– Hva gjorde du nå? To år etter at Apple Pay kom til Norge, hender det fortsatt jeg får det spørsmålet når jeg betaler med mobilen ved å holde den inntil betalingsterminalen.

Mobilen er blitt min nye lommebok, som jeg alltid har med meg. Og jeg slipper å taste PIN-koden når beløpet som trekkes fra Sbanken-kortene mine overstiger 500 kroner, slik du må med kontaktløse bankkort. Det er overraskende enkelt, sikkert og kontaktløst å betale med mobilen.

Hvorfor ligger da norske bankkunder langt nede på listen når det kommer til bruk av digitale lommebøker med betalingsløsninger som Apple Pay og Google Pay, slik tall fra betalingsselskapet Adyen viser?

Kun 0,7 prosent av kundene har åpnet den digitale lommeboken i Norge, mot 7,5 prosent i Danmark. Verdensgjennomsnittet er ifølge Adyen på 5 prosent.

Hvilken betalingsløsning bruker du i butikk? Svar i pollen nederst i saken!

En digital lommebok kan være en mobil eller smartklokke. Foto: Geir Amundsen

Satser på ulike tjenester

Mobilbetaling i butikk burde vært en selvfølge, men er fortsatt ulendt terreng. Bank og betaling er i endring, og både gamle og nye aktører vil ha størst mulig kontroll over pengestrømmene.

På slagmarken risikerer du at:

  • Mobilen ikke slipper til betalingstjenesten.

  • Betalingstjenesten ikke har en avtale med banken din eller vice versa.

Det er med andre ord ikke sikkert du kan velge mobilbetalingsløsning, uten å bytte bank eller mobil. Alternativt ta i bruk tredjepartstjenester av typen Curve, som sørger for at bankkort og betalingstjenester spiller på lag.

Som mitt Mastercard fra Sparebank1. Det hjelper ikke at jeg bruker Iphone, og at Mastercard og Apple samarbeider, når Sparebank1 ikke har en avtale med Apple Pay.

Ingen støtte å få for Apple Pay hos Sparebank1. Støtte for betalingstjenester er også et spørsmål om kostnader vs. kundeservice, for bankene. Foto: Geir Amundsen

Direktør Tore Haarberg i SpareBank 1, forklarer at Sparebank1-bankene heller har valgt å satse på mobilbetaling gjennom Vipps, som fungerer på absolutt alle telefoner.

– Det jobbes på spreng med å videreutvikle Vipps fra å være Norges desidert største aktør innen vennebetaling, til å også tilby gode, raske og brukervennlige løsninger for betaling i butikk, sier han.

Haarberg tror Vipps på sikt blir en enda bedre løsning for sine kunder enn Apple Pay og Google Pay.

Direktør Tore Haarberg i SpareBank 1. Foto: Sparebank1

Han mener det er viktig å få frem at Apple nekter å støtte Vipps-betalinger i butikk, og låser andre apper ute fra å bruke kontaktløs betaling på sine telefoner.

Ifølge Sparebank1-direktøren gjør Apple dette utelukkende for å beskytte sin egen stilling. Apple er blitt forelagt påstandene til Haarberg. De ønsker ikke å kommentere saken.

Nylig ble det kjent at EU-kommisjonen har bestemt seg for å etterforske Apple Pay for brudd på EUs konkurranseregler.

Nå kommer Vipps for butikkjøp, men ikke for alle

Vipps har lenge jobbet med en mobilbetalingsløsning for butikkjøp basert på BankAxept. På lik linje med Coopay, Coops egen løsning for mobilbetaling, har de sett seg nødt til å gå veien om QR-koder.

Det er prisen man betaler når man ikke har tilgang til NFC-antennen (Near Field Communication) på Apples telefoner.

Spørsmålet for Vipps er om QR-løsningen er god nok til at kundene velger å ta den i bruk, og til å konkurrere med Apple Pay og co.

Vipps bruker betalingsterminalen til å generere QR-koden, og mobilens kamera til å lese den av. Foto: Geir Amundsen

Nylig dukket den opp på en betalingsterminal nær meg. Men jeg fikk ikke betalt for sushien med Vipps. Ifølge meldingen i Vipps-appen, er ikke Sbanken-kontoen min knyttet til et BankAxept-kort. Merkelig, det står jo BankAxept på det fysiske Sbanken-kortet mitt.

