– Må jeg seriøst gjøre det her?
Henrik Kristoffersen stirrer på avokadoen kjæresten Tonje Barkenes har plassert på skjærefjølen foran ham.
På det blankpolerte kjøkkenet i Kristoffersens barndomshjem i Rælingen har han ikke laget mange av måltidene selv. Strengt tatt nesten ingen.
– Jeg er vant til å vente mens jeg får alt servert, vet du. Veldig kleint hvis jeg kutter meg akkurat nå, flirer Kristoffersen og skjærer en grimase idet han deler avokadoen i to.
Hun er utdannet ernæringsfysiolog, han er en av verdens beste alpinister.
Hver sommer er strategien den samme: Kristoffersen skal opp i vekt før sesongen, og Barkenes skal hjelpe ham dit.
Å få i seg nok næring er en del av jobben som skal til for å bli best i verden. Problemet er at Kristoffersen ikke nyter mat. Den er blitt et pliktløp for å prestere.
Skal ha 4000 kalorier daglig
Og når 25-åringen på det meste skal ha 4000 kalorier om dagen, det dobbelte av hva som er anbefalt for en normalt aktiv mann, er det lett å bli matlei.
– 90 prosent av verden ville vel sagt det er vanskeligere å gå ned i vekt enn opp i vekt. Men for meg er det stikk motsatt, sier Kristoffersen, som ikke er særlig storspist av seg.
Han tar en god bit av brødskiven med omelett og avokado som kjæresten har gjort i stand for ham. På skiven er det flere lag med smør.
– Når jeg smører meg en brødskive, så tar jeg én osteskive, én skinkeskive og litt smør. Men når hun lager, så er det liksom det tjukke laget.
Kristoffersen viser med hendene.
– Hun kan typisk ta en pakke ekte meierismør og dra ostehøvelen over. Da får du i deg ganske mye mer. Det er sånt jeg aldri har tenkt på.
– Man lurer inn kalorier der man kan, smiler Barkenes.
Lager alle måltidene
Det er hun som står for alle måltidene Kristoffersen får i seg. Fordi han ikke liker å lage mat selv og fordi han skal bruke energien sin på trening.
I sesong står hun hver morgen opp klokken fem for å ha frokosten klar til Kristoffersen står opp i halv seks-tiden for dagens første trening. Så går hun og legger seg igjen.
Rutinen er det samme med resten av dagens måltider. Barkenes lager, og han får servert.
– Før vi ble sammen, pleide jeg å lage havregrøt på en sånn 30 grams ferdigpose på vann. Jeg fikk bare et drepende blikk fra henne da hun fikk vite det, ler Kristoffersen:
– Da var det bare å begynne å lage den på H-melk. Og med nøtter og banan på toppen.
Den ene lager, den andre spiser
Han kan huske å ha laget middag til henne én gang, helt i starten av forholdet for over tre år siden.
– Hva med frokost eller lunsj?
– Som jeg serverer henne? Nei, det er heller lite.
Han ler.
– Men du er ikke så glad i egg og bacon og sånn, sier han og henvender seg til samboeren.
Hun nikker.
– Men det er noe med det å få forberedt den frokosten til ham, forklarer Barkenes om de grytidlige måltidene hun lager hver dag.
– Han skal opp tidlig, stå på ski, og det er kaldt ute. Hadde jeg ikke laget i stand det frokostmåltidet, hadde det kanskje ikke blitt så mye på han før trening. Det føles fint å vite at han får i seg noe, sier Barkenes.
– Dessuten får jeg sove et kvarter ekstra, og søvn har mye å si, skyter Kristoffersen inn.
Fatter’n
En mann stikker hodet inn på kjøkkenet før han kjapt er ute igjen.
– Det er fatter'n, forklarer Kristoffersen om far Lars som har stått ved siden av ham i alle år, pushet og heiet.
– Han har sikkert sittet i annenetasje og lyttet på intervjuet gjennom gulvet.
De ler, begge vel vitende om at far Kristoffersen tilsynelatende liker å ha kontroll. Henrik minnes særlig én episode på ungdomsskolen.
– Det var én dag i løpet av hele ungdomsskolen at jeg stakk og kjøpte brus i friminuttet. På vei tilbake fra butikken kom selvfølgelig fatter'n kjørende opp ved siden av meg og tok meg. Siden turte jeg jo aldri det. Brus og godteri i ukedagene var fyfy.
Slik er det fortsatt. Men nå er fatter'n byttet ut med samboer Tonje.
– Før, da jeg bodde hjemme, satt fatter'n alltid og beordret meg til å spise hele tiden. Det var sånn «SPIS OPP NÅ!» konstant. Nå er det Tonje som har tatt den rollen, og hun er jo minst like ille. Så fatter'n er sikkert drithappy med det.
Når paret er adskilt, er det lett å miste rutinene. For når Barkenes ikke er til stede og har full kontroll, lager og serverer – får Kristoffersen jernteppe.
