Test av skivet ost: Stor forskjell på fettinnholdet i disse

Som andre meieriprodukter, er ost en av våre viktigste kilder til kalsium. Meieriprodukter er også en viktig kilde til jod, som en del av oss får for lite av.

For å dekke behovet for kalsium og jod, anbefales det å innta tre enheter med meieriprodukter pr. dag. En enhet kan enten være et glass melk, en yoghurt/skyr, eller en brødskive eller et knekkebrød med ost på.

Dette er en ernæringstest, ikke en smakstest. Her kan du se hvilken skivet ost folk liker best.

Opptatt av sunn og næringsrik kost på matbordet i familien? Her er flere tester:

Test av havregrøt: Stor forskjell på sukkerinnholdet

Test av yoghurt og skyr med korn – hvilken type er sunnest?

Test av frokostblandinger

Hvordan får jeg nok jod?

Tåles av de fleste med laktoseintoleranse

Noen unngår ost fordi de reagerer på melkesukker. Det ikke alle vet, er at gulost inneholder minimalt med melkesukker, og tåles derfor av de fleste med laktoseintoleranse.

Brunost derimot, inneholder mye melkesukker, men også mye jod. Andre næringsstoffer vi finner i ost, er vitamin A, vitamin B2, vitamin B12, sink, fosfor og protein.

I denne testen har vi sammenlignet næringsinnholdet i skivet ost (ikke brunost) som er å få kjøpt i de største matvarekjedene.

Forskjellen på mager og helfet ost

Helfet gulost inneholder rundt 27 prosent fett, hvorav to tredjedeler er mettet og resten enumettet og flerumettet fett. Noen guloster inneholder litt mer eller litt mindre fett enn de helfete, mens magre hvitoster har et fettinnhold på rundt 17 prosent.

Gräddoster og enkelte andre fyldige oster er feitere enn helfet gulost med over 30 prosent fett. I denne testen finner du ost som inneholder alt fra 10 til 38 % fett.

Bramat tester yoghurt og skyr med korn

VIKTIGE MINERALER: Ost er en viktig kilde til både kalsium og jod. Denne ernæringstesten viser imidlertid at fettinnholdet varierer i stor grad. **Foto:** Shawn Hempel / Shutterstock

Melkefett er konfliktfylt

Nyere studier viser noe motstridende resultater når det gjelder inntaket av melkeprodukter og kolesterol. Noen vil gå så langt som å si at melkefettet ikke er kolesteroløkende.

Andre er forsiktige i kostrådene sine og fremholder fremdeles at melkefettet er kolesteroløkende og kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Andre igjen fremhever melkefettet som noe som er ekstra sunt.

Melkefettet er svært sammensatt og inneholder mange forskjellige fettsyrer med ulik lengde. Eksempelvis inneholder melkefettet den samme enumettede fettsyren som olivenolje, nemlig oljesyre; en kolesterolsenkende fettsyre.

Offisielle kostråd

Mettet fett er blitt satt i sammenheng med økt kolesterol. Det mettede fettet i melk domineres av palmitin-, stearin- og myristinsyre.

Per i dag, lyder de offisielle kostrådene at vi bør bytte ut mettet fett med umettet, fordi dette vil redusere vår risiko for å få hjerte- og karsykdom. Selv om det pågår mye forskning når det kommer til fettets innvirkning på helsen, velger vi å ta hensyn de offisielle kostrådene i denne testen.

Slik har vi gjort testen

I denne testen har vi sammenlignet innholdet av mettet fett, protein, salt og kalsium i skivet ost.

Høyt innhold av salt og mettet fett har trukket ned, mens høyt innhold av protein og kalsium har trukket opp.

Produkter som ikke har deklarert kaliuminnholdet har fått samme score som produkter med lavest kalsiuminnhold.

Vi skulle gjerne også hatt med innholdet av jod i denne vurderingen, men innholdet av jod står bare på et lite utvalg av ostene.

Smak er ikke en faktor i testen, men du kan stemme på den du liker best her.

Produktene er rangert opp mot hverandre hverandre. Det betyr at det sunneste får terningkast seks. Vi har ikke gitt lavere terningkast enn terningkast tre, ettersom ingen av ostene i denne testen kan sies å være direkte usunne.

Et produkt som får terningkast seks i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter. Det er heller ikke slik at et produkt som får terningkast tre er direkte dårlig, bare at det har dårligere total poengsum enn de som får høyere terningkast.

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat. Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker. Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen. Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

Hele testen finner du hos bramat.no.

Her er flere relevante tester:

Test av leverpostei

Test av 19 grovbrød

Artikkelen er levert av Bramat, en uavhengig kunnskapsbedrift som driver nettstedet bramat.no og har rådgivende tjenester innen kosthold, trening og helse.