Hvilken TV-type er du? Valg av TV handler om brukerbehov.

Et bra sted å begynne jakten på den nye TV-en, er å definere hva TV-en skal brukes til:

Allrounderen

Fotballsendinger er avslørende for hvor god TV-en er på bevegelser og fargegjengivelse. Her vist med TV2 Sumos 4K-sending fra Premier League. Foto: Geir Amundsen

De fleste hører hjemme i denne seer-kategorien. Med alt fra film til fotballkamper på programmet.

  • Billedkvalitet: Før bildene vises på skjermen, går de veien om TV-ens videoprosessor. Selve hjernen i TV-en. Her oppskaleres signaler til skjermens 4k-oppløsning, bevegelser gjøres mer naturlige og bildestøy i dårlige signaler reduseres. De ulike TV-produsentene har sine egne måter å gjøre dette på, og dyrere modeller har gjerne bedre og mer påkostede videoprosessorer.

  • Innsynsvinkel: Sitter du et stykke til side for TV-skjermen, risikerer du at bildekvaliteten blir dårligere på mange LCD/LED-TV-er. Her vil typen LCD-panel som benyttes, plassering av LED-baklyset og produsentenes bruk av filtre på skjermen spille inn. Sjekk selv i butikk!

  • Lysstyrke: Brukes TV-en mye på dagtid i rom hvor mye dagslys slipper inn? Da vil skjermens lysstyrke kunne påvirke den opplevde bildekvaliteten. Den varierer fra OLED-skjermenes 6–700 nits, som er målenheten for lysstyrke, opp til hele 4000 nits på de råeste LCD/LED-TV-ene.

  • Brukervennlighet: Handler om alt fra hvor godt du liker fjernkontrollen, til hvor enkelt og intuitivt er det å manøvrere seg rundt i TV-ens smart-TV-menyer.

PS! Etter flere år med nedgang, viser tall fra Kantars TVOV-undersøkelse at seertiden på TV-skjermene er opp med 12 prosent i perioden fra Norge stengte ned i uke 11 frem til og med uke 46. Sammenlignet med samme periode i 2019.

Film- og serieelskeren

Når popcornet hentes frem og filmen strømmes i gang, handler det om bildekvalitet og skjermstørrelse. Foto: NTB-Scanpix

Når bildekvaliteten er det viktigste:

  • Sortnivå

OLED-TV-enes «selvlysende» skjermteknologi har en overlegen evne til å trylle frem et stupmørkt sortnivå. Over hele skjermen.

De beste LCD-baserte TV-ene, som Samungs såkalte QLED-modeller, blir bare bedre og bedre på sortnivå. Det sørger LED-baklys med flere dimmesoner og bedre filterteknologi for.

Helt i OLED-klasse er sortnivået likevel ikke. Lyset fra LED-baklyset må fortsatt dimmes. Rimeligere LCD-TV-er med LED-lyset plassert på siden og ikke bak, gir det dårligste sortnivået.

  • Kontrast

Kontrast gir liv og smell i bildene. Sortnivå og kontrast henger sammen. Resultatet er at OLED-TV-enes formidable sortnivå gir et kontrastsmell i bildene de færreste LCD/LED-TV-ene kan matche.

Forskjellen er mest påtagelig når hjemmekinomørketket senker seg i stuen. I dagslys kommer den høyere lysstyrken til LCD/LED-TV-ene mer til sin rett. Vi tror likevel få vil oppleve en ny OLED-TV som lyssvak.

  • Fargegjengivelse

Fargegjengivelse handler om hvor mange farger TV-en er i stand til å gjengi og hvor presist og troverdig det gjøres. Er skuespillernes hudtoner og fargen på gressmatten på Wembley realistiske?

Forskjellen i fargegjengivelse kan være stor på rimelige og mer påkostede modeller.

Samsung har erstattet fargefilter med små fargeprikker (quantum dots) på sine QLED-modeller. Disse bidrar til å øke fargedybden.

OLED-TV-ene er gjennomgående gode på fargegjengivelse. Det er likevel forskjeller på hvordan LG, Sony, Panasonic og co. kalibrerer og utnytter OLED-panelene som alle er laget av LG Display.

Se selv i butikk, og be om å få se det samme innholdet på TV-ene du vurderer.

En god film-TV bør ha:

  • Gode biledinnstillinger for film. Jo dyrere TV-en er, desto mer avansert og bedre kalibrerte er gjerne de forhåndsinnstilte filmmodiene.

  • Jevn og flimmerfri billedbehandling av film skutt med 24 bilder i sekundet.

