Huset ligger på en høyde over Reilstad kai på Finnøy. Utsikten er praktfull og rammes inn av store vinduer. Holmer og skjær badet i vintersol, Ryfylkes skjærgård.

I 100 år har bygda vært sommerparadis for «byassar». For familien Astad er det et helårsparadis.

Jobber hjemme

Mens de aller fleste hjem står tomme på dagtid, er det «folk i husan» fra morgen til kveld hos familien på Reilstad. De to engelske setterne, Vega og Sansa, ligger og dormer foran peisen.

Erik driver konsulentfirmaet Raadvil med base hjemme. Foto: Jonas Haarr Friestad
Mor og barn-trim i treningsrommet. Dagny Astad, til høyre, låner vesle Ida Landa Hesby (fire måneder) til å vise de nybakte mødrene en god mageøvelse. Videre Katrine Kindingstad Skogrand med sønnen Eine på fire måneder, Renate Bokn med 10 uker gamle Hedda og Victoria Landa med datteren Emma, fire måneder. Foto: Jonas Haarr Friestad

Far i huset, Erik Astad, sitter på kontoret og jobber. Med base hjemme på Reilstad driver han Raadvill, et konsulentfirma som blant annet jobber med coaching av bedrifter.

I en annen del av huset ligger fire babyer på en yogamatte og pludrer fornøyd. De er med mødrene sine på Mor og Barn-trening. Dagny er utdannet innen idrett og driver treningssenteret Trim og Trivsel hvor hun tilbyr alt fra babytrim til seniortrim, yoga og pilates.

– Ja, vi jobber begge hjemmefra, og det fungerer veldig bra. Erik er mye på reise, mens jeg er mest her, sier Dagny.

Minstemann Bård Erik (12) er familiens pianist. Men fotball er minst like kjekt. Foto: Jonas Haarr Friestad

Paret har tilsammen fem barn. Eriks to voksne sønner har forlatt redet, og nylig flyttet parets eldste sønn Vebjørn (17) på hybel. Bare Liv (15) og Bård Erik (12) bor fortsatt hjemme hos mor og far.

Sin egen sjef

– Jeg pendlet til Stavanger i mange år, men det ble slitsomt i lengden. Særlig med små unger og en mann som var mye borte, sier Dagny som startet for seg selv i 2001.

Tidligere har hun vært ansatt i Sats.

– Det er fint å være sin egen sjef, sier Dagny mens hun rutinert viser de nybakte mødrene hvordan man tar knebøy med baby.

Det er stavangerarkitektene Sjo Fasting som står bak utformingen av huset, som sto ferdig i 2007. De vakre murene, både inne og ute, er det Erik selv som står for.

– Jeg har brukt altaskifer. Den tetter godt og er dermed ideell for vårt fuktige klima, sier han.

Da huset skulle bygges var treningsrom en selvfølge, ikke bare på grunn av Dagnys yrke. Familien Astad liker å være i aktivitet.

Datteren Liv driver med rytmisk gymnastikk på internasjonalt nivå og har vært på juniorlandslaget i to år.

Ekte isbjørnskinn

Familiens har 500 kvadratmeter å boltre seg på.

Førsteinntrykket er en romslig entré prydet med et maleri av «lysets mester» Ørnulf Oppdal på nærmere 2x2 meter. Oppdal er en favoritt og går igjen i flere av husets rom. Kjøkkenet er 64 kvadratmeter stort og har egen klebersteinspeis.

Kleberpeisen på kjøkkenet er fra begynnelsen av 1500-tallet. Foto: Jonas Haarr Friestad

– Den er fra slutten av 1500-tallet og er hentet fra en stor gård i Østerdalen, forteller Dagny som selv kommer fra Ørnes i Nordland.

– Store, åpne rom var et must for oss begge. Det trives vi godt med, sier Dagny og viser vei inn i stua.

Den vakre peisen ruver i rommet, også den murt opp av altaskifer av Erik selv. En stor sofa står vendt mot peisen, og på gulvet ligger et isbjørnskinn.

– Ekte?

– Ja, det er ekte. Canadisk. Og det er lovlig. Jeg har sertifikat. Man må ha det for å eie et isbjørnskinn, sier Erik.

– Men denne har du ikke skutt selv?

– Nei, nei. Da hadde jeg antageligvis blitt burt inne for lengst, sier han og ler.

– Det er nok en canadisk inuit som har felt denne ruggen.

Sveitsisk kunst

At Erik er en lidenskapelig jeger, bærer huset preg av. Gevir pynter opp i flere av husets rom. Noen dyr har han skutt selv, andre ikke. Det flotteste henger på skiferpeisen; et 17-tagget hjortehorn hvor skallen er belagt med jern.

Skallen tilhørte en gang en søreuropeisk kronhjort. Nå er den blitt metallbelagt kunst på Foto: Jonas Haarr Friestad

– Den har jeg ikke skutt, sier Erik og forteller at det er en sveitsisk kunstner som står bak kunstverket.

– Vi var på skiferie i St. Mauritz i De sveitsiske alper da jeg så et lignende gevir på hotellet vi bodde på. Jeg tok kontakt med kunstneren og ba ham lage et gevir med flest mulig tagger, gjerne helt opp til 14. Det er sjeldent, og kunstneren mente jeg måtte forberede meg på å vente lenge, kanskje flere år, før han fikk inn et så stort gevir. Det gikk ikke mer enn et halvt år, da hadde han fått inn dette med 17 tagger, noe som er svært sjeldent. Han ba om et bilde av muren det skulle henge på og fikk beslaget på skallen tilpasset veggen. Jeg synes det er flott. Dagny var ikke helt begeistret, sier han og ser smilende bort på sin kone.

– Jeg må innrømme at jeg var veldig skeptisk til å begynne med, men nå ser jeg også at dette er vakker kunst, sier hun.

Shopping og champagne

Midt i rommet henger en stor lysekrone med forgylte blader.

– Det er en historie bak den også, smiler Dagny.

Taklampen er kjøpt i Firenze. Foto: Jonas Haarr Friestad

Erik nikker og forteller:

– Lampen kjøpte vi i Firenze. Vi var på ferie med Dagnys søster og hennes mann og hadde hatt lunsj med en god del champagne. På vei hjem oppdaget vi denne lampen i en butikk. Den bare måtte vi ha, skyld gjerne på champagnen. Den kostet flesk, og det var litt av en sjau å få den til Norge. Da den endelig kom, var den ikke akkurat flatpakket. Det var bare så vidt vi fikk den inn i huset, dørene var for smale. Men lampen var verdt hver en krone og alt styret.

Dagny nikker samtykkende.

– Ja, absolutt. Den ble på en måte prikken over i-en i et rom vi trives veldig godt med.

Dagny og Erik Astad nyter vintersolen sammen med hundene Sensa og Vega. Foto: Jonas Haarr Friestad
Dagny og Erik Astad nyter vintersolen sammen med hundene Sensa og Vega. Foto: Jonas Haarr Friestad
Utsikten er upåklagelig. Foto: Jonas Haarr Friestad