Test av hamburgere: Mer kjøtt enn mange tror

Utvalget av hamburgere og hamburgertilbehør som salsa, coleslaw og andre dressinger og sauser, øker fra år til år.

Det positive med dette er at produsentene hele tiden jobber for å få de beste produktene, både når det kommer til smak og kvalitet.

Innholdet av kjøtt øker, og andelen mettet fett og salt er lavere enn for noen år siden. Det er noe vi i bramat.no synes er positivt, ettersom det er næringsinnholdet vi vurderer i våre tester.

Det viktigste er tilbehøret

Hamburgere kan være grei mat så lenge du velger de som inneholder mye kjøtt og ikke altfor mye salt, fett og kalorier.

Det mest usunne med et typisk hamburgermåltid er ofte ikke hamburgeren i seg selv, men tilbehøret i form av pommes frites, lyst hamburgerbrød og kanskje massevis av dressing og ost. Da blir det fort mye fett og kalorier.

Velger du derimot grovt hamburgerbrød, tomatbaserte sauser, og har på grønnsaker som salat, løk, sylteagurk, tomat og kanskje også hjemmelaget guacamole, kan hamburgeren være et bra måltid – også ernæringsmessig. I hvert fall hvis du også spiser litt salat ved siden av.

Opptatt av sunn og næringsrik kost på matbordet i familien? Her er flere tester:

Test av gresk yoghurt: Fire får terningkast seks

Test av bringebærsyltetøy: Sjekk hvor mye bær syltetøyet inneholder

Test av brødmiks: Billigere, men ikke nødvendigvis sunnere enn ferdigbrød

Begrens inntaket av rødt kjøtt

Hamburgere laget av okse- eller svinekjøtt, går under kategorien «rødt kjøtt» – en type kjøtt vi ikke bør spise altfor mye av. Myndighetene anbefaler oss å begrense inntaket av rødt kjøtt til 700 gram rått/500 gram ferdig tilberedt kjøtt pr. uke.

Noen spiser langt mer enn dette, men mange spiser mindre.

Litt rødt kjøtt, enten det er i form av rene fileter av kjøtt eller hamburgere med lite fett og mye kjøtt, kan du gjerne tillate deg. Kjøtt er en veldig god kilde til jern som mange, særlig kvinner, får i seg for lite av.

Pris og merke sier lite om kvalitet

Når du kjøper hamburger vil du kanskje tro at de dyreste har best kvalitet og inneholder mest kjøtt. Da kan det være greit å vite at matvarekjedene ofte bruker samme produsent og dermed har tilnærmet det samme næringsinnholdet i dyre og billige merkevarer.

Kjøper du hamburgere hos Norgesgruppen vil du for eksempel kunne få billigere hamburgere hos Kiwi enn hos Meny, selv om hamburgerne har identisk næringsinnhold og er laget av samme produsent.

Dette er en ernæringstest, ikke en smakstest. Her kan du se hvilke hamburgere folk liker best.

Hele testen finner du hos bramat.no.

Slik har vi gjort testen

I denne testen har vi sammenlignet et utvalg hamburgere. For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene, har vi sett på innhold av mettet fett, protein, karbohydrater, salt og kjøtt i produktene. Innholdet av kjøtt og protein har trukket opp, mens innholdet av karbohydrater (dette er stort sett bare stivelse), mettet fett og salt har trukket ned.

Produktene er rangert mot hverandre. Det betyr at de sunneste får terningkast seks, og de vi vurderer som minst sunne får terningkast tre. Et produkt som får terningkast tre i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter.

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat. Opplysningene til Bramat sine tester hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker. Dette er informasjon som også er tilgjengelig for forbruker og den mest relevante informasjonen i testsammenheng.

Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen. Dette gjør vi for at vi skal få en god test og at produktene skal bli vurdert på lik linje. Dersom vi ikke har opplysninger om innholdet av alle næringsstoffer som vurderes i testen på et produkt, får ikke denne et terningkast.

Vi gjør oppmerksom at på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen. Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

Artikkelen er levert av Bramat, en uavhengig kunnskapsbedrift som driver nettstedet bramat.no og har rådgivende tjenester innen kosthold, trening og helse.