Det gule ikonet lyste opp skjermen igjen.

Da han tok opp mobilen, kom det et nytt varsel. Etterfulgt av et til.

Det var bare noen minutter siden han hadde oppdatert «storyen» sin på Snapchat. Reaksjonene fra hans nærmeste venner tikket inn umiddelbart.

Det trengte ikke å være en særlig bemerkelsesverdig oppdatering. Et bilde av en skoleoppgave eller en selfie med et hysterisk filter kunne være nok.

Responsen ga en ekstatisk følelse. Det ble en rus.

– Jeg ble rett og slett stimulert av responsen. Det å se at noen faktisk likte det jeg la ut, gjorde at jeg følte for å legge ut noe, hele tiden, sier Luqman Wadood.

Mye skjermtid i løpet av en dag er blitt svært vanlig for de fleste nordmenn. Foto: Pål Christensen

Appen tok over livet

Snapchat var hans faste følgesvenn i fem år. Han hadde 900.000 i «snapscore». En prestasjon som kan være nok til å høste lovord i skolegården. Men det kom med en pris.

Den konstante trangen til å dele det han gjorde til enhver tid, gikk utover koselige guttekvelder, rappet tid fra familien og distraherte studiene.

– Det er flaut å si, men jeg klarte meg ikke uten den deilige følelsen av bekreftelse på Snapchat, som tydeligvis var så mye mer tilfredsstillende enn det virkelige liv. Jeg var rett og slett avhengig, forteller Wadood.

I dag er han 19 år. Nylig gjorde han det han beskriver som «det utenkelige». Wadood kvittet seg med Snapchat. Ikke kun appen, men selve kontoen. Da var det ingen vei tilbake.

Valget tok han blant annet etter å ha sett den populære Netflix-dokumentaren The Social Dilemma. Filmen viser hvordan utviklerne programmerer apper for å gjøre dem avhengighetsskapende.

– Bygget for å være uimotståelig

Nylig skrev vi om Randi Flesjø som også merket at mobilen tok over mye av hverdagen. Da 38-åringen oppdaget at barna kom med kommentarer som «mamma, du trenger ikke å ha med mobilen», gikk hun inn for å endre vanene sine. Det er ofte lettere sagt enn gjort.

– Appene vi bruker på telefonene våre er bygget for å være uimotståelige, forteller Adam Alter.

Han er professor ved New York University. Alter har også skrevet boken The Rise of Addictive Technology and the Business of Keeping Us Hooked.

– Utviklerne legger inn feller i produktene sine for å gjøre det vanskelig for oss å slutte å bruke appene når vi først begynner. Belønninger i form av likes, retweets, delinger og kommentarer er veldig tiltrekkende for oss.

Det kan også være å fullføre et spill, gå et visst antall skritt eller lese og arkivere hver e-post.

– De er designet for å kunne vare i det uendelige. Du kan skrolle for alltid, sier han.

Mobilen er navlestrengen til verden

Det samme mener Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole. Han har forsket på årsakene til ekstrem mobilbruk.

– Mobilene har utviklet seg fra å være et rent nytteverktøy, til å omtrent bli navlestrengen til verden for folk flest, sier professoren.

Han peker på flere årsaker til at mobilen kan bli en avhengighet:

  • Frykten for å falle utenfor den sosiale «loopen» gjør at man hele tiden er på. Man føler et behov for å være oppdatert på det siste for ikke å falle utenfor.

  • Mobilen trigger belønningssystemet til hjernen. Nye varsler på telefonen utløser dopamin, som er stoffet som gjør at man får lyst på mer, mer og mer.

  • Mobilen blir ofte brukt for å unngå pinlige situasjoner. Står man for eksempel i heisen, tar man frem mobilen. Det er for å vise at man er opptatt og for å slippe å forholde seg til andre mennesker. Med andre ord: Mobilen gjør at du unngår sosial kontakt.

– Gledene med smarttelefonene er mye større enn skyggesidene, men skyggesidene vokser. Og det er dét som er poenget, sier Andreassen.

Høy skjermbruk blant nordmenn

Alter og Andreassen mener «avhengighet»-begrepet defineres ut fra om vi bruker mobilen på kort sikt til tross for at man erkjenner at det skader oss på lang sikt.

Det kan være ved å skade sosiale forhold, oppmuntre til å bruke mer penger enn man burde, utsette oss for mobbing eller ensomhet, setter oss i fysisk fare når vi kjører eller fordi vi sitter i mange timer om dagen i stedet for å bevege kroppen.

– Etter denne definisjonen bruker de fleste av oss telefonene mer enn vi burde – i gjennomsnitt fire eller flere timer pr. dag, sier Alter.

I 2018 utførte Kantar en undersøkelse for Statnett. Den viste at én av fem nordmenn under 30 år bruker mobilen mellom fem og åtte timer om dagen. Ungdata-rapporten fra 2019 konkluderte med at over 60 prosent av norske ungdomsskole- og videregåendeelever bruker den minst tre timer daglig.

Fikk abstinenser

– De første ukene etter at jeg slettet Snapchat, kjente jeg på en stor, brennende tomhet. Det kjentes som om jeg hadde låst meg selv ute fra ungdomsverdenen og gikk glipp av mye interessant. «Begikk jeg sosialt selvmord ved å slette Snapchat», spurte jeg meg selv, sier Wadood.

Det tok ikke lang tid før han kjente på abstinenser, men de avtok gradvis. Likevel kan han kjenne på følelsen av ikke å være oppdatert på det siste. Alle vennene hans bruker Snapchat. Ofte er det der de snakker sammen.

Men han merker nå hvordan han får fylt dagene med mer meningsfulle ting. Studiene går bedre, og når han er med venner, føler han seg mer til stede.

Luqman Wadood studerer rettsvitenskap i Stavanger. Foto: Pål Christensen

– Fikk livet mitt tilbake

– Hvis jeg, en 19-åring kan bli så hekta på Snapchat, hva med de små barna som bruker appen? Jeg pleide å åpne appen omtrent hvert 20. minutt for å sjekke hva andre hadde sendt til meg og lagt ut, og for selv å legge ut ting. Det sier litt om hvor avhengighetsskapende appen kan være.

Wadood tar en pause, før han legger til:

– Jeg fikk livet mitt tilbake, føler jeg.

Samtidig mener han at det fint går an å bruke Snapchat uten å bli avhengig.

– Det ligger en del egen skyld i avhengigheten min. Jeg kunne ha hatt litt mer selvkontroll og ikke latt meg bli slukt inn i vanen av å konstant måtte oppdatere venner, sier han.

Vi har vært i kontakt med Snapchat for å høre hvordan deres algoritmer er utviklet. De ønsket ikke å gi en kommentar.