I februar fikk Apple godkjent en patentsøknad på en teknologi som blant annet muliggjør humørbasert reklame ved å måle og regne seg frem til brukerens humør, følelser og mottagelighet.
Det bekymrer fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad i en tid hvor Apple Watch og andre smartklokker og sensorutstyrte «ha-på-dingser» er i ferd med å etablere seg på markedet.
— Innsamling og analyse av forbrukerdata som skritt, puls, kroppstemperatur og stemmeleie åpner for en følelsesbasert og personifisert markedsføring det kan være vanskelig for forbrukerne både å forstå og beskytte seg mot, sier Myrstad.
Reklame i sårbare situasjoner
Som et eksempel viser Myrstad til reklame rettet mot deg når du er i en sårbar situasjon. Potensielt kan en også måle humøret til folk når de blir utsatt for en reklame, slik at man måle hvor godt den fungerer på en bestemt type forbruker.Forbrukerrådet er ikke utelukkende negative til mulighetene som ligger i å kartlegge brukernes følelser.
— Det vil utvilsomt komme mange gode og relevante tjenester ut av dette, vårt fokus er å dra nytte av fordelene men unngå at vi får en utvikling der forbrukerne blir forsvarsløs og uten rettigheter, sier Myrstad, som også er opptatt av sikkerheten rundt persondataene, hvordan de lagres og hvem som får tilgang på disse.
Markedsfører: - Målrettet reklame er fremtiden
Kenneth Eriksen er daglig leder i bransjeorganisasjonen for interaktiv markedsføring, INMA. Han mener målrettet reklame er fremtiden og at data om kundenes følelser er viktig.
— Tilgangen på nye data, som f.eks. puls, vil gjøre det enklere og billigere å automatisere, og dermed mer aktuelt å ta i bruk for målrettet reklame. Informasjon om kundenes følelser vil også kunne brukt til å veilede den stressede kunden til korrekt sted på kortest mulig tid, kanskje i kassen med kortest kø eller rett til riktig reol for varen han eller hun er på jakt etter. Men dette krever masse data som ikke er lett tilgjengelig i dag, understreker Eriksen.Bransjeorganisasjonen er også opptatt av personvern.
— Så lenge dataene ikke knyttes til individ eller sammenstilles for å identifisere konkrete individer, så mener vi at datainnsamling for å gjøre markedsføring mer målrettet er av det positive. Vi må imidlertid fokusere på at bransjen har et ansvar for ikke å misbruke det nye mulighetsrommet, men sørge for en sunn og brukervennlig utvikling.
Nå kan annonsørene «se deg» når du besøker kjøpesenteret
Nye personvernregler i EU
Hos Forbrukerrådet følger man spent med på den nye personvernforordning EU er i ferd med å utarbeide, og som skal erstatte personverndirektivet fra 1995.— Det som opprinnelig lå an til å bli en styrking av personvernet med blant annet vern mot automatiserte beslutninger, er slik forslaget ligger nå ikke godt nok for å beskytte individer mot unødvendig informasjonsinnsamling, sier Myrstad.
Noe han mener i stor grad er et resultat av at EU har vært under strekt press fra multinasjonale teknologigiganter.
Forbrukerrådet frykter både ulike former for diskriminering og at det åpnes for såkalt «profilering» av forbrukerne, der ulike data settes sammen til en profil som kan knyttes til deg som individ.
Det vil kunne åpne for automatiske beslutninger i bakgrunnen blir tatt på vegne av oss uten at vi vet om det.
- Feil data kan gi dyrere helseforsikring
Dataene som samles inn kan dessuten være utdaterte eller direkte feil, eller det kan trekkes feil slutninger. — At du kjøper en cola i butikken behøver ikke bety at det er som du drikker den. Det kan igjen føre til at du som forbruker i fremtiden kan få tilbudt dyrere helseforsikring enn naboen fordi «systemet» tror du har en usunn livsstil , sier Myrstad som mener vi står ovenfor flere mulige former for diskriminering, ikke bare på pris.
Fagdirektøren opplever at norske og europeiske forbrukere på mange måter står ved et skjebnesvangert veiskille.
— Gir vi etter for presset fra de store teknologigigantene, risikerer vi at det vil være vanskelig å reversere dette senere.
Apple har ikke ønsket å kommentere saken.
Følg oss på Twitter og Meerkat: @GeirAmundsenog@RIKSdigital
Les også:
Livsstilsapper blir stadig mer populære