Kvalvik er født og oppvokst på Sola, men Utsira har alltid vært hennes ferieparadis.
– Min far er født her og min farmor var en av disse sterke, trauste kystkvinnene som ikke lot seg knekke av livets stormkast. Hun ble tidlig enke, oppdro barneflokken på egen hånd og levde til hun ble 104 år, sier Kvalvik mens vinden rusker henne mildt i håret.
– Vi var mye på besøk hos farmor, barndomsminnene er mange og gode. Jeg har alltid ønsket meg et eget sted her. Nå er drømmen gått i oppfyllelse.
Værhard idyll
Naustet ligger like ved moloen i Nordevågen mellom to sjøhus av eldre årgang. Utenfor slår storhavet hissig mot holmer og skjær, men ved Kvalviks naust er vinden mild og vennlig.
– Det er værhardt på Utsira, men her har vi god ly for vinden. Det har vi moloen å takke for.
Men også det gamle fryseriet beskytter mot vinden.
– Fryselageret er en viktig del av Utsiras fiskerihistorie, og ligger i tillegg som en rygg mot den sterke vinden. Vakker utsikt har vi likevel mye av her, sier Kvalvik og nikker mot det store heldekkende vinduet som vender ut mot havnebassenget.
Paret pusset opp 1400 kvadratmeter stor villa: – Vi dro dit, gikk inn og mistet nesten pusten
En fiskebåt tøffer fredsommelige forbi mens naustene på andre siden speiler seg i vannet. Det er som et maritimt maleri i stadig endring.
Naustet i Nordevågen ble til på fire junidager. Lastebiler kom med de ferdig kledde elementene som ble satt opp med heisekran.
– Det var litt av en operasjon, som å bygge med gigantiske legoklosser på 2,5 ganger seks meter, sier hun og legger til:
– Visste du forresten at flere av de gamle sjøhusene på Utsira er satt opp etter samme prinsipp? På den tiden flyttet de etter silda, havets gull, og tok naustene med seg. Går du noen av de gamle sjøhusene etter i sømmene vil du finne at de er nummerert, til hjelp for dem som skulle sette det opp.
Ujevne dimensjoner
Å få et nytt naust til å passe sammen med de naturlig vakre og værbitte veggene til de gamle sjøhusene var en utfordring. Det nærmeste Kvalvik kom var det hun kaller for «gjenbrukskledning».
– Fra gammelt av har små steder som Utsira ofte vært preget av en nøysomhetskultur med gjenbruk som en viktig faktor. Jeg husker godt at farmor gikk i fjæra og plukket rekved eller «props» som hun kalte det, som skulle brukes som materiale til vedlikehold av hus og bruksbygninger. Med det som utgangspunkt har jeg valgt en ytre kledning med ujevne dimensjoner i både dybde og bredde på langsidene.
Kortsidene er kledd i vertikale spiler.
Etter seks års arbeid fikk arkitektene realisert badeanlegget i Farsund: – Vi prøver etter beste evne å tenke bærekraftige, sunne rom
Harmoni
Naustet er 15 meter langt og godt i overkant av fem meter i bredden.
– Det er viktig for meg at naustet harmonerer med omgivelsene, derfor har jeg bare vindu i gavlene, slik som er vanlig i naust. Jeg har et lite tillegg i form av takvinduer – for lysets skyld. Men de vises ikke fra utsiden.
Harmoni med omgivelsene er en passende beskrivelse, både utvendig og innvendig. Interiøret bærer preg av at Kvalvik er en kreativ dame med god smak og sans for design.
– Jeg er så begeistret for disse veggene. Overflaten er ru og slitesterk med en struktur som gir rommet liv, sier hun og stryker hånden over veggene som er i kryssfinér av poppel.
– Som du ser er det en bitte liten glipe mellom veggbordene. Egentlig skal de stå helt sammen, men jeg ba om å få et mellomrom for slik å gjøre strukturen enda mer fremtredende.
Et mellomhus binder den gamle og den nye boligen sammen til et hjem: – Nå har vi alt vi trenger og mer enn det.
Husets hjerte
Så er det kjøkkenet. Husets hjerte og Kvalviks favorittrom. Som resten av interiøret er det jordfarget, ryddig og stramt.
Her er ingen typiske over- og underskap. Kjøkkenet består av en stor frittflytende øy med vask og to store skap. Det ene skjuler oppvaskmaskin, komfyr, kjøleskap og mikrobølgeovn. I det andre skapet er det god plass til kopper, kar og alt det andre som trengs på et kjøkken.
Interiøret bærer også preg av at Kvalvik har latt seg inspirere av miljøet på Utsira. Lampene som henger fra taket valgte hun fordi strukturen minner om en hummerteine.
– Hummerfiske har vært en stor del av Utsira-kulturen gjennom flere tiår.
Salongbordet er valgt ut av samme grunn som taklampene.
– Det er egentlig en stor puff, men jeg synes det fungerer like bra som bord.
– Spennende å inkludere 2000-tallet
Å bygge i strandsonen er ikke alltid en selvfølge. Men på Utsira er det så værhardt at det sjelden er aktuelt å bygge innenfor hundremeters belte.
– I Nordevågen kan du bygge helt ned til sjøen. Dette er regulert fra gammelt av i havnereglement og slått fast i kommuneplanen, forklarer assisterende rådmann i Utsira kommune, Arnstein Eek.
Kvalviks naust ligger i et såkalt spesialområde for bevaring, hvor det foreligger en reguleringsplan.
– Alle bygg i dette området skal til uttale hos kulturavdelingen i Rogaland fylkeskommune. Dette kan medføre litt frem og tilbake før riksantivarets representant anbefaler å bygge. I Kvalviks tilfelle var byggesaksbehandlingen litt utfordrende fordi tomten er smal avstanden til naboene er kort, men det gikk greit til slutt, sier Arnstein Eek som synes det nye naustet er flott.
– Dette er en sjøhusrekke med bygg fra mange tidsepoker, det er spennende at den nå har fått et nytt og moderne element – at også 2000 tallet er representert.