Hjemme hos småbarnsmor Trude Aalbu (32) og familien i Oppdal er budskapet klart: Foreldrene bestemmer hva som blir servert. Barna bestemmer om de skal spise og hvor mye de skal spise.
– Vi tvinger aldri barna til å spise det de ikke vil, det kan bare gjøre situasjonen verre, sier Aalbu, som har to barn på fem og snart tre år.
Fokuset rundt matbordet er matglede og et sunt forhold til mat.
– Vi tilbyr gjerne små smaksprøver av mat de er skeptiske til. Men de bør selv bestemme hvor mye de vil spise og føle kontroll over eget måltid. Kanskje de vil spise en større bit neste gang? Det har fungert hos oss, sier Aalbu.
Foreldrenes utdanning og matglede
Barn og unge spiser mindre frukt, bær, grønnsaker, fisk og sjømat enn helsemyndighetene anbefaler.
Forsker Annechen Bahr Bugge og kolleger ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har gjort en undersøkelse om barn og unges spisevaner blant 1058 foreldre med barn i alderen 1-16 år.
Fisk, sjømat og grønnsaker topper listen over hva de yngre barna helst ville unngå å spise. Rett og slett fordi de oppgir at de ikke liker smaken.
Men, det er noen faktorer som gjør at noen barn spiser sunnere enn andre.
Hvor mye fisk, sjømat, frukt og grønnsaker barna spiser, har sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå, fant forskerne ut. Men det er vel så viktig med interesse for mat.
– Det mest spennende funnet er at i familier der foreldre viser entusiasme og interesse for mat og matlaging, spiser barna sunnere, sier Annechen Bahr Bugge.
Det betyr betydelig høyere inntak av fisk, sjømat og grønnsaker.
– Det viser også effekt å ha med barna regelmessig på matlaging og ta dem med i butikken, sier Bugge.
Undersøkelsen viser også at barna spiser sunnere dersom de får servert samme mat som foreldrene, og ikke egen barnemeny.
Mat som belønning eller straff
Ja, barna spiser gjerne det som er tilgjengelig i huset, og det de får servert. Derfor har foreldrene mye å si for barns matvalg, mener Paula Varela-Tomasco. Hun er seniorforsker ved Nofima, og leder et stort EU-forskningsprosjekt på barn og smak. De forsker nettopp på hva som skal til for at barn spiser sunnere.
– Vi har blant annet sett at bruk av mat som belønning eller straff ikke er en god vei til sunnere kosthold. Den klassiske «spiser du opp grønnsakene, så får du dessert» virker bare negativt på lang sikt. Det øker barnets lyst på søt mat, sier Varela-Tomasco.
Og tilgjengelighet hjemme er avgjørende. Har du usunne produkter lett tilgjengelige for barna, foretrekker de i større grad søtsaker når de blir større. Og omvendt: Presenterer du barna for sunne alternativer tidlig, har de i mindre grad lyst på usunn mat senere i livet.
– Vi vet at barn foretrekker søte smaker og ikke bitre smaker. Men vi ser at barn som tidlig blir vant til bitre smaker, som broccoli, oliven, i mindre grad foretrekker søte matvarer når de blir eldre, sier matforskeren.
Eller - for å dra nytte av deres hunger etter søte smaker: Velg heller å ha frukt og søte grønnsaker (for eksempel gulrøtter, mais) tilgjengelig.
Forskerne finner også at små barn er mer åpne for sunn mat hvis de får være med på matlaging, og hvis de får bestemme selv. Da kan foreldrene legge til rette for valgmulighetene, sier Varela-Tomasco. Da kan de for eksempel velge mellom forskjellige boller med grønnsaker, i stedet for en ferdig tallerken med kun én grønnsak.
Torsken skal ikke få skylden
For familien i Oppdal har deltagelse i matlaging hatt stor effekt på femåringen, som i utgangspunktet har vært litt skeptisk til nye matvarer.
– Vi ser at hun er mer villig til å smake på det hun har laget selv. Og spiser hun ikke så mye under middagen, har hun likevel smakt på noe nytt underveis i matlagingen, sier Trude Aalbu.
Eksponér barna for den maten du vil de skal spise. Får de ikke servert det, får de heller ikke prøvd det, sier hun. Hos dem er det kanskje torsk som er bøygen for de to små.
– Da varierer vi retter med torsk hver gang, slik at assosiasjonen til torsk blir variert. Det er aksept for at de ikke liker noe, men da kan vi si at det var retten de ikke likte, ikke torsken. Så tilbereder vi den på en annen måte neste gang, sier Aalbu.
Lærer ikke når de blir mette
Tilbake til forskningen: Én ting er selve smaken, en annen er tekstur på maten. Spiser barna bare puré som små og ikke blir vant til naturlig tekstur med enkelte klumper, har de mindre kontroll på når de blir mette. Her bør man sette inn støtet før barna når den kresne alderen 2–2 1/2 år, mener matforsker Paula Varela-Tomasco.
– Tekstur er viktig for metthet. Puré glir ned og barnet vet ikke når de er mette. Derfor kan de lære seg å overspise. Mens med litt mer tyggemotstand, spiser de mindre. Det er viktig at de spiser så mye de vil, for da lærer de etterhvert selv når de blir mette, sier hun.
«Uten sukker» lokker foreldre, men ikke unge
Varela-Tomascos forskningsgruppe har også sett på hvordan markedføring av sunnere matvarer påvirker matvalg i butikken.
– Det er interessant å se at foreldre i større grad velger produkter som er merket «uten sukker», mens det har motsatt effekt på barn i ungdomsskolealder.
– Når de ser varer merket «uten sukker», tror de det smaker vondere. De velger varene med sukker selv om de foretrekker varene uten sukker i blindtest, sier Varela-Tomasco.
Ikke «nei-mat» og «ja-mat»
Småbarnsmor Trude Aalbu er utdannet i ernæringsfysiologi og helsevitenskap, og driver firmaet Matglade barn, der hun blant annet jobber med råd til familier med kresne barn.
Hun mener foreldre bør senke skuldrene for om barna får i seg nok sunnsaker i løpet av et måltid, og heller se det store bildet.
– Vi kategoriserer ikke maten i «nei-mat» og «ja-mat», men snakker heller om hva mat er, hvor den kommer fra. Slik får barna forhåpentlig et sunt forhold til mat uten å snakke om hva som er sunt. De skal ikke føle skam hvis de har lyst på noe de synes er godt, selv om det er usunt, sier Aalbu.
Moraliserende tidsånd
Annechen Bugge har kartlagt nordmenns mat- og spisevaner over lang tid. I løpet av de siste 20 årene har man sett en økende fedmeepidemi samtidig med at store forbrukergrupper spiser sunnere. «Skyldfri mat og dietter» er stikkord for 2000-tallet, ifølge Bugge.
– Kan det bli for mye fokus på å spise sunt?
– Det er mye skyld, skam og dårlig samvittighet der ute. Det er en del av den matkulturelle tidsånden, og den er veldig moraliserende. Det nedfeller seg også i barn og unges holdninger til mat, sier Bugge.
– Det er i utgangspunktet positivt at vi er mer opptatt av å spise sunt. Men det kan også tippe over når man blir veldig opptatt av hva man ikke kan spise, typisk som å få dårlig samvittighet av å ha med avocado i matpakka.