Et lite persisk slott kommer til syne i enden av en hullete vei på toppen av en frodig ås i Alto Paraiso, tre timers kjøring fra Brasília.

En behagelig blanding av bossanova og «elektro-sjamanske» lyder blander seg med fuglesang på verandaen i hjemmet til en spirituell verdensborger.

– Jeg hadde aldri vært i Sør-Amerika og visste ingenting om Brasil. Jeg hadde bodd mesteparten av livet mitt i Europa og India, forteller Sahar Farmanfarmaian.

Dette er første gangen hun viser frem hele hjemmet sitt, som er veldig hellig og privat for henne, til en journalist.

Farmanfarmaian og datteren Lilaya (13). Den store runde platen er en gammel persisk «sous plat» der du kan sette varme drikker uten å skade bordet. Foto: Karen Gjermundrød
Dette er hjemmet til Sahar Farmafarmaian syv måneder av året. Resten av året reiser hun. Når datteren skal begynne på boardingskole, skal hun bo her hele året. Foto: Karen Gjermundrød

Alto Paraiso

Et vennepar inviterte henne til Alto Paraiso for nyttår i 2001. Det ble starten på et nytt eventyr.

– Jeg kjente raskt en sterk tilknytning til Alto Paraiso, det var som om stedet kalte på meg. På den tida bodde jeg i New York og jobbet med en dokumentar om zoroastrisme, et element fra eldgammel persisk religion. Jeg har alltid hatt en sterk tilknytning til Iran, røttene og arven min.

Farmanfarmaian er en av etterkommerne av det Iranske Quajar-dynastiet. En familie som hadde makten i Persia fra 1796 til 1925. Etter å ha levd mange år i eksil, var hun på jakt etter et hjem utenfor Iran.

Månetempelet i bambus er Sahars favorittsted i huset. – Her sitter jeg ofte med mine søstre. Det er som å være oppe i trærne, og perfekt for meditasjon, og gjestene mine elsker det. Selv kommer jeg hit ofte for å skrive, eller bare være nær naturen, forteller hun. Foto: Karen Gjermundrød

Alto Paraiso er et tettsted i Chapada dos Veadeiros, en nasjonalpark i delstaten Goiás som står på verdensarvlisten til Unesco.

Her er det er det tykk og frodig natur så langt øyet kan se. Nasjonalparken har 700 fossefall med vann så rent at du kan drikke det. Mange av menneskene her lever i tråd med økologiske eller permakulturelle prinsipper.

Stedet er kjent som et viktig sted for åndelig arbeid, helbredelse og naturlige terapiformer.

Farmafarmaian startet nå å frekventere Alto Paraiso i ferier og høytider. Etter hvert fikk hun tilbud om å kjøpe en fantastisk eiendom.

– Jeg kjøpte eiendommen og startet å plante. Alt du ser her, har jeg plantet. Det var bare savanne her da jeg kjøpte det. Jeg vurderte aldri å flytte hit da. Jeg ville bare ha et land å ta vare på, forteller hun.

I New York i 2006 finner Farmafarmaian ut at hun er gravid.

– Det var både et uhell og en velsignelse på samme tid. Jeg følte meg rådvill med et barn i magen og husker jeg gikk ut i parken og omfavnet et stort tre og spurte «Hva gjør jeg nå?» Svaret jeg fikk, var Alto Paraiso. Babyen tok meg hit, forteller hun.

I tillegg til et eget fargetempel og musikkstudio i hagen, er det bygget et eget «sanctuary» der asken til Farmafarmaians avdøde far er oppbevart. Foto: Karen Gjermundrød

Et persisk-inspirert hjem

Hun reiser til eiendommen sin i Alto Paraiso, finner den perfekte arkitekten og en dyktig entreprenør som akkurat hadde flyttet fra São Paulo og er raskt i gang med planleggingen.

– Alle mine bønner ble hørt, forteller hun. Så mye godt har kommet ut av dette. Hadde jeg ikke vært gravid, ville jeg åpenbart ha gjort ting annerledes.

Sammen med arkitekten, designet hun huset med inspirasjon fra det tidligere hjemmet i Iran. Interiøret står hun for selv, som alle detaljvalg som farger, tresorter og lamper.

– Jeg er så takknemlig for å ha dette hjemmet. Det ble litt stort, jeg ble litt revet med, men det ble nydelig og vi har hatt så mange eventer, workshoper, detoxer, seremonier og konserter her, forteller Farmafarmaian.

Foto: Karen Gjermundrød
– Jeg har alltid vært fascinert av bambus og bare elsker denne bambuskonstruksjonen, sier Farmafarmaian. Foto: Karen Gjermundrød
– Hjemmet er som et lerret for meg. Hver gang jeg kommer hit, tilføyer jeg noe. Foto: Karen Gjermundrød

Det ble et livsprosjekt å skape Casa Talismana, som hun kaller hjemmet sitt, der hver lille detalj er små kunstverk og spor av hennes reiser rundt i verden.

