Hun begynner tidlig. Det har hun alltid gjort.
– Eldstedatteren min har bursdag i begynnelsen av desember, og jeg pleier alltid å ha huset ferdigpyntet innen den tid, sier Gloria Tveitane.
Hun rydder ikke julepynten bort med det første heller. Den får stå til langt ut i januar.
– Det gjelder å strekke julen så langt som vi bare kan, sier Tveitane der hun sitter i sin vakre julestue på Judaberg.
Utsikten fra eneboligen er storslått: Fjell og fjord, holmer og skjær.
Klikk deg rundt i bildet for å se deg rundt i huset til Gloria Tveitane. På mobil og nettbrett kan du også tippe og snu på skjermen.
Engelen Gloria
– Jeg elsker jul, pynten, maten og det at familien setter seg ned for bare å være sammen, sier den blide damen som opprinnelig kommer fra Filippinene.
Hun har et englenavn: Gloria. Det passer veldig bra, for Tveitane elsker engler. Det står engler i ulike former og størrelser rundt omkring i hele huset. Noen av dem står det til og med navnet hennes på.
– Jeg har ikke peiling på hvor mange engler jeg har, men det er langt over 100, vil jeg tro. Jeg har bursdag i november, og barna mine gir meg ofte en engel i gave. De vet hvordan de skal glede meg, sier hun.
Juletreet er forsikret for en halv million kroner: – Jeg blir liksom aldri helt ferdig
Hvitskjegget kjæreste
På Tveitanes kjøkken er det nesten ikke mer benkeplass igjen. Julebyer med blinkende lys, juletog, nisser, engler og en vakker julekrybbe opptar store deler av plassen.
I stuen står juletreet ferdig pyntet. En julenisse som er ganske nøyaktig like stor som Tveitanes selv har også fått plass i den trivelige stuen.
– Det er kjæresten min, ler Tveitane og gir den hvitskjeggede en god klem.
– Når det ikke er jul, står han i et skur bak huset. Det er et lite vindu der som han titter lengselsfullt ut av. Det hender jeg vinker til ham og sier at han må holde ut til jul, for da skal han få komme inn i varmen igjen, sier Tveitane og ler.
Stor sofa og stort hjerte
Tveitane er enke, og hun har sju barn. Én i himmelen og seks på jorden. Så har hun ti barnebarn. Den store familien forklarer den imponerende størrelsen på sofaen som står i stuen hennes. Der får Gloria plass til 20 store og små.
– Vi er en stor familie som er veldig glad i å være sammen. Da trengs en stor sofa med plass til alle.
Ofte er det også noen ekstra gjester rundt julebordet. Tveitane er et omsorgsmenneske og inviterer gjerne venner og naboer som ikke har noen å feire jul med.
– Jo flere, desto bedre, sier hun.
Når familien samles til jul, står det både pinnekjøtt og ribbe på menyen.
– Jeg lager ribbe med asiatisk vri. Det vil si at jeg bruker mye hvitløk og andre eksotiske krydder, sier hun og forteller at de vanligvis er 20 til bords.
– Men på grunn av korona blir vi bare seks stykker til bords denne julen. Vi må gjøre som Erna sier.
Hun er veldig glad i å lage mat, både norsk og asiatisk. Tveitane er kjent for sine velsmakende vårruller.
Filippinsk jul
Tveitane vokste opp i jungelen på øya Leyte i øygruppen Visayas i Filippinene. Hun er eldst i en søskenflokk på 12.
– Vi var fattige bønder, men vi feiret alltid jul. Vi hadde ikke juletre, men tok inn et banantre som vi festet blader på. Det var tradisjon å gå til kirken. Messen startet klokken sju om morgenen, og det tok oss rundt to timer å gå, så vi måtte starte grytidlig. Etterpå samlet hele storfamilien seg til helgrillet gris, forteller hun.
Tveitane var knapt 17 år da hun møtte en norsk sjømann fra Sauda under en ferietur i Manila. Han var et par år eldre, het Svein Åge Tveitane og ble mannen hennes.
– Han var så flott, kan du tro. Høy og solbrun og hadde på seg en tøff skinnjakke med frynser på armene. Han spanderte en cola på meg og ba om adressen min. Jeg hadde egentlig ikke lov å prate med ukjente menn og i alle fall ikke å gi dem adressen min. Men jeg var en ung og naiv landsbyjente og trodde ikke noe på at han kom til å skrive til meg. Men det gjorde han, sier Tveitane.
Fisken som forsvant
Året var 1978 da Tveitane kom til sitt nye hjemland Norge. Hun trykket straks de norske juletradisjonene til sitt bryst, men første gang hun skulle lage lutefisk gikk ikke så bra.
– Svigerfar kom med lutefisk, jeg la det opp i en gryte som jeg satte på kok. Da jeg senere skulle sjekke hvordan det gikk med fisken, var den borte. Det ble bacon og poteter på menyen den kvelden, sier Tveitane og ler så hele kroppen rister.