Etter nesten 50 år får Norge ny arvelov. Likevel er det lite som tyder på at familiefeider vil opphøre av den grunn.
Det er nemlig noe som skjer i hjernen vår når vi står i et arveoppgjør. Vi har snakket med to eksperter for å forstå hva det er.
Hvorfor krangler så mange nordmenn om arv?
Og hva er det som skjer i topplokket når vi blir besatt av det gamle arvesølvet?
Sorg kan skape en nærhet til ting
Du trodde kanskje aldri at din familie skulle havne i en arvetvist. Men plutselig hagler skjellsordene. Frontene er steile. Og relasjoner som har vært gode, surner.
– Det handler ofte om følelser, ikke ting. Det tror psykologspesialist, Annicken Martinez Aasen.
Opplever du at et familiemedlem ikke samarbeider eller blir veldig besatt av én ting? I miksen av sterke følelser er det ofte en god dose sorg over tapet.
– For noen kan ting bli et symbol på den som er gått bort, et tegn på båndet som eksisterte mellom dem, og et forsøk på å beholde den som er borte, litt lenger.
Aasen tror uforståelig adferd knyttet til ting, muligens kan være en måte å sørge på.
– Og så kan vi jo selv bli steile når vi opplever andre bli det: «Hun skal ikke få vinne over meg, slik hun alltid gjør». Eller: «Han har alltid tatt sånn for seg, men nå er det slutt på det, dette gir jeg meg ikke på».
Lurer du på hva som er nytt i arveloven? Sjekk endringene her.
Søskensjalusi
Det kan være at ett søsken har følt seg mindre sett gjennom hele livet.
– Så føler du at favorittsøskenet blir favorisert i arveoppgjøret også. Det kan være sårt, sier Aasen.
Å føle seg urettferdig behandlet skaper et sinne og et ønske om å få gjenopprettet grensen som er overtrådt.
– Kanskje går vi urimelig langt i å insistere på å få det gamle sølvtøyet, når vi egentlig trenger å føle oss sett eller respektert?
Ofte handler det om lengsel etter kjærlighet. Å føle seg viktig og prioritert, tror Aasen. Det kan være vanskelig å sette ord på. Derfor er det ikke uvanlig at mange lar irritasjonen bygge seg opp.
– Plutselig sier vi ting i affekt, eller plumper ut med altfor krasse ord fordi vi er så opprørte. Da kan mange forhold få seg en støkk, sier hun.
Forventningsavklaring
– I alle konflikter ligger det en type forventning som ikke er møtt og ting man ikke har snakket om, mener Anders Solfjeld Gjerdseth.
Han er familie- og parterapeut og har lang erfaring med konfliktfylte meglinger. I sin privatpraksis på Sandnes i Rogaland, har han flere ganger vært vitne til vonde arveoppgjør knyttet til hvem som skal arve gården.
Han anbefaler alle familier å snakke om forventninger på forhånd. Jo mer konkret man er, desto bedre. Det er viktig å ha noen føringer den dagen noen går bort for å unngå at jus blir et tolkningsspørsmål.
– Hvor gode familier er til å avklare forventninger på forhånd, kan være helt avgjørende for å forstå og løse mulig vanskelige arveoppgjør.
Ulike familiekulturer
Han opplever ofte at slike avklaringer ikke skjer. Noen ganger føres det lukkede prosesser mellom foreldre og enkeltpersoner, eller at søsken posisjonerer seg i forkant av et arveoppgjør uten den åpenheten som kreves. Det kan skyldes mangel på åpenhet og tillit i familiekulturen, forteller han.
– Hvis du ikke har fått øvd deg på å snakke om vanskelige ting i løpet av oppveksten, vil du ofte slite med å sette ord på slike ting.
Det kan gjøre at du trekker deg unna, blir taus eller snakker bak ryggen på noen. Og da vokser konfliktene.
Et arveoppgjør kan også kompliseres av at det ofte er nye familiemedlemmer, i form av inngifte eller samboere, som også har meninger og verdier fra sine egne familiekulturer. I tillegg kommer stadig oftere problemstillinger knyttet til særkullsbarn vs. felles barn.
– Så kommer lojalitetskonfliktene som følge av dette; hvem ligger din lojalitet hos av foreldre, søsken eller partner?
Han anbefaler å oppsøke en tredjepart før noen går bort. Denne tredjeparten kan hjelpe familien å snakke om de vanskelige tingene.
Fight or flight-modus
– Det er også noen biologiske aspekter ved arveoppgjør som er viktige å forstå, mener Gjerdseth.
Han forklarer: – Følelser er et signalsystem som sier noe om hva som er viktig for oss. Når vi får mange erfaringer med å ikke nå frem eller bli hørt, lagres slike erfaringer som følelser, som kan trigges senere.
Fight or flight-modusen kan ta over i hjernen når vi føler oss truet, både fysisk og emosjonelt. Dette er naturlige reaksjoner, og det aktiveres impulser som flukt, kamp eller underkastelse.
– Når vi blir trigget, mister vi tilgang på «tenkehjernen». Den er sentral for å forstå mennesker rundt oss og skape mening.
Han har erfart at mange klienter sliter med å løse problemer fordi de «er høye på følelser». Da kan en timeout være nyttig.
– Alt fra en halvtime med pause, til å legge lokk på det et par dager. Det kan også være et par måneder. Det viktigste er at alle er tilbake i rolig modus når man forsøker å forstå hverandre, mener han.
Styrk limet i familien
– Familien er samlet. Er det et godt tidspunkt å «ta praten» på?
– Vi legger bak oss et år hvor mange synes at ting har vært vanskelig. Da kan det være lurt å fokusere på å ha det godt sammen i stedet for å ta opp betente temaer, sier Gjerdseth.
Gode stunder gjør at det skapes mer tillit og «lim» i familien. Det styrker familiebåndene. Da vil det bli desto enklere å lufte vanskelige ting ved en senere anledning.
– Hvis det er noen temaer man er redd for at skal havne på bordet i et familieselskap, er det smart å avklare det på forhånd. Da kan man bestemme tid og sted for samtalen.
På den måten kan alle stille forberedt. Og man slipper å bekymre seg for at det blir dårlig stemning.
– Igjen så kommer det tilbake til å avklare forventninger.
Mange slutter aldri å blande seg inn i foreldrenes liv. Derfor er det på tide å gi slipp