Facebook-oppdateringer, e-post, nettsøk, lokasjonsdata på mobilen og treningsapper. Vi sjenerer alle data som kan sammenstilles og analyseres til verdifull kunnskap. Store data. Nærmere bestemt 2500 millioner milliarder bytes hver dag, ifølge beregninger IBM har gjort.

Ikke rart man knapt hører en bedriftsleder, IT-sjef eller markedsfører åpne munnen uten at det messes om Big Data — hvordan man skal håndtere, analysere og utnytte de stadig økende datamengdene strategisk.

Skjønt det er de som mener det er uklart i hvilken grad Big Data gir seg positive utslag på bunnlinjen, og at kompetanse er mangelvare.

Innsikt

Ole Emil Johnsen er rådgiver i PR-byrået Gambit Hill and Knowlton, og spesialist på digital kommunikasjon og integrerte PR-strategier.

Han mener Big Data handler om innsikt, og tror mange aktører i både privat og offentlig sektor vil bruke data fra egne systemer, markedsundersøkelser og sporing av adferd via internett, til å skape et bedre beslutningsgrunnlag.

-Norske forbrukere vil i første rekke merke økt bruk og kunnskap om Big Data i form av mindre dårlig og bedre tilpasset markedsføring. Spesielt bedriftene vi handler av vil be om mer informasjon om oss, og blir mer aggressive på «skreddersydde tilbud» og direkte markedsføring gjennom våre personlige digitale kanaler.

Data fra sensorer

Vi bruker og har stadig flere nettilkoblede sensorer på oss.

- Mobiltelefonen er kanskje den de første tenker på, men er langt fra den eneste. Vi har datamaskinen, TV-dekoderen, sensorer i joggeskoene, pulsmålere, bankkort og mye mer som lagrer informasjon om oss. Data som i økende grad lagres i nettskyen, og dermed også blir mer tilgjengelig.

Johnsen tror vi kommer til å komme til et punkt, hvor forbrukerne selv må ta et valg når det kommer til hvor mye de selv ønsker å åpne opp.

Bekymret for personvernet

Hvilke opplysninger samles inn om meg, av hvem og til hvilket bruk? Datatilsynet mener Big Data utfordrer sentrale personvernprinsipper, og utga nylig en rapport om temaet.

— Idag er det trolig internettbaserte tjenester som har kommet lengst i å ta i bruk og utnytte innsamlede data fra sine brukere, men vi ser for oss en utvikling der stadig flere aktører, både online og offline, ønsker å trekke ut merverdi av opplysningene de har liggende lagret for å lage nye tjenester og for å lære kundene bedre å kjenne. Dette kan være data samlet inn gjennom bruk av for eksempel kundekort, diverse fordelsklubber og apper, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Catharina Nes.

Hun er ikke i tvil om at Big Data kan brukes til mange gode og samfunnsnyttige formål, men mener mangel på åpenhet og informasjon om hvordan data benyttes og sammenstilles kan føre til at vi blir offer for beslutninger vi ikke forstår og ikke har kontroll over.

- Big Data-verktøy kan for eksempel identifisere mønstre som kan si noe om folks helse, politiske overbevisning eller seksuelle legning basert på folks handlevaner. Analyseteknologien bidrar til å gjøre skillet mellom anonyme og ikke-anonyme opplysninger uklar og uforutsigbar. Vi er redd for at usikkerheten rundt hvordan opplysninger senere kan bli brukt kan legge bånd på hvordan vi deltar i samfunnet, sier Nes.

Datatilsynet mener derfor at virksomheter som tar i bruk Big Data må være åpne om hvordan personopplysningene de har samlet inn behandles, og at all bruk, ikke minst viderebruk av personopplysninger, bør baseres på samtykke.

Analysebyrået Gartner mener Big Data bare er data igjen i 2020...