det viktigste familien har lært

Hjemme prøver Myrvoll og Jonassen å snakke med barna sine om hvordan de egentlig har det, så ofte som mulig. Det kan skje i bilen på vei til trening, rundt bordet når barna gjør lekser eller på kvelden når hele familien er samlet.

Guttene tror ikke de snakker mer om følelser med foreldrene sine enn andre barn gjør, men de er begge enige om at de snakker mye om følelser hjemme.

– Jeg snakker mest med mamma og pappa om hvordan jeg har det. Eller Theodor da, sier Mathias.

Begge foreldrene er opptatt av at alle fire er et lag som skal være rause med hverandre. Det er viktig å føle seg trygg her, sier Myrvoll.

Myrvoll og Jonassen har i løpet av tiden som foreldre vært på seks kurs for å bli best mulige foreldre. Her har de lært mye som de aktivt bruker i samspillet med barna. De trekker frem dette som det viktigste de har lært:

  • Ikke bli sint, men prøv å beholde roen.

  • Sett deg på huk når du snakker med barna. Og virkelig lytt til det de sier.

  • Inkluder barna i familien.

  • Møt følelsene med forståelse, men ikke nødvendigvis handlingene følelsene fører til.

  • La dem få lov til å prøve seg på forskjellige arenaer, for eksempel matlaging. Hvis de søler, tørk det heller bort enn å klage.

  • Snakk dere gjennom dagen som har vært, i rolige og trygge omgivelser.

Hedvig Montgomery er psykolog og familieterapeut. I aftenpostens podkast Foreldrekoden snakker hun ukentlig om dagligdagse hverdagsproblemer barnefamilier opplever. Foto: Morten Uglum

Fem ting du ikke må gjøre

– Det finnes tusenvis av måter å oppdra barn på som fungerer. Det er egentlig bare disse man skal styre unna, sier Montgomery og ramser opp:

1. All form for vold – både psykisk og fysisk

Hvis et barn blir utsatt for psykisk, fysisk eller seksuell vold, har det ikke en sjans. Det hender at foreldre er mer hardhendte eller krassere i tonen enn tiltenkt. Hvis det skjer, må man si unnskyld til barnet med det samme.

2. Å fortelle barn hvordan de er

Barn utvikler seg hele tiden. I stedet for å si «du er moden», «du er flink med ord, men ikke så god med tall», må vi heller være nysgjerrig på utviklingen. Si heller: «Akkurat nå er matte vanskelig, men vi skal klare det». Hvis vi definerer dem, blir det vanskelig for barnet å utforske hvem de egentlig er.

3. Kritikk og straff

Spesielt barn i barneskolealder tåler kritikk dårlig. De vil så gjerne gjøre det bra, og da tar de kritikken veldig innover seg. Veiled i stedet for å kritisere. Det er det bare å øve seg på! Et tips er å tenke på hvordan du selv vil at kjæresten din skal snakke til deg hvis du har gjort noe feil.

4. Å være foreldrenes prosjekt og en del av fasaden

Hvis foreldre er opptatt av hva barna gjør, ikke hvem de er, vil dette svekke selvfølelsen. Fotball og cellospilling er fine aktiviteter, men de er barnas aktiviteter, ikke foreldrenes. Barn skal heller ikke være et utstillingsvindu. De skal være seg selv, og det må de få lov til.

5. Overbeskytte

Hvis barn ikke får muligheten til å prøve og feile, vil de ikke kjenne mestring. Mestringsfølelse er viktig for å styrke selvfølelsen.

Montgomery påpeker at det er umulig hele tiden å gjøre det riktige:

– Men hvis man kommer til skade for å gjøre én av tingene som er listet opp over, må du si unnskyld til barnet og erkjenne at det var feil måte å gjøre det på.

Er ett eller flere av disse mønstrene systematiske derimot, vil det kunne skade barnet, understreker hun.

Er du opptatt av saker om familie og oppvekst? Her er flere saker om temaet:

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.