Det er lørdag kveld, og familien er samlet foran TV-en for å se James Camerons Avatar. Så ringer telefonen. Ikke bare én, men tre ganger på rappen. Anropene er fra to ulike numre i Kosovo.

Jeg kjenner rett nok noen fra Kosovo. Heldigvis kjenner jeg også svindlerlusa på gangen. Mitt mobilnummer er åpenbart blitt offer for et såkalt wangiri-angrep.

Svindlernes mål er at jeg og flest mulig andre skal gi etter for nysgjerrigheten og ringe tilbake. Da begynner taksameteret å gå, og svindlerne kan le hele veien til banken.

Registrerer mange svindelforsøk

Wangiri, det japanske uttrykket for «ett ring og kutt», er en velkjent svindelform som går i sykluser.

Telenor bekrefter at over 200.000 mobilbrukere i Norge er blitt forsøkt oppringt fra Kosovo-numre i løpet av de siste dagene. Bare kort tid etter et større wangiri-angrep hvor svindlerne misbrukte nordkoreanske telefonnumre.

– Vi registrerer mange forsøk på wangiri-svindel om dagen, og vi mistenker at det er de samme kriminelle som står bak, forklarer Thorbjørn Busch, som er spesialrådgiver i Telenors sikkerhetsavdeling.

Han forteller at de to siste angrepene med numre fra Nord-Korea og Kosovo var spesielt store. Tidligere kunne slike angrep gitt svindlerne en gevinst på cirka 500 000 kroner. Det gjør de ikke lenger.

Etter 8000 oppringninger trykket Telenor på stoppknappen. Da blokkeres muligheten til både å ringe ut fra og tilbake til numrene. Av wangiri-anropene som slipper gjennom, besvarer nordmenn i snitt 7–8 prosent.

Thorbjørn Busch er spesialrådgiver i Telenors sikkerhetsavdeling. Han oppfordrer alle til å stoppe, tenke og sjekke når man blir oppringt fra et ukjent utenladsnummer. Foto: Telenor

– Kan ikke stoppe alle svindelanrop

Jeg lurer på hvorfor så vidt mange oppringninger likevel slipper gjennom.

Ifølge Busch handler det om at man som mobiloperatør, ikke kan skru til blokkeringen for hardt og sperre lovlig trafikk.

– Vi må dessverre la noen slippe gjennom for å kunne identifisere og avdekke svindelforsøk. Noe vi blir vi stadig bedre på. Alle innkomne samtaler til vårt nett må gjennom et knutepunkt, en slags brannmur, hvor trafikken analyseres.

I 2020 blokkerte Telenor cirka 20 millioner svindelanrop inn til Norge. For tre år siden var tilsvarende tall 70 millioner.

Kjøper numre på nett

Det var tilfeldig at mitt telefonnummer ble oppringt. Mobilnumre tilbys på nett. Det samme gjør programvare og ringemotorene svindleren benytter, forteller Busch.

Før kom gjerne wangiri-angrepene fra noen få numre. Nå bruker svindlerne en rekke ulike numre. Dette gjøres for å gjøre det vanskeligere for mobilselskapene i det Busch beskriver som en kattens lek med musen.

– Manipulerer naive nordmenn

– Svindlernes viktigste verktøy er sosial manipulasjon. De vet at nordmenn er både høflige, nysgjerrige og naive. Summen utgjør en farlig cocktail av sårbarhet som svindleren kynisk utnytter, advarer Busch.

Han trekker frem følgende eksempler på sosial manipulasjon og wangiri:

  • Oppringninger skjer ofte på kvelden og natten når vi er mindre rasjonelle.

  • Svindlerne spiller på følelsesregisteret vårt. På frykt og tidspress og at vi kan gå glipp av noe viktig eller en mulighet.

  • I koronatider sitter mange mer isolerte uten et sosialt nettverk å sparre med. Det gjør oss mer sårbare for svindel.

  • Ringer du tilbake, kan du møtes av alt fra stillhet til lyden av pornografi, lydbøker og konkurranser.

  • Svindlerne spiller av innhold som skal lokke oss til å ringe tilbake. For eksempel om investeringer i kryptovaluta. Deretter blir det brutt.

Telenors sikkerhetsekspert er klar på at alle kan bli lurt hvis innholdet er troverdig nok. Ham selv inkludert.

– En nøkkel i kampen mot svindel er at vi forstår og er bevisst på hvordan svindlerne bruker nettopp sosial manipulasjonen. Er du usikker på om anrop er viktig, vent til dagen etter.

Hva koster det å ringe tilbake?

Har du først gått på limpinnen og ringt tilbake, er det som hovedregel kunden selv som må betale samtalekostnaden. Det er oppgitt takst til det aktuelle landet som blir fakturert.

Til Kosovo koster det 4,99 kroner pr. minutt pluss en startpris på 0,89 kroner. Til Kosovo som til fleste andre land, er det sekundprising som gjelder. Jo flere sekunder svindlerne klarer å holde deg på linjen, desto mer penger svindler de til seg.

– En krone her og en krone der blir til sammen store beløp når vi vet at svindlerne setter inn angrep over hele verden. På verdensbasis er dette og annen telekomsvindel et kjempeproblem. Vi snakker om milliarder, sier Busch.

Ringer du tilbake til et nordkoreansk nummer, må du ut med 16,99 kroner pr. minutt. Blir du oppringt på natten, ringer tilbake og i halvsøvne legger telefonen tilbake på nattbordet uten å legge på, kan det bli store beløp av det.

Det er likevel ikke alltid mobilkundene ender opp med regningen. I mange av sakene forsøker Telenor å få kostnadene kreditert av operatørene i utlandet.

Telia: Økning i koronatiden

Hos Telia har man sett en økning av denne type angrep under koronatiden, og sperrer i snitt 1,6 millioner samtaler i måneden fra å nå norske kunder.

Informasjonssjef i Telia, Daniel Barhom, peker på at:

  • Norge og Norden er rike land, og svindlerne ser at et høyt trykk mot disse landene fungerer. Mange blir fortsatt lurt, og svindlerne tjener penger.

  • Selv om vi utvikler nye løsninger og samarbeider med bransjen og myndigheter, klarer vi dessverre ikke å stoppe all telefonsvindel.

  • Det er viktig at nordmenn er på vakt og ikke ringer utenlandske numre opp igjen.