13 tall som beskriver den norske julefeiringen

Her er et lite utvalg statistikk og undersøkelser som forklarer den norske julefeiringen.

1. Så mye penger bruker vi på hele julefeiringen

I år skal nordmenn handle for rundt 10.700 kroner hver i løpet av julen, viser prognoser fra Hovedorganisasjonen Virke. Totalt blir det 56,3 milliarder kroner. Tallene deres fra 2016 viser at omsetningen i desember er hele 30 prosent høyere enn gjennomsnittet for resten av året.

Det stemmer godt med tallene som fremkommer i en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av DNB:

Ifølge DNBs undersøkelse står gaveposten for over halve forbruket, og fire av ti svarer at de ender opp med å kjøpe dyrere gaver enn planlagt.

Det er i Hedmark/Oppland og Nord-Norge at folk har planlagt å bruke mest penger på å glede andre:

Kilde: Respons Analyse for DNB

2. Så mye handler vi mat og drikke for

Nordmenn handler i snitt mat, drikkevarer og andre dagligvarer for 4460 kroner hver i desember. Det er 20 prosent mer enn i en vanlig måned, ifølge Hovedorganisasjonen Virke.

Tilsammen vil nordmenn handle for 23,4 milliarder kroner i julemåneden. Det er imidlertid ikke bare i dagligvarebutikkene vi legger fra oss penger; også vinmonopolet, taxfree, kiosker, bensinstasjoner, helsekostbutikker og forretninger for frukt, grønt, fisk og godterier nyter godt av handlefesten.

Vinmonopolet kan melde om dobbelt så stort salgt i desember som en vanlig måned. I fjor solgte Vinmonopolet 81,3 millioner vareliter totalt; 11,1 millioner av disse ble solgt i desember.

Siden lille julaften i år er på en lørdag, kan nordmenn handle sprit, øl og vin til og med dagen før dagen.

– Faktisk kan uke 51 i år bli tidenes største uke på Vinmonopolet noensinne. Da skal vi selge opp mot 1,2 millioner liter bare denne dagen. Salget en vanlig uke ligger på ca. 1,4 millioner liter på landsbasis, forklarer kommunikasjonssjef Jens Nordahl.

3. Dette er alkoholen vi foretrekker

Den overordnede trenden viser at salget dreier i retning av såkalt «lette og lyse» kategorier som hvitvin, musserende, rosévin, øl, sider og alkoholfritt, mens «tunge og mørke» kategorier som rødvin, sterkvin og brennevin generelt har nedgang.

Likevel:

– Rødvin er den klart største kategorien året gjennom, det selges også mest rødvin til jul, konstaterer Nordahl.

Ernæringstest av røkt laks og ørret: Stor forskjell på saltinnholdet

Ernæringstest av julepølser: Stor forskjell på kjøtt- og fettinnhold

4. Dette spiser vi på julekvelden

Ribbe er å finne på middagsbordet til flertallet av nordmenn, ifølge en undersøkelse utført av Ipsos MMI for Matprat i 2013. Mens 54 prosent svarte at de spiser ribbe på julaften, var det 33 prosent som foretrakk pinnekjøtt.

Kilde: Ipsos MMI for Matprat

Hele åtte av ti nordmenn spiser julegrøt i løpet av desember, viser en undersøkelse Opplysningskontoret for Meieriprodukter har gjort. 25 prosent spiser grøten på selveste julaften. Her er det imidlertid regionale forskjeller: Mens 41 prosent av vestlendingene spiser risgrøt på julaften, er det kun 18 prosent av nordlendingene som gjør det samme.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at klementinene har passert appelsinene i importvolum. I oktober og november i fjor ble det importert nesten 9560 tonn klementiner mot like over 2650 tonn appelsiner.

Ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt spiser vi i snitt fem kilo klementiner hver de åtte ukene frem mot jul.

5. Disse tar ansvar for julemiddagen

Den typiske norske julekokken er en kvinne i førtiårene, viser forskning Forbruksforskningsinstituttet SIFO har gjort. 67 prosent svarer nemlig at det er kvinnen i huset som har laget den siste julemiddagen.

Forskningen viser imidlertid at menn er mer aktive på kjøkkenet i julen enn ellers i året – men de gjør ikke hva som helst; Ut fra dybdeintervjuer kommer det frem at det stort sett er hovedingrediensen i julemåltidet mennene konsentrerer seg om, som for eksempel grisen, sauen, kalkunen eller torsken.

Kvinnene står stort sett for de andre forberedelsene til julemåltidene, slik som sølvpuss, stryking og dekking av bord.

