Tidligere denne uken skrev vi om Veronica Berg som ble overrasket da hun mottok et kredittkort med grense på 11.000 kroner, etter å ha kjøpt en vaskemaskin på delbetaling.
Åsunn Lyngedal, som sitter i finanskomiteen på Stortinget for Ap, mener at dagens retningslinjer ikke holder.
– De som allerede har en dårlig økonomi, kan havne i en tragedie hvis de mottar et lån med høyere grense enn det de ber om, sier hun.
Vil ha forskrift
Lyngedal mener at måten noen av forbruksbankene opererer på, ikke er riktig. Å sende ut noe man ikke vil ha, er super-aggressiv markedsføring, hevder hun.
– Hun må jo aktivt si nei når hun får kortet. Dette må være i strid med både kravet om forsvarlig kredittvurdering og markedsføring av forbrukslån. Det er ikke greit å kaste kreditt etter folk, sier Lyngedal.
Da Veronica Berg bestilte vaskemaskinen til 5000 kroner, opprettet hun samtidig en handlekonto tilknyttet et kort. Hun ble på forhånd informert om kredittkortet fra Santander, som kom i posten en uke senere.
– Det kan ikke være en forsvarlig kredittvurdering bak å gi en student 6000 kroner hun ikke har bedt om, mener Lyngedal.
I tillegg mener hun at hvis dette ikke er ulovlig markedsføring, så må det forbys.
– Banken kan ikke vite om hun har andre forbrukslån. Vi har enda ikke fått et register for forbrukslån, og det vet banken, sier hun.
Lyngedal sier bankene må bli forpliktet til å kredittvurdere alle de skal låne til.
– Arbeiderpartiet mener at dette må bli en forskrift. Jeg er glad for at finansministeren nå ser ut til å støtte dette.
Hun mener at dersom bankene bryter forskriftene, må vi bøtelegge dem. I verste fall å ta fra banken konsesjonen.
– Vi må håndheve reglene vi lager, sier hun.
Forbrukertilsynet: Stor sjekk av 40 banker – mener 15 brøt loven
Antall forbrukslån øker
Flere av medlemmene i finanskomiteen på Stortinget reagerer på kredittsaken. Deriblant Aleksander Stokkebø fra Høyre.
– I Veronicas tilfelle får man det dobbelte av hva man egentlig har bedt om.
Han mener bankene ikke må prakke på kundene større lån enn nødvendig.
– De må ikke lede folk til å ta opp større forbrukslån enn det de ønsker, og lede folk inn i uføret, sier Stokkebø.
Han mener at Veronica Berg setter søkelyset på et voksende problem.
– Antall forbrukslån øker, forklarer han.
Han forteller at det i fjor var en dobling i antall misligholdte forbrukslån, bare i Oslo alene.
– Fremover er det derfor viktig at vi sørger for at færrest mulig tar opp forbrukslån, sier han.
11. juni behandlet Stortinget finansmarkedsmeldingen. De vedtok da nye tiltak for å begrense forbrukslån. I forbindelse med de nye tiltakene, så har finanskomiteen stort sett vært enige i beslutningene.
1. juli trer flere nye lover i kraft – dette betyr endringene for deg
Bankene må ta ansvar
Stokkebø sier at de vil få bort den aggressive markedsføringen av forbrukslån. Tiltak ble innført i fjor, men ikke alle bankene fulgte de nye restriksjonene.
– Det er ikke lov å reklamere for at forbrukslån er raskt og enkelt. Kunden skal ikke bli villedet, påpeker han.
Et annet allerede innført tiltak, er at kredittkortregningen skal være tydelig for kunden.
– Regningen skal vise alt hva kunden skylder. Slik kan kunden få fullstendig oversikt over utestående kreditt, totalt sett, forklarer han.
Stokkebø forteller at de også er i gang med gjeldsregistre. Stokkebø sier at de må se an virkningen av endringene de har gjort.
– Dersom forbrukslånene fortsetter å øke i omfang, må vi vurdere å stramme inn enda mer, sier han.
Meglertopp frykter at økte boligpriser fører til økt bruk av forbrukslån
Rentetak splitter komiteen
– Det eneste punktet hvor det har vært politisk uenighet, går på om det bør settes tak på rentene, sier Åsunn Lyngedal.
Høyre sa nei til maks-rente på forbrukslån. Ap sa seg villige til å utrede rentetak, for å se om det virker. Hun mener imidlertid at rentetak ikke bare er positivt.
– Det er vanskelig for oss å sikre at et rentetak ikke blir et gulv, hvis bankene tar inn «tapet» på dem som før hadde den laveste renten. Hvis det innføres, differensierer ikke bankene lenger mellom gode og dårlige kunder, forklarer hun.
I dag er renten på forbrukslån 13–14 prosent i snitt, og et rentetak vil trolig ligge betydelig over det, mener Lyngedal.
– Det er ikke sikkert at det er et så bra tiltak. Det viktigste er å få til en forsvarlig kredittvurdering.
Deler politikernes uro
– Å hjelpe en alenemor slik at hun får kjøpt en nødvendig vaskemaskin på avbetaling, er ikke å kaste penger etter folk. Det er å bidra med en løsning på et hverdagsproblem, sier direktør for salgsfinansiering i Santander i Norge, Arne Brevik.
Han sier at de deler politikernes uro for at enkelte banker driver aggressiv pushing av forbrukslån.
– Men da snakker vi om helt andre produkter og dimensjoner.
Brevik forklarer at handlekonto basert på kredittkort har vært på markedet i mange tiår. Han mener det er et produkt som er nyttig for folk som har behov for å nedbetale et kjøp over tid.
– Kunder som søker om handlekonto ønsker generelt større handlingsrom enn det enkelte kjøpet. Kredittrammen settes derfor som standard litt høyere enn kjøpsbeløpet. Selvfølgelig alltid med basis i en grundig individuell kredittvurdering, forteller Brevik.
Han sier at dersom kunden ønsker lavere kredittramme enn det som er tildelt, så kan det ordnes raskt med en telefon til banken. At avbetalingen gis gjennom et kredittkort, opplyses det om i flere ledd i søknadsprosessen, ifølge Brevik.
– Vi informerer om betingelsene både før søknaden og i avtalen som kunden signerer. I dette tilfellet viser kundens reaksjon at informasjonen tydeligvis ikke har vært klar nok, sier han.
Brevik sier at de vil gå gjennom hvordan informasjonen om handlekonto formidles ved netthandel, for å se på om den kan gjøres enda tydeligere.
Lov med ekstra kreditt
– Vi forstår godt at folk kan reagere på at de får en større kredittramme enn de trenger, men det er ikke ulovlig, sier Martin Skaug Halsos fra Forbrukerrådet.
Dersom man får en høyere kredittramme, kan man ta kontakt med kredittyter og be om å få det senket, forklarer han.
– Den som gir deg kreditt skal sjekke økonomien din ut ifra opplysninger du gir om deg selv, og nødvendig fra relevante databaser. Det skal skje på nytt om beløpet endres.
Han forteller at den som gir kreditt også har en frarådingsplikt.
– Dersom banken mener at du ikke har råd til et lån, er de pliktet til å fraråde deg. Hvis de lar være, kan du slippe å betale.