  • Støtte for Dolby Vision. Dette er HDR-varianten Netflix og Disney satser stadig tyngre på, og som gir mer levende bilder. Jeg ville ikke kjøpt en film-TV uten.

Gameren:

Playstation 5 og Xbox Series S har HDMI 2.1. Det bør også spill TV-en ha. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Planlegger du å bruke TV-en mye som spillskjerm:

  • Er det viktig at den har lavest mulig signalforsinkelse, eller «input lag». Tiden det tar fra konsollen sender et nytt bilde til det vises på TV-skjermen. Forskjellen på tap eller seier står om millisekunder.

  • Er det en fordel med et eget og gjerne automatisk spillmodus, som sørger for at TV-en optimaliseres for spilling.

  • Kan det være lurt å ta høyde for at Playstation 5 og Xbox Series S og X støtter spill i 4K med opptil 120 bilder i sekundet. Da er det greit at skjermen gjør det samme. Husk at du skal ha TV-en i mange år.

  • Bør den vær utstyrt med HDMI 2.1 slik de nye spillkonsollene er. Da går du ikke glipp av nye funksjoner som HDMI VRR (variabel skjermoppdateringfrekvens) som også støttes av nye Nvidia- og AMD-grafikkort.

  • OLED skjermer kan i teorien få innbrenning ved visning av statisk materiale over lang tid. I praksis har dette vist å ikke være noe problem ved normal bruk.

Hva skal TV-en koste?

Når brukerbehovet er kartlagt, er det på tide å ta de økonomiske realitetene inn over seg. Du får 65-tommere fra 6.000 til 60.000 kroner. For ti tusen kroner får du både 43- og 75-tommere.

Innenfor budsjettrammen din blir bildekvalitet vs. skjermstørrelse et viktig valg. Skal du gå for en bedre spesifisert 55-tommer, eller heller prioritere å gå opp på 65 eller 75 tommer? Valget er ditt.

Vanesak. De fleste vender seg fort til en større TV. 77-tommer gikk ikke upåaktet hen da den entret stuen. Nå er vi blitt «avhengige». Foto: Geir Amundsen

Skjermstørrelsen teller. Det er noe med hvordan film- og hjemmekinofølelsen øker i takt med flere tommer.

Bildekvaliteten strømmetjenester og mange TV-kanaler i dag leverer, er som skapt for store TV-er. Det samme er 4K-skjermoppløsningen alle TV-er av en viss størrelse har i dag.

Hver tredje TV som ble solgt i første halvår 2020 var på 65 tommer eller mer, viser tall fra Stiftelsen Elektronikkbransjen. Opp fra hver fjerde i samme periode i 2019.

Ikke kjøp for liten TV

Hvor stor bør TV-en være? Det finnes ingen fasit, og plass og preferanser spiller selvsagt inn.

Vi har god erfaring med anbefalingen til SMPTE (Society of Motion Picture and Television Engineers). De anbefaler at TV-en dekker 30 grader, eller 25 prosent av synsfeltet vårt på cirka 120 grader.

I våre øyne et godt kompromiss som ivaretar både hjemmekinofølelsen og nakkemusklene.

Slik gjør du det:

1. Mål opp avstanden fra TV-stolen til punktet der TV-skal stå.

2. Del antallet centimeter på fire.

3. Svaret du får er antallet tommer TV-skal være for å dekke 30 grader/25 prosent av synsfeltet ditt på den gitte seeravstanden.

Eksempel:

Har du tre meter fra sofaen til TV-veggen, blir regnestykket som følger:

300 cm: 4 = 75 tommer

Sjekk Teknologimagasinets TV-skole hvor vi tester ut TV-størrelser (spilt inn før koronapandemien):

TV-tabbene du bør unngå:

Før du kaster deg inn i TV-jungelen, handler det kort oppsummert om at:

  • TV-en dekker brukerhovene dine.

  • Skjermstørrelsen er tilpasset seeravstanden.

  • TV-en ikke plasseres for høyt. For en mest mulig behagelig seeropplevelse anbefaler THX at øynene dine skal treffe cirka midt på skjermens høyde.

  • Ikke betal ekstra for at butikken sikrer at du får et produkt uten transportskader eller manglende tilbehør. Er det feil eller mangler på TV-en, bruker du reklamasjonsretten.

PS! Ikke glem lydkvaliteten har mye å si for totalopplevelsen. De innebygde høyttalerne i TV-en matcher sjelden bildekvaliteten. Da kan en lydplanke eller et stereo- eller flerkanalsanlegg være tingen.