Kan det skyldes den tekniske jobben Vipps i disse dager må gjøre sammen med bankene, for å få BankAxept til å spille digitalt på kontoene kundene bruker på Vipps?

Nei, ifølge kommunikasjonssjef i Sbanken, Kristian Fredheim, handler det om at Sbanken har valgt ikke å støtte Vipps mobilbetaling i butikk.

– Vi tilbyr allerede mobilbetalingsløsningene til Apple, Google, Garmin og Fitbit, og ønsker i første omgang ikke å ta implementeringskostnadene med den nye Vipps-løsningen.

Jeg må med andre ord legge til en konto fra Sparebank1 i Vipps, for å få prøvd den nye mobilbetalingsløsningen.

Heller ikke Nordea, som sammen med Sbanken og Danske Bank har støtte for både Google-, Apple-, Garmin- og Fitbit Pay, har valgt å implementere Vipps mobilbetaling i butikk. Informasjonsdirektør Synne Ekrem forteller at de også ønsker å se an etterspørselen og hvordan markedet responderer.

Mellomløsning i matbutikken

På min lokale dagligvarebutikk handler jeg med Coopay. Den lar meg mobilbetale samtidig som medlemskap og kundefordeler registreres. Det er også praktisk med kvittering direkte i den QR-kode-baserte betalingsappen.

Alternativet er å først lese av Coop-appen med QR-kode i kassen, for deretter å betale med Apple Pay på betalingsterminalen.

Coopay går rundt betalingsterminalen ved hjelp av QR-koder. Det fungerer, men jeg skulle gjerne sluppet unna med færre tastetrykk. Foto: Geir Amundsen

Men hvorfor bruker Coopay Visa debit som betalingsskjema, og ikke det norske BankAxept-nettverket som kan gi lavere transaksjonskostnader? Risikerer jeg å ende opp med dyrere matvarer enn nødvendig?

Hanne Kjærnes er kommunikasjonssjef i Vipps, som BankAxept har vært en del av siden 2018. Hun forteller at BankAxept er en åpen løsning som tilbys til alle tredjeparter som ønsker tilgang, og at de er opptatt av å levere på vilkårene som Konkurransetilsynet satte for fusjonen mellom Vipps, BankAxept og BankID.

– Betyr det at Coop ikke ønsker å benytte BankAxept på sin mobilbetalingsløsnnig?

– BankAxept støtter dessverre ikke betaling i tredjeparts lommebøker som Coopay, men vi er dialog med BankAxept for å få på plass en løsning. For å kunne levere en sømløs løsning for medlemsopptjening og betaling i en og samme prosess, var internasjonale kort eneste alternativ, forklarer Kristian Bjørseth, leder for betaling og ID i Coop Norge. Han forsikrer at dette ikke er kostnader som påføres matvareprisene.

Kristian Bjørseth, leder for betaling og ID i Coop, er i dialog med BankAxept for å kunne bruke det norske betalingsnettverket med Coopay. Foto: Coop

Digital lommebok til besvær

Det er kanskje ikke så rart at mange fortsatt ikke har åpnet den digitale lommeboken. En ting er at kontaktløse bankkort for mange fungerer godt nok. Når det ikke er gitt at bank, betalingsløsning og infrastruktur spiller på samme lag, hjelper det lite at nordmenn er ivrige mobilbrukere.

Flere aktører vil ha en bit av den digitale lommeboken din. En kamp mellom banker, mobilaktører og internasjonale kortselskaper om å kontrollere pengestrømmene og forholdet til kundene.

For norske Iphone-brukerne, blir det interessant å se om EU-kommisjonens etterforskning av Apple Pay ender opp med at Vipps, Coopay og andre betalingstjenester får tilgang til Iphonens NFC-antenne for kontaktløs betaling.

Det som er sikkert, er at EUs nye betalingstjenestedirektiv som regulerer betalingsformidling og skal gi økt konkurranse og innovasjon, har åpnet nye muligheter og lagt press på gamle forretningsmodeller.

Det er godt nytt for oss forbrukere, som bryr oss mindre om betalingstjenestene leveres av bankene, Facebook, Google eller Apple.

Det koker, som professor Tor W. Andreassen ved Senter for tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole sier, gjerne ned til to ting: adferdsendring og verdipåslag.

– Den digitale lommeboken må være minst like brukervennlig, og gi en åpenbar gevinst og økt nytteverdi.