Test av wienerpølser: Stor forskjell på kaloriinnholdet

Hvis du bare spiser pølser en gang iblant, er det ikke så nøye hvilken type du velger. Spiser du derimot pølser til middag jevnlig, kan det være lurt for både barn og voksne å velge de sunneste variantene.

Om et pølsemåltid kan sies å være sunt eller ikke avhenger også av hvor mange pølser du spiser av gangen, og hva du spiser sammen med pølsene.

Kjøtt og kreftrisiko, hva sier forskningen?

Fett og salt i farsemat

Rene fileter av kjøtt er helt klart sunnere enn farseprodukter som pølser, kjøttkaker og kjøttdeig. Jo mer kjøttet er spedd ut, desto dårligere sammensatt blir det. Farseprodukter inneholder derfor mer stivelse og mindre protein, jern og vitaminer enn rent kjøtt.

Innholdet av kalorier og fett kan også være høyere. Stivelse og flesk er to av ingrediensene som forringer den ernæringsmessige kvaliteten på pølser.

Byttes kjøttinnholdet ut med grønnsaker, slik som i en av typene i denne testen, vil dette gjøre pølsen sunnere fordi de fleste av oss med fordel kan spise mer grønnsaker.

Dette er en ernæringstest, ikke en smakstest. Her kan du se hvilke wienerpølser folk liker best.

Pølse med god samvittighet

Pølser til middag trenger ikke være så usunt, så lenge du samtidig spiser grønnsaker ved siden av, for eksempel oppkuttede grønnsaker. Det er også forskjell på hvor mange pølser du spiser, og hvor ofte det er pølser til middag.

Noen pølser en gang iblant er helt greit. Litt rå løk til pølse med lompe gjør det hele litt sunnere. Velger du vinneren av denne testen som inneholder så mye som 90 % kjøtt, kan du spise pølse med god samvittighet.

Opptatt av sunn og næringsrik kost på matbordet i familien? Her er flere tester:

Test av grillpølser: Nesten dobbelt så mye kjøtt i vinnerne

Test av lomper: Store forskjeller på sukkerinnholdet

Test av fullkornspasta: Dobbelt så mye fullkorn i vinnerne

Slik har vi gjort testen

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av wienerpølsene i denne testen, har vi sett på hvor mye kalorier, karbohydrater, protein, fett, salt og andel kjøtt de inneholder pr. 100 g (pølsene er omtrent like store).

Mye kjøtt og protein har trukket opp, mens mye kalorier, karbohydrater, fett og salt har trukket ned. Vi har latt andel kjøtt, salt og mettet fett telle mest. Vi har ikke tatt hensyn til om kjøttet i pølsene er maskinelt utbeinet kjøtt (MUK) eller ikke, ettersom dette tilnærmet likt næringsinnhold som annet kjøtt.

Ettersom det er en av pølsetypene i denne testen som inneholder grønnsaker, har vi valgt å legge sammen innholdet av kjøtt og grønnsaker, og sammenligne dette med andelen kjøtt i de andre pølsene. Vi har også gitt plusspoeng for grønnsaksinnhold.

Smak er ikke en faktor i testen. Du kan derimot stemme på hvilken du synes smaker best her.

I testen er produktene rangert fra terningkast to til seks. Produktene er sammenlignet med hverandre. Det betyr at de sunneste får terningkast seks og de minst sunne får terningkast to. Vi har valgt å ikke gi dårligere terningkast enn to, ettersom ingen av pølsene kan sies å være så usunne. Et produkt som får terningkast seks i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter og matvarer.

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat. Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker.

Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom at på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen. Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

Hele testen finner du hos bramat.no.

Artikkelen er levert av Bramat, en uavhengig kunnskapsbedrift som driver nettstedet bramat.no og har rådgivende tjenester innen kosthold, trening og helse.