En falsk Aftenposten-artikkel spres for tiden på Facebook. Den hevder at Olav Thon har investert 850 millioner kroner i et bitcoin-program som skal gi vanlige folk muligheten til å tjene store summer penger.
Artikkelen fastslår at brukerne av programmet vil få en fortjeneste på mellom 850 og 40.000 kroner per dag, alt etter hvor stort innskudd man spytter inn første gang.
Flere steder i artikkelen lokkes leserne til å trykke på lenker merket «Prøv Bitcoin Profit nu».
– Så å si ukentlig er det noen som forsøker å svindle andre ved å misbruke navnet vårt, enten det gjelder falske fakturaer sendt i vårt navn eller nettsvindel-forsøk, sier Ola Stavnsborg, sikkerhetssjef i Olav Thon Gruppen. De har nå politianmeldt saken.
Unngå hackerne med disse fem triksene
Aftenposten: – Jobber kontinuerlig med å få stoppet disse
Det gjøres forsøk på svindel og misbruk av Aftenpostens merkevare gjennom hele året, men det har vært en økning de siste månedene.
– Vi jobber kontinuerlig med å få stoppet disse, men det kan ta litt tid før vi får tak i rett aktør, sier produktsjef Susanne Klungtveit i Aftenposten.
Aftenposten har ikke noe med den falske Olav Thon-artikkelen å gjøre, og vi fraråder å trykke på lenkene i saken.
– Vi minner om at lesere alltid bør sjekke lenkeadressen om en går inn på en artikkel fra et annet sted enn aftenposten.no, sier Klungtveit.
Alle artikler fra Aftenposten har en lenke som starter med https://www.aftenposten.no. Nettadressen til svindelartiklene er helt ulik:
Det er ikke første gang Aftenposten utnyttes i et svindelforsøk. I 2015 publiserte en svindelnettside en falsk Aftenposten-artikkel med overskriften: «Hvordan nordmenn kan få en Macbook for 1 krone». Også den gangen var formålet med svindelen å få leseren til å gi fra seg sine betalingsopplysninger.
Norsk senter for informasjonssikring (NORSIS) får mange henvendelser fra virksomheter hvor kriminelle har kopiert hjemmesiden deres, for så å legge ut informasjon på falske sider.
– Over tid vil Google indeksere disse nettsidene. Det vil si at du fort kan havne på de falske sidene, selv om du kanskje tror at du er på den ekte, forteller rådgiver Vidar Sandland.
Han forklarer at de falske nettsidene ofte er svært lik de originale nettsidene rent visuelt. Forskjellen er at svindlerne har lagt inn lenker som leder til steder hvor du må ut med sensitive personopplysninger og kredittkortopplysninger.
Svindel med utgangspunkt i kryptovaluta blir stadig et større problem. Mange nordmenn har latt seg lure, og i flere av tilfellene er det snakk om store pengesummer. I det verste eksempelet har en person tapt 20 millioner kroner, forteller Økokrims rådgiver Anne Dybo til TV2.
Sandland forteller at svindlerne ofte spiller på frykt, fristelse og tillit for å lure til seg forbrukere.
– I den falske artikkelen om Olav Thon spilles det på tillit: Folk tror de leser en redaksjonell og troverdig artikkel fra Aftenposten. I tillegg spiller de på fristelse når de lokker folk til å tjene store penger.
Slik svindler nordmenn på forsikringen: Denne kvitteringen har flere kvinner brukt for å få tusenlapper tilbake for «stjålet» luksusveske.
Slik unngår du å bli lurt
– I utgangspunktet er det skummelt å følge lenker. I de situasjonene du planlegger å gi fra deg sensitive personopplysninger, må du være veldig sikker på at du er på en ekte side, sier Sandland.
Det er imidlertid ikke alltid like lett å vite om du befinner deg på en ekte eller falsk nettside. Også de kriminelle krypterer sidene sine. Det vil si at de eier domenet. Derfor er det ikke lenger slik at det holder å se etter https og hengelås i starten av en nettadresse.
– For eksempel kan svindlere kjøpe domenet aftenposten.no og bytte ut bokstaven «o» med tallet «0». De fleste leserne vil ikke oppdage forskjellen. Skriv derfor inn adressen selv i stedet for å følge lenkene.
Det viktigste rådet er å være bevisst på at det foregår svindel på denne måten:
– Gjør noen ekstra undersøkelser dersom du er skeptisk, og vær alltid svært kritisk til å gi fra deg personopplysninger, oppfordrer Sandland.
Dette gjør du om du er utsatt for svindel
Første bud er å ta kontakt med banken og forsøke å få stoppet transaksjonen. Betaler du med kredittkort, har du større sannsynlighet for å få stanset overføringen.
– Da får du gjerne en regning etter 30 dager. Dersom du bestrider transaksjonen, kan du få kansellert betalingen. Bruker du debetkort, blir du imidlertid trukket med én gang. Da er det gjerne svært vanskelig å få pengene tilbake, sier Sandland.
Annmeld alltid saken, selv om sannsynligheten er stor for at den blir henlagt.
– Mottar politiet 500 anmeldelser, danner det én stor sak og sjansen øker for at de blir etterforsket.