Funkisvillaen i Øvrevollen i Sandnes ble tegnet av arkitekt Sigmund Torsvik og oppført i 1969. Eneboligen ligger vakkert til i en blindvei, knappe to kilometer fra Sandnes sentrum og omkranset av en stor og velstelt hage.
– Vi stortrives her, sier Manuela Hardy (39) som er gift med Cato (39) og har de tre barna Naomi (13), Kieron (11) og Lionel (7).
Manuelas mor er fra Sveits. Derav det eksotiske navnet.
– Min far ville jeg skulle hete Kari, men det ble Manuela, som er et vanlig navn i Sveits, forklarer hun lattermildt.
Startet for seg selv
Da de kjøpte huset for snart ett år siden, var det i bra stand og trengte bare lett oppussing.
– Vi trengte ikke å gjøre så mye, men vi har sparklet, malt og satt vårt preg på huset.
I tillegg har de skiftet gulv i nesten alle rom.
– Det var strengt tatt ikke nødvendig, men gjorde det mer helhetlig. Gulvene så ut som et lappeteppe av heltre, vinyl og tepper.
Manuela har alltid vært opptatt av omgivelser og hvordan vi påvirkes av dem. Romløsning og form har vært interesseområder helt fra barndommen av. I dag jobber hun for seg selv som arkitekt.
I sitt eget hjem har hun klart å skape lune omgivelser med luftige rom malt i duse farger.
Huset har store vindusflater og dermed mye lys. Gangen er så stor at det er plass til egen sittegruppe. Den strekker seg fra øst mot vest og sør mot nord.
– Jeg liker at lyset får flomme gjennom gangen og videre inn i resten av boligen, sier hun.
Fargepalett fra 60-tallet
Synlige limtredragere er gjennomgående i hovedetasjen. Dragere og tak var malt før familien overtok boligen sommeren 2019.
– Vi vurderte å sandblåse dragere og søyler, men det ble for kostbart for oss nå. Veggene hadde opprinnelig strietapet, men er nå helsparklet og malt med kalkmaling. Jeg har valgt fargepaletten fra slutten av 60-tallet da huset ble bygd.
Da familien overtok boligen, var alle veggene hvite. Nå er oppholdsrommene malt i bruntoner og varme grønntoner.
Da familien solgte det forrige huset sitt, ba de nye eierne om også å få kjøpe møblene. Dermed ble det mye nytt på Manuela og familien.
Resultatet ble en blanding. Sofaen kommer fra et utstillingssalg, noe er fra Ikea, mens møblene i det familien kaller for penstuen, er av norsk design, deriblant stolen «Krysset», designet av Fredrik Kayser i 1955.
Veggen med tv-en er spesialsnekret og malt med en farge som heter «Belgian wilderness».
– Vi har malt TV-stuen grønn og mørk. En lun og fin krok vi kan kose oss i. I disse korona-tider blir det mer TV-titting enn vanlig, så akkurat nå er den veldig mye i bruk. Sofaen rommer mange. Den er 1,2 meter dyp og er perfekt som TV-sofa.
Stuen var opprinnelig ikke så stor, men de tidligere eierne gjorde de overdekkede uteområdene til TV-stue og hagestue, en løsning familien valgte å beholde.
Selvdesignet bord
Fra stuen er det innsyn til gangen gjennom et vertikalt vindu som strekker seg fra gulv til tak. Veggene er prydet med abstrakte malerier og fotominner fra familiens ferier.
Flere steder i huset står et karakteristisk trekantet bord. Det er det Manuela selv som har designet. Huset har mange monsteraplanter som er fine å se på. På gulvet ligger store puter.
– De kommer godt til nytte når vi har besøk. Noen liker best å sitte å ligge på dem, fremfor å sitte i en stol eller i sofaen, sier hun.
En vindusrekke mot taket gir en illusjon av svevende tak.
– Jeg tror at vinduskarmene opprinnelig var svarte, så jeg har derfor tilbakeført vinduskarmer og noen av dørene fra hvitt eller grått til en dempet svart farge.
I stuen står et elektrisk flygel, kjøpt på Finn.no.
– Naomi har lært seg å spille piano via Youtube. Før øvde hun seg på et ødelagt keyboard, og nå er det hyggelig at hun får spille i stuen, med eller uten øreplugger.
En gitar er også en del av møblementet.
– Foreløpig er ingen i familien særlig gode på gitar. Den står der som en påminnelse om at det aldri er for sent å lære noe nytt, men det er hyggelig når venner og familie på besøk tar den i bruk.
Favorittrommet
Kjøkkenet er husets hjerte og er ett av favorittrommene i familien. Også det var opprinnelig mindre, men de forrige eierne åpnet kjøkkenet delvis opp.
– Det fungerer bra. Det eneste jeg har gjort her, er å helsparkle og male veggene og vinduskarmene, sier Manuela.
Hun har valgt bruntoner på kjøkkenet.
– Brunt er en farge som bidrar til økt appetitt og gode samtaler. Vi liker å sitte her å se ut på veien hvor folk går på tur.
Som å sitte i en trestamme
Husets underetasje inneholder en romslig kjellerstue og Manuelas hjemmekontor. Stort sett hele underetasjen er kledd med kryssfinér på vegger og tak.
– Kjellerstuen benyttes mest av barna når de skal spille TV-spill. Vi har familie både på Østlandet og Sørlandet, og da er det godt å ha ekstra plass når de kommer på besøk.
I kjellerstuen står et treskap som Manuela er veldig glad i.
– Det kommer fra Sveits og er arvegods fra min mor. Skapet kan demonteres og monteres igjen helt uten drill og hammer. Det synes jeg er ganske tøft, sier hun.
Underetasjen har egen inngang som gjør det praktisk for Manuela å ta imot kunder på sitt hjemmekontor.
– Huset ble opprinnelig tegnet til tannlege Olav Salvesen som hadde tannlegekontor her, og det passer bra når jeg får kundebesøk. Akkurat i disse korona-tider har jeg ikke kundebesøk i det hele tatt. Alt skjer via telefon eller Skype.
Også hjemmekontoret er kledd i finér.
– Jeg trives her. Det er et godt sted å være og ikke minst å jobbe. Det føles nesten som å sitte inne i en trestamme med all finéren som omgir meg.
Manuela Hardy jobbet tidligere som frilanser og leverte blant annet saker til Bo. På grunn av den nåværende situasjonen med smittefare, bruker vi bilder hun har liggende, tatt av en fotograf før koronakrisen kom.