6. Disse julekakene foretrekker vi

Enten du har bakt syv slag eller ikke - nordmenn går sjelden gjennom høytiden uten å spise julekaker.

I en undersøkelse Opplysningskontoret for Meieriprodukter har gjort, svarer 11 prosent at krumkaker er favoritten. Særlig eldre kvinner foretrekker denne sorten.

Pepperkaker følger etter med ti prosent av oppslutningen, og er en klar vinner hos de yngste.

Mens kvinner liker krumkake og kransekake best, spiser menn helst pepperkaker og kokosmakroner.

Nordmenns topp fem-liste:

1. Krumkaker (11 prosent)

2. Pepperkaker (10 prosent)

3. Kransekake (9 prosent)

4. Smultringer (6 prosent)

5. Delfiakake (5 prosent)

Kilde: Opplysningskontoret for Meieriprodukter

7. Her feirer vi julen

Én av fire nordmenn reiser bort i julen, viser en undersøkelse Kantar TNS gjorde på oppdrag for NHO Reiseliv i fjor.

Av dem som drar på juleferie, skal syv av ti reise i Norge. Av disse skal 39 prosent tilbringe hele eller deler av høytiden på privat hytte.

Familien Johnsen er blant dem som pakker kofferten og reiser til utlandet i julen.

8. Så mange går i kirken på julaften

553.283 nordmenn var i kirken på julaften i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en nedgang på over 9000 fra året før.

De siste ti årene har det vært en jevn nedgang i antall deltagere på julegudstjenester i Den norske kirke. I toppåret 2006 var i underkant av 627.000 nordmenn på kirkebesøk på julaften.

9. Dette ser vi på TV

Å se NRK-programmet «Kvelden før kvelden» på lille julaften er blitt tradisjon for mange nordmenn. I fjor samlet 1,4 millioner seg foran TV-skjermene for å se programmet som også i år ledes av Ingrid Gjessing Linhave og Haddy N'jie.

Ifølge statskanalen fulgte nærmere 1,8 millioner sendingen da «Grevinnen og hovmesteren» ble vist.

Teknologimagasinets julegavetips: Her er julegaven som lærer kidsa koding med sjarm

10. Dette ønsker vi oss til jul

Flesteparten av nordmenn ønsker seg reiser, opplevelser, penger og gavekort til jul, viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort på oppdrag fra Stiftelsen Elektronikkbransjen. Forbrukerelektronikk og sportsutstyr havner også høyt på nordmenns ønskeliste.

Kilde: Respons Analyse for Stiftelsen Elektronikkbransjen

11. ... Og dette får vi i julegave

Mye tyder på at flere vil få det de ønsker seg: Tall fra reiseaktøren TUI viser nemlig at det vil ligge feriegaver for nærmere en halv million kroner under juletreet i år.

Sannsynligheten er dessuten stor for at mange vil åpne pakker med hodetelefoner, mobilhøytalere, mobiltelefon, jakker eller ull- og superundertøy, viser søkestatistikk fra prissammenligningstjenesten, Prisjakt.no.

Også smartklokker og DAB-radioer er høyt oppe på listene i år, skriver de i en pressemelding.

Fire av ti bruker mer penger enn planlagt i julen

12. Så mye penger bruker vi på gaver

Vi beregner å bruke 5717 kroner hver på julegaver i år, viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort for DNB. Det er egne barn og ektefelle/samboer som får den dyreste gaven:

Kilde: Respons Analyse for DNB

I den årlige julehandelsundersøkelsen Kantar TNS har utført for Nets, fremkommer det at kvinnene forventer å kjøpe 14 julegaver, mens menn er planlegger innkjøp av ni gaver.

Her er tingene du må passe på når du kjøper julegaver.

Eks-paret har barn både sammen og hver for seg. Det hindrer dem ikke i å feire jul sammen.

Feire jul uten barna? Slik kommer du deg gjennom høytiden

13. Så mange gruer seg til jul

Mer enn hver tiende nordmann gruer seg til julen eller førjulstiden, viser UNICEF Feriesentralens juleundersøkelse. Dette tilsvarer 528.000 nordmenn.

Her er flere funn:

• Nesten én av ti sier de i liten grad føler de klarer å gi barna sine den julen de fortjener.

• Hver fjerde nordmann kjenner noen som opplever utenforskap eller ensomhet i julen.

• Én av fem svarer at de opplever det er vanskelig å møte de kravene og forventningene som samfunnet skaper til julen.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.