Fem spørsmål og svar om ugress
Eksperten: Marianne E. Utengen
Utdanning: Gartner
Jobber som: Journalist i Det norske hageselskap
1. Hva betegnes som ugress?
– Ugress er alt det som vokser der du ikke ønsker at det skal vokse: Blomster som har frødd seg i kjøkkenhagen eller gress som spirer i blomsterbedet. Ugress er altså ikke en bestemt plante eller plantegruppe. Når det er sagt, er det jo noen «kjeltringer» – planter med særlig spredningsvilje som ingen vil ha i hagen, slik som skvallerkål, løvetann, groblad og kveke.
2. Hvordan oppstår ugress?
– I all jord er det massevis av frø. Vi kaller det jordens frøbank. Når forholdene ligger til rette for det, vil de spire. Som når vi skal lage et blomsterbed i hagen og fjerner en del av gressplenen: Straks gresstorven er borte, vil frøene i den øverste jorden - de som nå får lys og vann - benytte muligheten og spire. Frøene som spirer kan være hva som helst: Blomster, trær, gress, eller de vi gjerne kaller ugressplanter.
Den beste tiden å planlegge drivhuset på er nå
3. Er det noe man kan gjøre for å unngå å få ugress?
– Når det gjelder ugress, er det forebyggende arbeid som gjelder. Vi kan ikke hindre frø i å spire, men vi kan luke det som kommer opp. Husk at et frø spirer bare én gang!
– Er det såkalt flerårig rotugress i jorden, slik som skvallerkål og kveke, er problemet større. De lar seg ikke enkelt luke bort. Er det et større område infisert av rotugress, anbefaler jeg faktisk å dekke med lystett duk et par sesonger før du planter. Man kan spørre seg om det er verdt å vente så lenge. Men vil du heller luke i 30 år?
4. Har planting og vanning noe å si for vekstforholdene til ugresset?
– Ja. Ved å plante så tett at jorden alltid er dekket av planter, hindrer vi nytt ugress fra å etablere seg. Mange ugressplanter har grunne røtter som stjeler vann og næring, med det resultat at nye planter kan dø i kampen mot ugresset.
Man må belage seg på at ugress er en del av hagearbeidet.
5. Hvordan kan man enkelt og effektivt bli kvitt det? Må man alltid bruke kjemikalier?
– Enkelt og effektivt er ikke ordene jeg vil bruke om ugresskamp. Å holde ugresset under kontroll er en pågående jobb man aldri blir ferdig med. Man må belage seg på at ugress er en del av hagearbeidet, sier Utengen og utdyper:
– Mange ugress har for eksempel flyvende frø - tenk bare på løvetann. Og så er de altså naturlig i jorden. Men noe av grunnen til at de vanligste ugressene er overalt, er nettopp at de har effektive spredningsmetoder, vokser raskt og er tidlig ute om våren.
– Men nei, man må ikke bruke kjemikalier. Fjern mest mulig ugress før du planter, hold jorden dekket og luk jevnlig. Det er min oppskrift. Man skal ikke bli hysterisk av å ha litt ugress i hagen, men det er lurt å være tidlig ute. Og så kan man klippe plenen før frøene er modne og stikker av fra løvetannen.
Grønn hjemmeoase – slik får du til grønne planter hjemme
Fem tips for å stoppe ugresset:
1. Gå i gang tidlig. Mye ugress overvintrer som rosetter og starter veksten straks snøen går. Det er dessuten mye lettere å luke i vårfuktig jord.
2. Når du luker. Fjern hele planten - også røttene. Mye ugress vokser straks opp igjen fra roten om den får stå.
3. Hakk aldri i bed med rotugress. Mye rotugress lager nye planter med ørsmå rotbiter og blir flere om vi deler røttene.
4. Legg aldri rotugress i kaldkomposten, da risikerer du å spre det til hele hagen.
5. Sleng aldri planteavfall ut av hagen. Rotugress leveres til gjenvinningsanlegget, resten i komposten. Så langt det er mulig, bør vi kompostere eget hageavfall - ikke transportere det bort. Selvlaget kompost er næringsrik og miljøvennlig jord vi bør gjenbruke.
Kilde: Marianne E. Utengen