Hun husker godt da det gikk opp for henne at mobilen tok over mye av hverdagen.
– Jeg merket at jeg alltid hadde mobilen med meg i hånden. Oftere og oftere begynte familien min å kommentere det, sier Randi Flesjø.
38-åringen kjente en indre uro og trang til alltid å være oppdatert på nyheter og det som skjedde i sosiale medier.
Da barna kom med kommentarer som «mamma, du trenger ikke å ha med mobilen» og «du trenger ikke å ta bilde av dette», gikk Flesjø inn for å endre vanene sine.
– Jeg slo av alle varsler og flyttet SoMe-appene så de ikke var synlige når jeg skrudde på mobilen. Jeg logget meg også helt ut av Instagram en periode. Det er den appen jeg vanligvis bruker veldig mye tid på, forteller hun.
– Være et bedre forbilde
Nå er den daglige skjermtiden til Flesjø kraftig redusert. Fra å sitte fem timer daglig på mobilen bruker hun den nå én til tre timer om dagen.
– Jeg har barn som nærmer seg tenårene, og mobil er noe som opptar dem veldig. Da tenker jeg at jeg må være et bedre forbilde.
Flesjø bruker sosiale medier mye i jobben, men det er først og fremst på fritiden hun har lært å koble av.
– Nå gjør jeg ting uten å føle behov for å dokumentere det, sier hun.
Sosiale medier i jobben
Telefonen plinger.
Mobilen til Kristina Bye varsler om hennes mobilbruk den siste uken. «15 timer og 15 minutter i snitt pr. dag», står det.
Bye legger seg alltid til lyden av en Youtube-film som kan pjatte i bakgrunnen gjennom natten. Samtidig jobber hun med sosiale medier for NRK P3. Jobben hennes er å saumfare det som skjer der ungdommen er.
Da blir det naturligvis noen timer i uken foran skjermen.
– Jeg ligger vanligvis på syv–åtte timer totalt hver dag i uken (utenom Youtube om natten). Det går stort sett i sosiale medier som Twitter, Instagram, Messenger og jobbapper, forteller hun.
Midt på natten kan hun plutselig komme på en idé eller føle behov for å ta en siste «runde» på de sosiale mediene. Det kommer også med en pris.
– Det kan være skadelig å hele tiden få opp bilder av folk som tilsynelatende har det perfekte liv. Du blir farget av det når du selv sitter på hjemmekontor på måned åtte og ikke har den samme virkeligheten. Da blir det viktig å logge av og sette ting i perspektiv, sier hun.
Lite tall på skjermbruk blant voksne
Det er godt dokumentert hvor mye skjermtid barn og ungdom har i løpet av en dag:
På ungdomstrinnet svarte 62 prosent av de spurte elevene i Ungdata-rapporten fra 2019 at de er på over tre timer daglig.
På videregående svarte 64 prosent av elevene det samme.
For voksne er ikke tallene like godt dokumentert.
I 2018 utførte Kantar en undersøkelse for Statnett. Den viste at én av fem nordmenn under 30 år bruker mobilen mellom fem og åtte timer om dagen.
– Bekymringsfullt
Da vi tok kontakt med en av Norges største influensere for å høre om deres mobilvaner, var svaret: «Jeg er faktisk så flau over mitt eget høye skjermbruk at jeg ikke vil ha noe fokus på det.»
Men hva som er for mye, er ikke så lett å si. Det viktigste er hva du bruker skjermtiden til, ikke hvor mye tid du har, mener hjerneforsker Ole Petter Hjelle.
– Det som er bekymringsfullt, er at man ser at skjermbruken er med på å redusere livskvaliteten i hverdagen for mange, sier han.
Hjerneforskeren sier at økt skjermbruk er urovekkende av særlig tre grunner:
Det påvirker søvnen vår negativt. Både ved at man prioriterer skjermen foran søvn, men også at det blå lyset fra skjermen gjør det vanskeligere å sove.
Det er en sammenheng mellom skjerm og sannsynlighet for å utvikle nedstemthet, depresjon og angst. Før sammenlignet man seg gjerne med de nærmeste. Nå kan man sammenligne seg med tusenvis av andre mennesker som viser et glansbilde av livet sitt gjennom skjermen. Spesielt unge mennesker er sårbare.
Økt mobilbruk stjeler tid fra andre ting du kunne gjort. Man ser nær sammenheng mellom tid på mobilen og fysisk aktivitet. Jo mer skjermtid du har, desto mindre fysisk aktiv er du.
Avhengighet og stoppsignaler
Men hva er det som gjør at man ikke klarer å legge fra seg mobilen? Avhengighet og manglende stoppsignaler, oppsummerer Hjelle.
– De som lager appene, har laget ikonene, fargene og lydene slik at når vi bruker disse, blir hjernen vår belønnet. Det er akkurat samme som ved rusmidler. Den moderne teknologien vi bruker, mangler også stoppsignaler. Vanlig TV har et tydelig stoppsignal etter et program. De stoppsignalene finnes ikke på Facebook. Du kan skrolle til du blir nummen, sier han.
Aktørene blir stadig flinkere til å designe innhold som gjør det vanskelig å koble av, sier Faltin Karlsen, professor ved Høyskolen Kristiania.
– Vi må også huske på at de som utvikler digitale tjenester i dag, gjør sitt ytterste for å fange folks oppmerksomhet og holde på den. De utnytter ofte våre svakeste sider, sier han.
Ikke bare negativt
Karlsen mener også at man ikke må glemme mobilens positive sider.
– Mobilen kan være et sentralt verktøy i arbeidslivet eller en viktig sosial arena og nødvendig for å komme seg greit gjennom hverdagen. For barn og unge er mobilen ofte sentralen i det sosiale livet og vanskelig å løsrive seg fra, sier han.
Randi Flesjø er også opptatt av at de digitale verktøyene gjør hverdagen mye enklere. Det er derfor ikke slik at hun ønsker å kutte ut skjermen helt.
– Hvis jeg har fri, kan jeg være nede i én times skjermbruk. Da bruker jeg mobilen kun til kart, nettbank og for å sjekke været. Jeg prøver å bruke mindre tid på sosiale medier, sier hun.