Psykologspesialist og forfatter Line Marie Warholm gir råd om familielivet. Har du forslag til temaer hun kan skrive om? Tips oss gjerne foreldreliv@aftenposten.no
Høstens store seriebegivenhet har for mange vært sesong 4 av Netflix-serien «The Crown». Fjerde episode satte kanskje selvransaking og diskusjonen i gang hos mange:
I denne episoden forteller den britiske statsministeren, Margaret Thatcher, sin datter at det er sønnen som er hennes favoritt. Dette forteller hun også til dronning Elizabeth. Og på samme måte som vi seere gjør, stiller dronningen seg selv spørsmålet:
Liker jeg ett av barna mine bedre enn de andre? Har jeg en favoritt?
Samspillet tar retning tidlig
Kanskje gispet du etter luft da Thatcher fortalte datteren om sin rangering. Kan man egentlig si sånt? Man har vel like mye kjærlighet for alle barna sine?
Å måle kjærlighet i mengde er en vanskelig øvelse. Men det vi vet, er at ulike mennesker bringer frem forskjellige sider i oss. Slik er det også med barna våre.
Barnet fødes inn i verden med et temperament gitt av genene. Temperamentet er den mer biologiske og instinktive delen av personligheten. Noen spedbarn gråter lettere og er vanskeligere å trøste. Andre smiler fort og viser mye glede. Hvis barnet ditt smiler mye og roer seg så fort du plukker det opp, vil det gjøre at du smiler mye til barnet. Du føler deg som en kompetent forelder og barnet opplever en hyggelig og varm verden. Allerede her har samspillet mellom deg og barnet tatt en retning.
Trykker på knapper
Kjenner du det igjen fra eget liv? Mens det ene barnet trykker på knapper som gjør deg rasende, kan du med det andre føle deg varm, rolig og nær. Du føler deg kanskje som en mer vellykket forelder sammen med det ene enn det andre. Og du er også ulike varianter av deg selv. Derfor vokser barna dine opp med ulike erfaringer og følelser for deg.
Dette møter du kanskje også på om du snakker om barndommen med dine egne søsken. Dere kan ha vidt forskjellig historie å fortelle fra den samme oppvekstfamilien. Du har utløst noe annet i dine foreldre enn søsknene dine gjorde. I tillegg har dere blitt født inn i familien på ulike tidspunkt og hatt ulike roller.
Vi kan ikke være helt like overfor alle
Vi kommer til verden med et temperament som påvirker omgivelsene våre. Og så former omgivelsene oss. I samspillet mellom miljøet vi vokser opp i – med særlig vekt på de tidlige nære relasjonene – og temperamentet vi er født med, utvikles personligheten. Hver relasjon vi har, til søsken, foreldre og egne barn, er helt unik. Fordi den oppstår mellom to unike mennesker som setter helt egne prosesser i sving hos hverandre.
Derfor kan vi ikke kreve av oss selv at vi skal være helt lik overfor alle. Kjærligheten har mange ansikt. Og selv om relasjonene vi har til barna våre er forskjellige, kan kjærligheten for hvert av dem være like stor. Selvfølgelig er det lurt som forelder å være rettferdig, særlig når det kommer til fordeling av hjelp, gaver og arv. Men å kreve at vi skal tenke og føle helt likt overfor helt ulike barn – det er umulig.
Tips til deg som favoriserer ett av barna:
Erkjenn for deg selv at du har forskjellige følelser for de ulike barna.
Prøv å se hvilke barn som får deg til å føle deg bra. Ta inn over deg at din egen mestring påvirker følelsene du har for barnet.
Vær bevisst hvordan vi påvirker hverandre slik at du ikke legger skyld hverken på deg selv eller barnet, men godta at slike mekanismer er til stede i relasjonene våre.
Hold et skarpt skille mellom tanker og følelser på den ene siden – og handlinger på den andre. Barn er sårbare for forskjellsbehandling, så prøv å være så rettferdig som mulig.
Psykologen: Kjære forelder, du er ikke mislykket selv om du har et barn som strever