Det stormer rundt Facebook om dagen. Har du fortsatt tillit til Mark Zuckerberg & Co, eller vurderer du å ta farvel med Facebook?
Og finnes det gode alternativer som er mer opptatt av å beskytte brukernes data enn av annonsører og aksjonærer, enn det Facebook tilsynelatende har vært?
«Jeg har brukt Facebook hver dag i årevis og drømt om å drepe beistet iallfall halvparten av den tiden.»
Det skrev forfatter, skribent, og spaltist, Bjørn Stærk, nylig i en kronikk i Aftenposten. Her tar han til orde for å «ta internett tilbake» og hevder hovedproblemet med Facebook er sentralisering.
Stærk mener sentraliserte, standardiserte og automatiserte tjenester skaper monokulturer som er sårbare for angrep, og at løsningen er desentralisering.
– Er tiden moden for å slette Facebook-kontoen og «drepe det sårede beistet»?
– Mange har nok for alvor innsett hvor mye vi har gitt fra oss av persondata og hva dataene kan brukes til, men noen massesletting av Facebook-kontoer tror jeg neppe vi får se.
Han trekker frem Diaspora og Mastodon som eksempler på gode, desentraliserte sosiale medier.
Eirik Newth slettet Facebook-kontoen sin i 2011: Derfor kom han tilbake i fjor.
Facebook-alternativet:
– Er Diaspora et fullgodt alternativ til Facebook?
– Tjenesten er ment for alle, men brukergrensesnittet og funksjonaliteten slik det er i dag, kan ikke erstatte alt det som er på Facebook. Poenget er at den på sikt har potensialet til å bli det. Diaspora er en desentralisert tjeneste basert på en åpen plattform, noe som åpner for at alle kan utvikle og lage nye og bedre løsninger.
Du oppretter ikke en brukerkonto hos Diaspora, forklarer Stærk, men registrerer deg på en av mange såkalte «noder» eller klienter (se faktaboks), hvorfra du deler innhold med brukere på lignende plattformer.
Stærk bruker e-post som et eksempel på den desentraliserte strukturen, og viser til de mange e-post-klientene som finnes og som snakker sammen.
Mens Facebooks utilslørte forretningsmodell er å samle flest mulig brukere, følge med på hva de gjør og selge kunnskapen om brukerne til annonsører, er en ikke-kommersiell tjeneste som Diaspora avhengig av brukerbetaling eller tilskudd.
– Jeg ser for meg at organisasjoner, institusjoner og andre som føler et samfunnsansvar, eksempelvis Schibsted, kan være med på å videreutvikle tjenesten, sier Stærk.
Har du tips til oss om andre alternativ? Send oss en e-post
Twitter-alternativet:
På Stærks alternativliste står også Mastodon. Tjenesten er ifølge Stærk bygd opp på samme måte som Diaspora, men minner mer om Twitter.
– Her er brukervennligheten veldig god, og Mastodon har på kort tid fått én million brukere.
Stærk, som innrømmer at han fortsatt må bruke Facebook til en viss grad, oppfordrer folk til selv å prøve ut Diaspora og Mastodon.
Les Joacim Lunds kommentar: Beklager Mark, unnskyldningen er ikke godtatt
Flere små
Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, mener en alternativ løsning til Facebook kan være å bruke flere smalere verktøy som gjør én eller få ting.
– Det kan være billeddeling, koordinering av events, eksempelvis norske Spond, og selvsagt chattetjenester. Men det er selvfølgelig helt avhengig av hva folk ønsker å bruke av funksjonalitet.
Waterhouse synes det er vanskelig å se for seg at tjenester uten nevneverdige inntekter kan ta markedsandeler av betydning, men er samtidig klar på at store endringer skjer i denne bransjen.
– Jeg tror vi om noen år vil se tilbake på denne saken som et eksempel på hendelse som ledet til endringer i logikk, brukervilkår og praksis hos plattformer, tjenester på toppen og brukere. Muligens også lovverk.
– Slik kan vi kanskje sammenligne fasen vi er inne i med faser med store endringer i og rundt bilindustrien med sikkerhetsutstyr, kjøreadferd og utvikling av bedre regulering, sier direktøren.
Slik sikrer du din private informasjon på Facebook – litt bedre
– Intet fullgodt alternativ
Heller ikke Astrid Valen-Utvik, ekspert på sosiale medier, klarer å se noen fullgode alternativ til Facebook.
– Det er ikke én enkelt tjeneste som kan tilfredsstille så mange behov og erstatte Facebook fullt ut som det navet det er i dag. Mange har prøvd, Google med sin Google+ inkludert, men det er bare Snapchat som har lykkes de siste årene – og da først og fremst fordi det representerte noe annet enn Facebook.
Valen-Utvik tror sikkert noen få vil velge å slette Facebook-kontoen sin som følge av bruduljene rundt Facebook, men at de trolig vil komme tilbake.
– Facebook er ikke bare underholdning, nyheter og kontakt med venner. Det er også alle gruppene man er med i, hvor man holder seg oppdatert på fotballagets treningstider og så videre. Messenger og Instagram er også en del av Facebook-pakken.
– Sikrere enn noen gang
Valen-Utvik vil ikke være med på at ikke Facebook setter brukerne og datasikkerheten like høyt som annonsører og aksjonærer. Hun argumenterer med at Facebook ikke er verdt noe uten brukerne sine.
– Paradoksalt nok har Facebook trolig aldri hatt bedre kontroll på hvem de deler brukerdataene med, og Zuckerberg vil strekke seg langt for å gjenvinne tilliten, tror hun.
– Betyr det at du ikke ser noen som kan utfordre Facebooks hegemoni de neste årene – som desentraliserte, ikke-kommersielle tjenester som Diaspora og Mastodon?
– Facebook er i dag så store, at nei, jeg tror ikke det. Det må i så tilfelle være Google, som så langt har mislykkes i sine forsøk på å utfordre Facebook. Ulike nisjetjenester vil komme og gå, men desentraliserte sosiale medier av typen Diaspora og Mastodon, eller en tjeneste eksempelvis Datatilsynet hadde laget, blir neppe noe mer enn tilleggstjenester, ikke plattformer som kan erstatte Facebook fullt ut.
– Et alternativt fremtidsscenario er at Zuckerberg på et punkt mener at Facebook har vokst seg for stort og ikke lenger føler han kan ta ansvaret for den videre utviklingen, og heller velger å legge ned hele tjenesten.
Ikke ring tilbake til disse numrene!