I et møte i helse- og omsorgskomiteen i ettermiddag ble partene enige om det konkrete lovforslaget til endring i bioteknologiloven. Lovforslaget skal legges frem for Stortinget neste uke og har politisk flertall. Det har vært en lang politisk kamp. Nå ligger det an til å bli vedtatt en rekke endringer som påvirker hvordan vi kan lage barn i Norge.

Med de nye endringene går Norge fra å være et av de mest konservative landene i Europa, til å bli et mer liberalt land. Med hva betyr det egentlig for deg og meg?

Her er noen av de viktigste endringene som sannsynligvis kommer.

Hva blir lov?

1. Eggdonasjon blir tillatt

Eggdonasjon krever et inngrep i kroppen i motsetning til sæddonasjon.

Til tross for at sæddonasjon har vært lovlig i Norge i nesten 100 år (siden 1930), har det ikke vært tillatt med eggdonasjon – før nå. Med den nye lovendringen vil nå par kunne få egg fra andre.

Det vil være de samme reglene for begge former for donasjon, både egg- og sæddonasjon. Det betyr at donoren er anonym, men barnet har rett på å vite hvem den biologiske forelderen ved fylte 15 år.

Det ligger altså ingen kataloger på norske fertilitetsklinikker, der man kan velge donor basert på hårfarge, personlighet og høyde. Det er legen som bestemmer hvilken donor som brukes.

2. Flere kan få assistert befruktning

Det finnes to former for assistert befruktning her til lands. IUI, der kvinnen får sæd innført i skjeden, og IVF, der egget blir befruktet av sæd utenfor kroppen.

Disse metodene har frem til nå kun vært forbeholdt heterofile og lesbiske par. Men nå blir det også lov for single kvinner å få gjennomført assistert befruktning med sæddonasjon. I dag reiser mange norske single kvinner til utlandet for å gjøre dette.

3. Kan bruke sæd fra avdød ektefelle eller samboer

Lovendringen åpner også for at kvinner kan bruke sæden til sin avdøde ektefelle eller samboer i assistert befruktning. Den avdøde må ha gitt tillatelse til dette mens han var i live.

Blant annet i USA har metoden vært tillatt en stund. Ifølge New York Post hører det med til sjeldenhetene at barn kommer til verden på denne måten.

4. Flere kan fryse ned egg

De som til nå har fått tilbud om å fryse ned egg, er kvinner som skal gjennom en behandling som kan ødelegge eggene eller eggkvaliteten. Nå blir det mulig for alle friske kvinner å fryse ned egg for egen bruk i fremtiden.

I USA har dette vært lov en stund, og store selskaper som Facebook og Google tilbyr å fryse eggene til sine ansatte.

Likestilling har vært brukt som argument både for og imot dette forslaget. Noen mener det vil hjelpe unge kvinner som er i starten av sin karriere, fordi de da kan utsette å få barn. Andre mener det er et tilbakeslag for likestillingen. Kvinner kan føle et press fra både arbeidsgiver og kjæreste til å utsette familieforøkelse.

Selv med nedfryste egg kan det være vanskelig å faktisk bli gravid når man er eldre.

Hva er fortsatt ikke lov?

Surrogati vil fortsatt ikke være lov etter endringen. Surrogati betyr at en kvinne som ikke er barnets mor, bærer frem barnet.

Dette betyr i prinsippet at det etter de nye reglene kun er homofile par, single menn og kvinner som ikke kan bære frem barnet selv, som ikke kan lage barn i Norge. Alternativene for dem vil fortsatt være å bruke surrogati i utlandet eller å adoptere.

Hvorfor blir surrogati oppfattet som mer kontroversielt enn mange andre måter å få barn på?

– Jeg tror mange er imot surrogati fordi det innebærer en stor risiko for surrogatmoren. Alle graviditeter innebærer risiko for den gravide kvinnen. Når kvinnen er gravid med andres barn, kan man spørre seg om en slik risiko er akseptabel, sier Elisabeth Gråbøl-Undersrud, fungerende direktør i Bioteknologirådet.

Mange tenker på kommersiell surrogati som «salg» av kvinnekroppen, sier hun.

– Men for noen er surrogati den eneste måten de kan få barn på, som homofile menn og par der kvinnen av ulike årsaker ikke kan bære frem et barn. Å få barn er et sterkt ønske for mange. Surrogatidebatten viser at frontene kan bli steile, sier Gråbøl- Undersrud.

Hva er hovedargumentene for å tillate eggdonasjon?

– Mange mener at det er urettferdig at et par der mannen er infertil får assistert befruktning, men hvis kvinnen er infertil får de ikke samme tilbud, sier Gråbøl- Undersrud.

Historisk sett har barn alltid visst hvem som er mor, men det har vært mer usikkert hvem som er far. Dette er et av argumentene til dem som er motstandere av denne metoden, forklarer hun.

– Men i dagens debatt står likestillingsargumentet sterkt.

Skiller Norge seg fra andre land når det gjelder bioteknologi?

– Norge kan gå fra å være ett av de mest konservative landene i Europa til ett av de mest liberale dersom alle lovendringene blir vedtatt, forklarte Gråbøl-Undersrud før innstillingen ble vedtatt.

De mest radikale forslagene ligger ikke an til å bli vedtatt i denne runden.

Norge har vært et annerledesland som har forbud mot flere teknologier, som er lovlig i blant annet Sverige og Danmark.

Endringene i det norske lovverket vil nå gjøre landene likere, selv om det fremdeles vil være forskjeller. I Danmark kan man for eksempel få vite hva kjønnet er, før abortgrensen er nådd.

Har du tips til denne saken eller innspill om assistert befruktning eller surrogati? Ta kontakt med journalist Marthe Øvergård.