Vidunderkur på den ene siden, årsak til et alvorlig folkehelseproblem på den annen.
Regjeringen har bestemt at bruken av antibiotika skal ned med 30 prosent innen 2020. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det ennå er langt til målet. I 2016 så man en nedgang på 16 prosent fra 2012.
Når helsemyndighetene ønsker tallene ned, er det fordi det er en klar sammenheng mellom økt bruk av antibiotika og økt forekomst av multiresistente bakterier.
Det er vanskelig å behandle infeksjoner med multiresistente bakterier. Det gjør at man står overfor en utvikling hvor små infeksjoner potensielt kan bli dødelige.
Store forskjeller i landet
Befolkningens minste og eldste bruker antibiotika i størst grad. Det er godt nytt at forskrivningen av antibiotika til barn i alderen 0–4 år i samme periode ble redusert med 24 prosent.
Statistikken viser imidlertid overraskende store regionale forskjeller.
Mens det i 2016 ble utskrevet 406 resepter på antibiotika pr. 1000 barn i aldersgruppen 0 – 4 år i Nord-Trøndelag, var antallet 229 resepter pr. 1000 barn i Finnmark. Landsgjennomsnittet var 351 resepter.
Er det grunn til å tro at finnmarksbarna er så mye friskere, eller kan det si noe om vaner?
Barna gjøres hardføre
I Alta bor familien Krempig, pappa Lars, mamma Inger og barna Guro (18), Ida (14), Runa (12) og Narve (8).
TV-seere kjenner dem som Villmarksbarna. Gjennom fire sesonger på NRK har den friluftslivsglade familien utforsket naturen i både inn- og utland.
– Statistikken viser at foreldre i Finnmark er de i landet som gir barna sine minst antibiotika. Kjenner dere dere igjen?
– Vi har ikke noe prinsipp om å aldri ty til antibiotika. Hvis ungen ligger der med lungebetennelse, så får de jo det selvfølgelig. Men jeg tror faktisk ikke noen av våre har hatt behov for antibiotika, sier Lars Haukanes Krempig.
Han og kona har veldig troen på å utsette ungene for vær, vind og temperaturer, og at det gjør dem litt hardføre.
– Om det er en gjengs holdning i Finnmark, vet jeg slettes ikke, men det er min tanke rundt det. Det har ikke vært mye luftveisinfeksjoner, kanskje de har vært heldige. Vi har det heller ikke så varmt i huset, de må dra på tøfler når det er litt kjølig og soverommet er kjølig hele tiden.
Ber nordmenn droppe «for sikkerhetsskyld-holdningen»
Hvorfor det kan gjøre mer skade enn nytte de gangene du eller barnet ditt tar en antibiotikakur?
– Jeg håper den norske befolkningen bytter ut «for sikkerhetsskyld-holdningen» med en «vente og se-holdning», sier lege og forfatter Sophie Berg.
Ved siden av studiene forsket hun på antibiotikaresistens ved Folkehelseinstituttet. I folkeopplysningens navn har hun skrevet bok, Vidunderkuren – Hvorfor du bør elske og frykte antibiotika.
– Antibiotika er den mest fantastiske medisinen vi har. Den kan kurere alvorlige livstruende infeksjoner. Men det er fælt å se at denne viktige medisinen misbrukes, og gir problemer både på kort og lang sikt. Jeg unner ingen å ta dårlige valg for seg og barna sine når det gjelder antibiotika, sier hun.
Det viktige bakterielaget
Konsekvensene gjelder ikke bare for samfunn, men også enkeltindividet.
– Unødvendig antibiotikabruk fører til økt antibiotikaresistens, men kan også ha negativ virkning på helsen til den som har fått en kur de ikke trengte. Du blir ikke raskere frisk, du risikerer dårligere immunforsvar og kroniske plager og sykdommer som allergi og astma. Det er en sammenheng mellom høy antibiotikabruk og overvekt, sier Berg.
Normalfloraen er et bakterielag som dekker kroppen, og som er viktig for god helse.
– Bakterilaget trener opp immunforsvaret til barnet. For hver gang vi bruker antibiotika, dreper vi noe av normalfloraen vår.
Det er fælt å se at denne viktige medisinen misbrukes og gir problemer både på kort og lang sikt. Sophie Berg
De gangene antibiotika virker
– Det er en utbredt misforståelse at antibiotika virker mot forkjølelse og influensa. Antibiotika virker utelukkende på bakterier, men forkjølelse og influensa skyldes alltid virus. Mange opplever at de blir bedre med antibiotika ved en virusinfeksjon, men da er de blitt friske fordi det er immunforsvaret som har jobbet, sier Berg.
– Når virker antibiotika?
– Noen ganger blir vi så syke at det er verdt det. Antibiotika er en mirakelkur mot alvorlige infeksjonssykdommer som hjernehinnebetennelse og alvorlig bakteriell lungebetennelse.
Men så er det utfordringen med alle de vanlige infeksjonene som kan være forårsaket av både virus og bakterier: øre,- øye,- hals og bihulebetennelse.
– Om det er riktig å behandle disse med antibiotika, kommer blant annet an på hvor sterke plager pasienten har og hvor sannsynlig det er at infeksjonen skyldes bakterie. Dette er sykdommer som immunforsvaret til de aller fleste klarer å håndtere uten hjelp av medisiner. En antibiotikakur vil ofte bare kunne forkorte sykdomsforløpet med rundt et døgn.
– Det å bli raskere frisk kan være et argument for foreldre som er i ferd med å bruke opp alle sykt barn-dagene?
– Jeg har all forståelse for foreldre som trenger å komme tilbake på jobben. Men hvis det er snakk om en bakterieinfeksjon som ikke er så fryktelig plagsom for barnet, og man bare tar en kur for å «kjøpe seg» det døgnet? Ja, da bør man veie for og imot om det er verdt det, mener legen.
Hun trekker frem et eksempel: Barn får veldig ofte ørebetennelse, men vanligvis vil 80 prosent av dem bli kvitt smertene i løpet av to døgn.
Vil kjefte på nysere
Berg holder en knapp på smittevernet som beste løsning for å prøve å begrense infeksjoner.
– Nesten daglig i forkjølelsessesongen ser jeg mennesker som hoster i sine egne hender. Det skulle jeg ønske det var mer sosialt akseptabelt å gå bort og kjefte på. De smitter andre! I et nys og host hos en med influensa er det flere millioner virus.
– Folk bør rette innsatsen mot vask av rå mat og hendene sine. Ja, det kan virke tåpelig å ta opp det med håndvask, men det trengs fordi folk ikke gjør det ordentlig. Vi hadde ikke hatt norovirusbølger, omgangssyke, hvis folk hadde vasket seg ordentlig på hendene etter dobesøk.