– I fjor var det en periode hvor vi ikke så hverandre på syv uker. Da satt jeg i Sveits og spiste peanøtter hver kveld for å klare å fylle opp det kalorinivået.
– Nå handler ikke alt om kalorier da, påpeker samboeren.
– Nei, men for meg så gjør det, svarer Kristoffersen og legger til:
– Folk er sånn «ja, men du kan jo bare dytte i deg hva du vil», men det er faktisk skikkelig vanskelig.
Kostholdsveilederen mener én strategi er avgjørende for å gå ned i vekt etter ferien
Maten kommer opp igjen
I tillegg kan Kristoffersen ha en tendens til å kaste opp like før han skal i ilden. Det hjelper ikke akkurat på saken.
– Du får jo i deg en grei frokost, men så kommer det gjerne opp igjen, sier Barkenes til Kristoffersen - som selv ikke har noe klart svar på hvorfor han kaster opp.
– Det er ikke noe problem å spise senere på dagen, men jeg er ikke spesielt glad i å spise før et renn.
Løsningen ble å pakke med ham niste som han kunne ha i pausene. Og håpe på at han spiste den.
– Noe må han ha i pausen. Så i fjor bakte jeg bananmuffins som han fikk med seg. Litt som om når man lager til en unge, jeg brukte kakao slik at de fikk litt farger. Da ringte han i pausen og skrøt av at han hadde fått i seg fem stykker. Det var en seier for meg, sier hun og legger til:
– Jeg visste jo at i muffinsene hadde jeg også klart å lure inn både havregryn og annen type grovt mel, i tillegg til at jeg brukte kun banan som søtning. Da fikk han jo også i seg godt med næring.
– Ja, det skled litt lettere ned. Men når du reiser til USA og Japan i to uker, kan du ikke ha med muffins som skal holde så lenge. Problemet oppstår når jeg er lenge borte og hun ikke er der, sier Kristoffersen.
Det hender han ringer og ber samboeren om tips hvis energinivået er for langt nede.
– Men det kommer seg. Nå har jeg lært hvor mye havregryn jeg skal ha i havregrøten for eksempel, det gjør ting litt enklere. Da klarer du fikse det selv et par ganger.
Og så handler det litt om å unngå Haribo, påpeker samboeren.
– Ja, jeg er kanskje litt for glad i godteri, det kan du skrive.
Kaffe og frukt
– Kaffen lager jeg selv, slår alpinisten fast.
Han står ved familiens italienske espressomaskin importert fra Milano.
– Ja, kaffe får jeg faktisk servert av han.
Hun drikker den svart, han drikker cappuccino laget på H-melk.
– Nå var det ikke noe mer melk igjen her, konstaterer Kristoffersen etter å ha åpnet kjøleskapet.
– Og nå som jeg endelig skulle briefe med skillsene mine. Jeg klarer sånn halvveis å lage et hjerte i melkeskummet.
Barkenes har satt frem et fat med jordbær, druer og oppkuttet frukt. Kristoffersen er glad i frukt.
– Men jeg må dandere det sånn fint og skjære det opp for at han skal spise det.
– Nei, du MÅÅÅ ikke det, protesterer Kristoffersen og ler:
– Men det er lettere å spise det når det er satt frem og kuttet opp.
Den 179 centimeter lange alpinisten veier rundt 78 kilo. Målet nå er å gå opp to-tre kilo før sesongen er i gang. Barkenes’ tips for å gå opp i vekt, som også Kristoffersen følger, er i hovedsak fire.
En typisk matdag for Henrik:
Frokost kl. 05.30: Her går det gjerne i havregrøt kokt på helmelk med nøtter og banan på toppen. Ett glass appelsinjuice.
Mellommåltid etter trening kl. 09.30: En smoothie, et rundstykke med pålegg og/eller en type recovery-bar.
Lunsj kl. 12: Ofte middagsrester fra dagen før som jeg varmer opp til ham eller så lager jeg som regel en omelett med grønnsaker og skinke i eller «pytt i panne» med rester vi har i kjøleskapet, grove brødskiver ved siden av. Legger gjerne til en halv avokado også for å øke energiinnholdet i måltidet ekstra og ikke minst for å få i ham mer grønnsaker.
Mellommåltid før trening kl. 14.30: Frukt og nøtter, smoothie, yoghurt eller en brødskive med pålegg.
Middag kl. 18.30: Henrik er veldig glad i kjøtt, så det blir ofte en kjøttrett med stekte/kokte poteter og grønnsaker. Andre gryteretter, lasagne og pastaretter går det også en del av. Målet er alltid å få i seg en stor porsjon middag, noe han som regel klarer. Da kan det være vanskelig å spise mye mat senere på kvelden igjen.
Kveldsmat kl. 21: Stort sett frukt/bær, nøtter og yoghurt. Har vi spist en tidlig middag, går det ofte i brød/rundstykker med pålegg.