– Hjemmet er som et lerret for meg. Hver gang jeg kommer hit, tilføyer jeg noe. Det kan være en krystall, ny kunst, en plante eller en lampe. Det er et eviggående livsprosjekt.

Huset hennes i India er akkurat solgt, og dette er det eneste stedet hun definerer som hjemme.

– Det eneste andre stedet i verden jeg kanskje vil gjøre noe, er på PachaMama – et alternativt økosamfunn på Costa Rica. Der ønsker jeg meg en yurt å reise til med jevne mellomrom, forteller hun.

En yurt er en bærbar, sirkulær bolig laget av et gitter av fleksible staver og dekket av filt eller annet stoff. Det er et solid telt. Yurts har vært den viktigste stilen i Sentral-Asia, og spesielt Mongolia, i tusenvis av år.

– Det er litt morsomt siden mine forfedre kom fra Mongolia til Iran.

Et av Sahars mange altere. – Det er et perfekt sted å lytte til egen indre stillhet og visdom. Eller sende tanker til noen som trenger det, legger hun til. Foto: Karen Gjermundrød
Å lage hellige rom inspirerer og er noe Farmanfarmaian også gjør på oppdrag med jevne mellomrom. Foto: Karen Gjermundrød

Mange altere

Farmanfarmaian elsker å skape hellige rom og altere. Casa Talismana har flere av dem.

– Jeg har ingen oppskrift på hvordan man kan skape altere i hjemmet sitt siden det er veldig personlig og handler om hva som gir deg en god følelse og indre ro. Men jeg kan anbefale å finne et rolig hjørne som du dedikerer til et husalter. For mange bidrar det til å bringe masse god energi inn i hjemmet. Krystaller, røkelse, salvie, lys, blomster og speil er elementer man kan bruke, forklarer hun.

Farmafarmaian mener det gjelder å finne elementer som snakker til hjertet. Man kan være åndelig uten å være religiøs. Et husalter kan være en nyttig påminner til å stoppe opp og puste.

– Det er et perfekt sted å lytte til egen indre stillhet og visdom. Eller sende tanker til noen som trenger det, legger hun til.

Det mest spesielle rommet i hjemmet til Farmafarmaian er månetempelet i bambus som kun er forbeholdt kvinner. For å komme dit, må man klatre opp en stige. Her kan man trekke seg tilbake og observere månen og stjernehimmelen, meditere og spille instrumenter.

– Hver gang jeg har vært et sted og kommer tilbake til hjemmet mitt i Alto Paraiso, merker jeg at dette stedet healer meg. Jeg føler meg velsignet, smiler hun.

– Det er en kjent sak i min kultur at bildet du henger over peisen er det viktigste, siden peisen i seg selv blir sett på som et alter, forklarer Farmanfarmaian. Dette bildet har faren min laget, og over henger et persisk instrument. Dette er min måte å jobbe med hellig geometri og feng shui på. Foto: Karen Gjermundrød
– Jeg er fornøyd med huset og føler det er hellig, sier Sahar Farmafarmaian. Foto: Karen Gjermundrød
Bildet på stueveggen er malt av billedkunstneren Carlito Dalceggio. Foto: Karen Gjermundrød
– Jeg samler ting fra regnskogen og prøver alltid å støtte urbefolkningen. Hver gang jeg har mulighet til å kjøpe noe av dem gjør jeg det, forteller hun. Foto: Karen Gjermundrød

En fin ting

Interiørdesigner Christine Hærra tror det nærmeste de fleste kommer et husalter i Norge, er gjenstander på peisen, stilleben på kommoden eller levende lys som tennes om kvelden for å skape ro og en god atmosfære.

– Da jeg var liten, hadde mormor en jesusfigur stående midt på kommoden med et lys på hver side. I riktig gamle dager hadde de største gårdene gjerne egne kapeller eller kirker. Umiddelbart kjennes dette med husalter veldig unorsk ut, men det er ingen dum idé å ha et sted i hjemmet som er viet til stillhet og ettertanke, noe vi kan komme til å trenge mer av i disse tider, sier Christine Hærra.

Feng shui-konsulent Runa Søtvedt bekrefter at det også i Norge er mer og mer vanlig blant spirituelle mennesker å lage seg sitt eget alter. Dette er helt uavhengig av religion og er isteden et hvilested i hverdagen.

– I Feng Shui er det veldig vanlig. Ofte for å aktivere de områdene i livet som man ønsker å fokusere på. Vi bruker lys, blomster, krystaller og gjenstander som er positive for oss og som har en mening i den kulturen vi tilhører. Det fungerer som et hellig sted eller fokuspunkt som bringer oss tilbake til nuet, gir oss klarhet og mulighet til å lytte innover, understreker Søtvedt, som har hjulpet flere med å lage seg dette.