– Når vi først går «all in» for å lage fremtidsboliger i et miljøperspektiv, vil vi også se på fremtidens boformer, sier daglig leder Olav Birkenes i Birk & Co.
Sammen med Carl Erik Krefting og Hans Petter Krohnstad står han bak prosjektet Fyrstikkbakken 14 på Bryn i Oslo som for tiden er under behandling av Plan- og bygningsetaten. Planen er at fem av de totalt 130 boenhetene skal fungere som såkalte «skilsmisseleiligheter».
Da venninnene ble skilt fra sine menn, flyttet de inn i samme hus
Samme seng - hver natt
Leilighetene tar utgangspunkt i at mor og far skal ha hver sin leilighet med barnets soverom i midten. Fra gangen ved barnets soverom er det en dør i hver ende, der den ene leder inn til mor og den andre til far. På denne måten kan barnet sove i samme seng hver natt.
– Jeg har selv barn fra tidligere forhold og ser utfordringene med å ha doble sett av klær og utstyr, samt kjøring hit og dit. Med disse leilighetene slipper barna å bo i en bag. I tillegg er det miljøbesparende, mener Birkenes.
Han påpeker at boformen forutsetter at foreldrene er ferdige med å krangle og tåler å se hverandre i gangene.
– Det å skilles er i dag blitt mer regelen enn unntaket, og mitt inntrykk er at de aller fleste klarer å forholde seg på en OK måte til den man tidligere har vært sammen med.
Bygger mikrohus på under 20 kvm: Mener nordmenn må slutte å breie seg
Har du tips om «annerledes» måter å bo på? Tips oss!
Kan oppfattes som stigmatiserende
Bedriftsøkonom og bygningsingeniør i Prognosesenteret, Bjørn-Erik Øye, synes planene er morsomme. Om det vil slå an, er han imidlertid usikker på.
– Det er mange som skiller seg hvert år, så sånn sett bør det være et marked for det. Samtidig er spesialkonsepter vanskelige i Norge generelt og i små byer som Oslo.
Han mener det av noen kan oppfattes som stigmatiserende å bo i «skilsmisseblokka».
– Her har man en jobb å gjøre med profilering og fortelle hva dette egentlig er, påpeker Øye.
Behov for mer fleksibelt boligmarked
Øye tror vi vil se flere alternative boformer i årene som kommer.
– Utviklingen over det ganske land går kraftig mot sentralisering og urbanisering. Vi kommer til å bo tettere på hverandre i sentrum. Noen pendler, mens andre både bor og jobber hjemme, så behovet for et mer dynamisk og fleksibelt boligmarked vil vokse frem. Bare fantasien setter grenser for hvilke spesialkonsepter som kan fungere.
Samlivsterapeut: Fungerer i familier med lavt konfliktnivå
Samlivsterapeut ved Åpen Dialog i Sandnes, Kate Elin Søyland, mener prosjektet er interessant, men er usikker på om det vil fungere i praksis.
– Jeg tenker at det nok fungerer best i familier med lavt konfliktnivå – samtidig kan gjerne fysisk nærhet lette på konfliktnivået for noen og bedre foreldresamarbeidet. Det kan imidlertid være litt forvirrende for barnet som kanskje vil stille spørsmål rundt hvorfor foreldrene skilles når de likevel bor «sammen».
- Jeg blir så lei av å høre at alt er rosenrødt, det tror jeg ikke noe på
Søyland tror boformen kan fungere for familier i en overgangsfase, slik at bruddet blir mer «gradvis» og begge parter får tid til å summe seg - samtidig som barnet blir ivaretatt.
– Og så slipper en å kjøpe hus som ligger langt unna den andre «fordi det ikke var noe annet å oppdrive akkurat da».
Fungerer fint hver for seg
Birkenes har selv tro på at skilsmisseboligene vil bli et attraktivt boalternativ, men er langt fra sikker:
– Det gjenstår å se om det blir en suksess. Vi har lagt opp til en viss fleksibilitet ved at leilighetene fungerer fint hver for seg, i tilfelle interessen skulle utebli. Det er også enkelt å gjøre leilighetene om til to totalt adskilte boenheter dersom den ene parten etter hvert skulle ønske å flytte ut.