Da hun bodde i Oslo, så hun over til andre bygårder gjennom vinduet.

– Jeg savnet åpen utsikt, sier Ellen.

For et drøyt år siden flyttet hun tilbake til fødebyen Stavanger. På ønskelisten sto utsikt og hage.

Det fant hun i den ene halvdelen av en tomannsbolig på Storhaug. Hagen er inndelt i tre nivåer, har kveldssol og ble flittig brukt sist sommer. Fra kjøkkenet ser Ellen ned til sentrum, og fra et av stuevinduene til Lifjell i Sandnes. I den brede vinduskarmen kan hun se over til Våland.

– Egentlig likte jeg ikke karnappet i stua, men jeg er blitt veldig glad i den nå, sier 33-åringen.

I denne halvdelen av tomannsbolig bor Ellen og samboeren. Foto: Fredrik Refvem
– Jeg elsker at det er så åpent her, sier Ellen Aga. Foto: Fredrik Refvem

På visningen falt hun umiddelbart for stua og den store peisen.

– Av stedene jeg så på, var det ikke mange som hadde så stor og åpen stue som denne, sier hun.

Også peisen er stor og åpen og brukes helst for kosens skyld. Varmepumpen tar seg av oppvarmingen av boligen fra 1960. Den er 122 kvadratmeter stor, fordel på tre etasjer. Stue og kjøkken i den øverste etasjen, og bad, bod og soverom under.

– Opprinnelig bodde det to søstre her. De hadde hver sin del av huset, sier Ellen.

Blåfargen fantes ikke i Norge og måtte bestilles fra England. Foto: Fredrik Refvem
Den store peisen var noe av det Ellen falt for på visningen. Den brukes mest for kos og lager god lukt og fin knitrelyd i stua. Foto: Fredrik Refvem

Fornyet det som var

Før hun flyttet inn, fikk hun et firma til å slipe gulvet, slik at fargen ble lik den i taket. Badet fra 1985 fornyet hun billig ved å pusse og male baderomsplatene og innredningen med våtromsmaling i samme farge som veggfargen. Innredningen fikk dessuten nye knotter.

Badet fikk en ansiktsløftning ved å male innredningen og veggene i samme farge. Foto: Fredrik Refvem

I tillegg malte hun nesten alle veggene i stua i den hviteste fargen hun fant.

– Jeg har så mye farger andre steder. Jeg er veldig glad i primærfarger og andre sterke farger.

Derfor har én av veggene fått bli knall blå, en farge hun er spesielt glad i. Lysbryteren, dørkarmen og døren er malt i samme farge. «International Klein blue», laget av den franske kunstneren Yves Klein, fantes ikke i Norge, og Ellen måtte bestille den fra England.

– Jeg liker at den er så pigmentsterk at den nesten lyser. Det er ett år siden jeg malte, og jeg er ikke lei av fargen ennå, sier hun.

Hun har mange planter, men Strelitzia Nicolai er Ellens favoritt. Den grønne lampen er fra Ebay. Foto: Fredrik Refvem

Det dristige fargevalget er inspirert av den botaniske hagen Jardin Majorelle i Marokko, som Ellen har besøkt. De grønne plantene står fint mot den skarpe blåfargen. Ellers i boligen har hun tatt i bruk komplementærkontraster når hun har innredet.

– Det er farger som står rett overfor hverandre i fargesirkelen, forklarer Ellen, som er lærer i kunst, design og arkitektur på Vågen videregående skole.

Puffen er et bruktfunn fra en lokal gjenbruksbutikk. Putene viser hvordan Ellen liker å bruke komplementærkontraster. Foto: Fredrik Refvem
Aga-navnet kommer fra Hardanger og viser igjen på plakaten på kjøkkenet. Foto: Fredrik Refvem

Triks for bildeoppheng

Interessen for kunst har hun fått inn fra barndommen. Mor Eli Aga, tidligere kulturformidler, lærer og høyrepolitiker, tok ofte med datteren på kunstutstillinger i nye byer.

Moren har også malt et av bildene i stua. Ellen maler også selv, som da hun fant ut at hun ville ha noe gult på veggen ved spisebordet.

– Det er vel egentlig fy-fy i kunstverdenen å male bare for å innrede, men det ble bra. For å få det fint, handler alt om balanse og komposisjon, sier hun.

Ellen malte bildet ved spisebordet selv, for å få inn noe gult i interiøret. Det andre er et eksemplar av Pushwagner. Foto: Fredrik Refvem

Det har hun også tenkt på når hun har hengt opp bilder. Alle bildene er hengt opp slik at midten av bildet når halvannen meter opp på veggen fra gulvet.

– Selv om alle bildene har ulik størrelse, har midten samme høyde. Dermed harmonerer de. Man kan velge den midtlinjehøyden man vil, prinsippet blir det samme.

Mye arvegods

De fleste møblene hadde hun allerede før hun flyttet tilbake til Stavanger. Mange av dem er arvegods. Den ene sofaen er fra grandtante Ellen. Det store skatollet er fra oldefar Ole Johan Aga, som var grosserer.

– Den består av tre deler, men var tung å bære på plass likevel. Vi måtte gå gjennom hagen og terrassedøren.

Lampen på skatollet lette hun etter lenge, før hun fant den på Ebay.

– Jeg har sett den i alle slags filmer og følte dette møbelet trengte en slik lampe.

Skatollet er fra Ellens oldefar, som var grosserer i Stavanger. Foto: Fredrik Refvem
Matrjosjka-dukkene er souvenirer fra Russland, hvor familien bodde en periode på grunn av jobb. Mannen på den ene stabledukken er Yuri Gargarin, sovjetisk kosmonaut og første mann i verdensrommet. Foto: Fredrik Refvem
Hyllen er også fra oldeforeldrene. Foto: Fredrik Refvem

Noen av gjenstandene minner også om da hun bodde i Russland med foreldrene fra hun var fire til sju år.

– Teppet er derfra. Matrjosjka dukkene også, sier hun.

Stort sett har hver ting sin funnet sin faste plass, og hun ommøblerer sjelden. Da kjæresten etter hvert flyttet inn sammen med henne, byttet hun bare ut sofaen. De trengte en som var stor nok for at to kunne slenge seg ned i den.

– Ellers hadde han ikke så mye å utsette på valgene mine. Heldigvis.