Det sikreste sommertegnet i Norge er reklame for grillmat. Det nest sikreste tegnet er at det dukker opp tips om hvordan vi kan oppnå «sommerkroppen». For noen kan det sikkert være inspirerende. For mange av mange av ungdommene som jeg møter, vekker det primært angst og skam.

Ungdomspsykolog Lars Halse Kneppe. Foto: Anna-Julia Granberg

Følsomt tema

Jeg blir alltid litt lei meg på denne tiden av året, når det går opp for meg hvor mange som gruer seg til sommeren fordi de hater de perfekte kroppene sine. I år er det ekstra ille. Det har vært en tøff vår for mange. Kanskje særlig for dem som strever med mat og kropp. Uten mulighet til å trene. Og med all mulig tid til å tenke og sjekke seg selv i speilet.

Som forelder er det vanskelig å snakke om kropp og mat. Ungdommene selv hater det. Det er et følsomt tema, som vi kanskje vegrer oss litt for å gå inn på. Det føles for sårt og personlig. Derfor lurer mange foreldre på hvordan de litt forsiktig kan bevege seg inn på temaet.

Det finnes ikke noe enkelt svar. Men et godt sted å starte er at du først slutter med å snakke ned din egen kropp.

Usikkerhet og utilfredshet

Ungdomstiden har alltid vært forbundet med usikkerhet og utilfredshet med egen kropp. Det er da mange blir oppmerksom på egen kropp som et objekt . De begynner å vurdere og sammenligne den med andre. Jeg hører ofte at det er sånn hatet mot egen kropp starter.

En historie som går igjen, er at mange først blir bevisste sin egen kropp når de hører andre omtale sin egen kropp med kritiske bemerkninger. De hører oss voksne si at vi er misfornøyd med rumpa eller magen vår. Først da begynner de å tenke over hvordan deres egen rumpe ser ut.

Med andre ord blir de kjent med egen kropp gjennom vår misnøye med egen kropp.

Vekker ubehag

Dermed preges deres kroppsbilde langt mer av de stygge tingene vi sier til oss selv, enn de flotte tingene vi sier til dem. Og for mange føles det bare feil når vi gir dem komplimenter. Det føles falskt. Noe vi sier for å trøste.

Hvorfor skal de tro på oss når vi sier til dem at vi synes de er perfekte? De hører jo hvor kritiske vi er til vår egen kropp? Det er med dette kritiske blikket de lærer å se sin egen kropp. Med våre ord lærer de seg å omtale kroppen sin.

Mange av ungdommene jeg møter forteller at det beste for dem er om det ikke snakkes om utseende i det hele tatt. Det er bedre med stillhet enn komplimenter. Komplimentene vekker bare ubehag, minner dem på at andre legger merke til dem.

Ofte skulle de bare ønske at de kunne ha vært usynlige.

Ikke snakk ned egen kropp!

Komplimenter virker også mot sin hensikt, fordi det automatisk vekker motargumenter. Det kan bli til starten på en diskusjon som enten eskalerer inne i hodet på ungdommen, eller utspiller seg mellom dere. I tillegg er det viktig å være bevisst på at de kan ha andre idealer enn oss. Våre komplimenter om «å se godt ut» kan vekke en følelse av å ha lagt på seg.

For oss voksne er det nærmest uforståelig at unge kan være misfornøyde med en kropp vi selv har vokst fra, eller vokst oss ut, av for mange år siden. Husk da at de ikke ser det vi ser. Ingen ser seg selv i speilet. I stedet ser vi den vi er redd for at andre skal se oss som. Og for mange ungdommer kan det være et skremmende syn. Særlig når sommeren nærmer seg.

Derfor er det særlig viktig at vi i disse dager er ekstra oppmerksomme på hvordan vi snakker om kropp. Også når det gjelder vår egen kropp. Dette er ikke tiden å snakke ned egen kropp. Praten smitter.

Det var ikke ungdommene selv som først fant opp jakten på «sommerkroppen». Det var det vi voksne som gjorde.