Etter drøyt 4 kilometer på ski fra parkeringsplassen, dukker et lite arkitektonisk kunstverk opp. Det ligger et stykke fra de andre hyttene, med beliggenhet på en fjellnabbe.
Herfra ser man elven som går gjennom dalen om sommeren og på et flott skiterreng vinterstid.
Vi har gått fra Donsen og inn i Ousdalsdalen i Sirdal der Guri Haarr og Arne Næsheim har bygget en hytte som møter hele familiens krav til en best mulig fritid.
Ingen hytte uten skiterreng
– Som barn tilbrakte jeg vinteren i en stor familiehytte like i nærheten av Donsen i Øvre Sirdal. Det var en stor hytte som min bestefar kjøpte for at familien skulle ha et sted å feriere vinterstid. I disse årene lærte jeg meg å bli glad i gå på ski, og det falt derfor veldig naturlig å se etter hyttetomt i nærheten, forteller Arne Næsheim.
Han setter skiene fra seg og trer ut av habitten etter dagens skitur. Hver minste anledning til å gå på ski blir benyttet.
Turen inn til selve hytta er stort sett bare en opptur, om enn ikke helt bokstavelig. Terrenget er slakt oppadgående, før en kommer inn på en småkupert sti det siste stykket innover. Både sommer og vinter er det en fin tur.
På størrelse med en kampestein
Oppdraget om å tegne hytta gikk til arkitektkontoret Haga og Grov som paret kjente godt til fra før. Enkelheten og bruken av tre var særlige grunner til at paret valgte dette arkitektkontoret.
– Vår oppgave var å tegne en hytte som tilpasser seg tomten og omgivelsene, samtidig som vi skulle løse en del praktiske og økonomiske ønsker etter at byggherre hadde hatt en eller to runder med et ferdighyttefirma og ikke kommet fram til en tilfredsstillende løsning, sier sivilarkitekt Rune Grov.
Tomta består av svaberg med lyng og enkelte store, runde kampesteiner. Det er markert helning mot sørvest med utsikt over Ousdalsdalen og en majestetisk fjellrekke. På nordsiden av tomta er det også et høydedrag.
– Ideen vi presenterte for byggherrene, var å ikke sprenge eller grave på svaberget, slik at hytta dersom den tas vekk ikke ville etterlate seg spor i fjellet. Hytta burde følge terrenget samtidig som den skulle fange dramatikken i landskapet. Vi tenkte på den som at den kunne vært en av kampesteinene, smiler Rune Grov.
Fritt gjennomsyn
På adkomstsiden kan man lukke inngangspartiet helt igjen, mens det på fremsiden er helt åpent med vinduer fra gulv til tak. Når de store lemmene på adkomstsiden står åpne, kan man se tvers gjennom hytta.
– Ettersom jeg er veldig glad i å gå på ski, var det viktig for meg å ha en smørebod lett tilgjengelig, forklarer Arne.
Det kommer også resten av familien til gode siden de ikke trenger å gå ut for å hente ski og utstyr. Alt finnes lett tilgjengelig i den innvendige boden. I gangen finnes det også et stort og lyst bad, og god takhøyde med rom for lagring.
I smøreboden er det i tillegg til oppbevaring av utstyr også plass til ved, fryseboks og annet som trenger å bli lagret.
Furufest og røde signal
Ekteparet hadde et sterkt ønske om at hytta skulle være mest mulig vedlikeholdsfri og diskré. Arkitektene tenkte derfor i retning av naturlig grånende tre på utsiden, og her fantes det flere alternativer. Accoya ble valgt på grunn av treets stabilitet.
– Tanken om å bruke bare ett materiale på utsiden og ett annet på innsiden ligger i enkelheten til gamle støler i området. Furuen på innsiden virker lett, takket være store lysflater, og samtidig gir den lunhet og slektskap med eldre støler, sier arkitekten.
I den åpne kjøkken- og stueetasjen flommer lyset fra et typisk tussegrått sirdalsvær inn gjennom vinduene som går langs hele veggen.
Til tross for kaldt vær og snø, føles rommet varmt med furu i tak og på vegger og gulv. Det er valgt et nøytralt interiør.
– Vi har vært opptatt av å innrede hytta på en måte som ikke stjeler oppmerksomhet fra det utrolig flotte landskapet, sier Arne.
De få ytre elementene som ikke er naturlig grånet, er rødmalt. Dette gjelder i hovedsak innrammingen av terrassen på fremsiden, og partiet rundt vinduet.
– Denne innrammingen kan sammenliknes med Turistforeningens røde T-er, et signal om riktig vei med andre ord.