Arne Clausen ble kjent for å stå bak det klassiske Lotusmønsteret fra 1960-årene. Han arbeidet som dekoratør på den norske fabrikken Cathrineholm i Halden, som designeren Grete Prytz Kittelsen samarbeidet med. Mange ser på det ikoniske mønsteret som et av de mest markante uttrykkene for tidløst skandinavisk design. I dag lager den danske designbedriften Lucie Kaas reproduksjoner av Lotusmønsteret etter tillatelse av familien til Arne Clausen.
— Det hadde blitt tydelig etter hvert at Lotusmønsteret hadde overlevd et halvt århundre. Vi ønsket å gjøre ære på faren vår, forteller Mette Marie Clausen.
Hun er talsmann for familien.
Eieren av Lucie Kaas, Esben Rasmussen understreker at avtalen med Arne Clausens familie gjelder kun Lotusmønsteret.
— Derfor har vi designet helt nye produkter med det kjente motivet, som det norske designtalentet Sara Skotte har laget. Hun har designet en kolleksjon av kopper, sukkerskål og mugge i porselen. Vi har i Norden mange unge designere med stort potensial, og samarbeidet med Skotte er en fin mulighet til å samle fortidens designtradisjoner med dagens kreativitet, sier han.
Som et lerret
For keramikkdesigner Sara Skotte var det viktig å vise varsomhet i arbeidet med det ikoniske mønsteret.
— Det er mange følelser knyttet til Lotusmønsteret. Dette er et stilisert og organisk mønster, og jeg ville at produktene skulle være som et lerret som mønsteret kunne være på. Samtidig ville jeg være nyskapende. Derfor har jeg for eksempel ikke hank på muggen.
Hun synes det har vært spennende å jobbe med det kjente mønsteret.
— Det har vært annerledes enn det jeg er vant til fordi jeg måtte tenke kommersielt på en ny måte. Så får tiden vise om det blir muligheter til å utvide sortimentet, sier hun.
Krav fra husmødre
Ifølge Rasmussen har historien om Lotusmønsteret vært litt bortgjemt, og lenge visste ikke mange hvem som hadde laget det.
— Det har vært en utbredt oppfatning at det var de lokale husmødrene i Halden som påvirket ledelsen i Cathrineholm om å dekorere produktene med Lotusmønsteret, sier han.
Det var arkivar James Ronald Archer ved Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger som forsøkte å finne ut hvem som hadde designet Lotusmønsteret. Han kom i kontakt med barna til Arne Clausen som kunne si at det var faren deres som sto bak mønsteret.
— Det var i forbindelse med Nasjonalmuseets vandreutstilling «Emalje – design» om Grete Prytz Kittelsen, som vi viste lokalt. Det kom opp at det var Arne Clausen som sto bak Lotusmønsteret. Vi synes det var morsomt å trekke frem det som et innspill, sier han.
- Mangler bevis
Widar Halén er avdelingsdirektør for design og kunsthåndverk ved Nasjonalmuseet. Han stiller spørsmålstegn ved om det var Arne Clausen som skapte Lotusmønsteret.
— Det var mange som jobbet på Cathrineholm, slik som det var i fabrikkene på den tiden. Derfor er det fortsatt usikkert om det var Clausen som fant på Lotusmønsteret. Jeg har aldri funnet bevis på det.
Han kan bekrefte at Grete Prytz Kittelsen selv ikke var begeistret for mønsteret.
— Men det ble så populært at hun måtte bare godta det. Jeg synes selv det er litt underlig at det ble så populært, sier Halén.
— Det er min far som har tegnet Lotusmønsteret, protesterer Mette Marie Clausen.
— Tegningen av modellen av kjelen med mønsteret er signert av ham og eksisterer i original i familiens eie. Jeg og broren min, Inge, har sett ham klippe, dandere og ordne dette mønsteret hjemme hos oss da vi var ungdom. Vi er stolte av alt vår far bidro med som dekoratør på Cathrineholm og ønsker at våre barn og barnebarn skal få et rettmessig og troverdig bilde av ham som brukskunstner, sier datteren til Arne Clausen.
--- ## Lotusmønsteret
Mønsteret med Lotus-bladet fra 60-tallet regnes i dag som et designikon.
Dekoratøren Arne Clausen sto bak mønsteret på emaljerte boller, kjeler, fat og annet koke- og steketustyr. Han jobbet som dekoratør på fabrikken Cathrineholm i Halden.
Designeren Grete Prytz Kittelsen uformet emaljeproduktene på Cahtrineholm. Hun likte ikke Lotusmønsteret. Ifølge henne var det noe «husmødrene i Halden ville ha». Den såkalte «Sensasjonskasserollen» solgte i 150.000 eksemplarer bare i ett enkelt år på 60-tallet.
Kilder: «Emaljedesign. Grete Prytz Kittelsen» av Karianne Bjellås Gilje (red) og Lucie Kaas.