Se for deg at du går ned en kjellertrapp. For hvert skritt du tar, knirker det under føttene dine. Du kommer til enden av trappen og hører lyden av en gammeldags karusell. Du ser inn i rommet til venstre. I dunkel belysning står det en urørlig klovn. Bak et gitter.
Du går videre inn i kjelleren for å se deg rundt. Når du kommer tilbake, står klovnen der fremdeles. Men gitteret er borte. Plutselig tar klovnen et skritt mot deg...
Dette er en del av Helge Tverdals halloween-feiring hjemme på Sundjordet i Porsgrunn.
Denne saken ble først publisert i forbindelse med halloween i fjor.
Statister, røykmaskiner og godteri
Tverdal er nå i gang med den største halloween-markeringen han noensinne har hatt – med statister, røykmaskiner, lyd- og lyseffekter, godteri og skrekkblandet fryd.
– Jeg gjør dette mest for min egen skyld. Jeg elsker konseptet med utkledning, lek og skremming. For meg handler halloween om å lage teater for mennesker som kommer besøk.
Gjennom hele året går han rundt med en liten «halloween-tanke» i bakhodet.
– Jeg er alltid på jakt etter utstyr eller effekter som jeg kan bruke i forbindelse med markeringen, sier Tverdal.
Eget «halloween-museum»
Under fjorårets halloween åpnet han kjelleren sin for besøkende for første gang. Der har han laget noe han omtaler som et lite «halloween-museum». I år er flere deler av huset en del av markeringen.
– Jeg har bare utgifter på halloween, men hvis noe blir for dyrt, blir det helt uaktuelt å kjøpe det. Det er et poeng at jeg skal klare å skape noe med relativt små midler, sier Tverdal som har laget mange av installasjonene selv.
– Hvor mye penger bruker du på halloween?
– Jeg sier spøkefullt at min kone ikke får lov til å vite det. Hun kjøper klær og sko, mens jeg kjøper halloween-effekter, sier han og ler.
– Det går nok et sted mellom 5000 og 6000 på en sånn kveld. Jeg bruker mellom 2000 og 3000 kroner bare på godteri. Jeg har ikke noe budsjett på dette, men i løpet av de siste seks årene har jeg nok brukt mellom 30.000 og 40.000 kroner, sier han.
Tar fri fra jobb
Den siste halvannen uken før halloween går all ledig tid med på forberedelser for Tverdal. Blodposer skal fylles med saft, en elektrisk stol skal settes opp, gravstøtter skal fikses i «kirkegården» i hagen, og skåler skal fylles med godteri.
– Jeg tar ut en feriedag på selve dagen. Det er rett og slett for å få alle de siste detaljene på plass, sier Tverdal.
Halloween-feiringen er blitt en hobby. Og selv om han har åpent for besøkende i bare tre timer hvert år, mener han at alt arbeid i forkant er verdt det.
– Selv om det foregår i tre timer for dem som kommer, så er det mine tre timer med klimaks. Jeg har et vanvittig utbytte av å forberede det. Jeg kan bruke timevis på å lage disse ulike installasjonene, og når jeg klarer å løse en oppgave, gir det meg en skikkelig boost.
Gresskar-rekord
Merkedager som halloween er ikke bare viktig for halloween-entusiaster som Tverdal. Dagen er også viktige for handelsstanden, og mange er ofte tidlig ute med å ha sesongvarene klare.
I fjor solgte Coops dagligvarekjeder 66.000 gresskar i forbindelse med halloween. Det var en salgsøkning på hele 25 prosent sammenlignet med 2016, skriver NTB.
I år forventes en ytterligere salgsøkning og en rekord med 75.000 norskproduserte gresskar.
– Stadig flere dekorerer med gresskar og annen halloween-pynt, og vi forventer at fjorårets salgsrekord vil passeres med stor margin, sier Christian Hoel, kjededirektør i Extra til NTB.
Ingen har skrevet skumlere enn Stephen King. Vi reiste til grøssermesterens rike.
– Norge trenger halloween
Trendforsker Gunn-Helen Øye sier det er interessant hvordan Tverdal benytter seg av halloween-tradisjonen. Hun mener halloween er kommet for å bli, og at vi trenger det i Norge.
– Nordmenn er et sjenert folkeslag. Vi trenger slike ritualer for å tørre å krype ut av sjenertheten vår. Det tillater oss å gjøre noe annet enn vi vanligvis ville ha gjort. På akkurat den dagen kan du være fri som fuglen, eller fri som et spøkelse, om du vil, sier hun.
Mobbeekspert om halloween: – For mange barn er det nok en bekreftelse på at de ikke er ønsket
Hun mener det blir mer og mer populært å feire halloween i Norge og tviler på at markeringen vil å forsvinne med det første.
– Halloween stammer fra allehelgensdag, som er knyttet til tro og religion, men er blitt gjort om til en mer folkelig måte å feire det mytiske på, sier hun.
– Det er spennende å se hvordan tradisjonen i Norge utvikler seg og får avarter. Halloween har allerede utviklet seg fra å være en familiemarkering hvor man tar med barna på «knask eller knep». Nå er det også flere ungdommer, og til og med voksne som kler seg ut og drar på fest på halloween, sier Øye.
Og hvem vet hvordan tradisjonen vil fortsette å utvikle seg? Kanskje vi alle etter hvert vil dekorere husene våre med lys- og lydeffekter, statister og røykmaskiner.