For oss som er litt mer enn gjennomsnittet glad i detaljert rengjøring, er virus både skummelt og pirrende på én gang.
Torsdag tenkte jeg: Håper regjeringens tiltak stopper smittespredningen.
Og så: Nå kan jeg vaske ALT.
Sprinklene i barnesengen, søppelbøttene, vinduene og lampene. I tillegg til gulv, lister, skap og dører. Jeg kan klore nattbordet om jeg vil. Åh, kjøkkenfrontene.
Ingen dømmer meg. Burde jeg vaske bilen utvendig og innvendig? I tilfelle den har fått korona på seg? Håper ingen har hamstret mikrofiberkluter.
De normale er med på notene, og man kan lure dem til å vaske knaggrekken i gangen. Hvis man legger det frem på en lur måte.
Venner sender bilder av fargesorterte garderober, dukker i oppvaskmaskinen, nyvaskede tak. Jeg lar meg inspirere.
Redd for smitte? Slik vasker du klær og hjem nå
Vaskemaniens dilemmaer
Jeg kan få sommerfugler i magen av å vaske oppvaskkummen skikkelig grundig.
Men det er ikke bare kos. Når selv reklamesnuttene avsluttes med oppfordring om å vaske hendene, er det ingen fornuftig indre stemme som klarer å få meg til å stoppe.
Ble oppvaskkosten helt ren da jeg vasket den fem minutter etter at jeg berørte mobilen?
Når spritet jeg mobilen sist? Når i den prosessen vasker jeg hendene?
Har det hengt en møkkete klut på dusjen der jeg nå henger opp sengetøyet? (Som selvfølgelig er vasket på 90 grader.)
Tenk om noen blir smittet fordi jeg ikke vasket blandebatteriet?
Når bør jeg sprite hendene hvis jeg går på butikken? Både underveis og når jeg går derfra? Bør jeg vaske dørhåndtaket hjemme siden jeg tok i det da jeg kom fra butikken? Har noen med korona tatt på varene jeg kjøpte?
Kan jeg smitte meg selv?
Sånne dilemmaer dukker opp hele tiden. Men så kommer lyspunktene i form av ren stekerist og nykokt morgenkåpe.
Går vaskingen over styr?
Vi som noen ganger blir overdrevent opptatt av renhold, bør egentlig spise brødskive uten å vaske hendene. Eller holde oss fast på T-banen uten å bruke jakkeermet.
Det er sunt å gjøre sånt når man tenker for mye på bakterier. Man kaldsvetter litt og kommer til fornuft. Oppdager at man hverken dør eller får diaré av det. Men ikke nå som vi står overfor en pandemi.
Til vanlig behandler han hypokondere. Nå mener Ingvard Wilhelmsen vi alle har grunn til å være bekymret.
Blir det for mye vasking? Her er psykolog Peder Kjøs’ tanker
Tvangshandlinger: Vi reagerer på skittenhet, forklarer Kjøs. Det tilhører vår evolusjonsmessige utrustning. Men hos noen er reaksjonen overaktiv. Det er det tvangshandlinger er. Naturlige og riktige, men overdrevne.
Angstfremkallende: Nå får vaskemanikerne rett. De kan godt få si «hva var det jeg sa?» Nå er vasketrangen normal, ellers er den overdrevet. Men selv nå går det an å overdrive vaskingen. For noen blir vaskingen angstfremkallende og ille.
Et problem: Hvis vaskingen fremkaller eller forsterker angst, er det for mye. Man opplever kanskje at vaskeritualene ikke hjelper helt. Responsen blir å gire opp vaskingen. Da må man tenke seg om. Det er et problem når det går ut over det du egentlig skal. Hvis du ikke får i deg mat fordi du er redd for smitte.
Stå imot impulsen: Man må prøve å koble inn sunn fornuft og stå imot impulsen til overdreven vasking. Impulsen blir trigget nå fordi man snakker mer om hygiene og vasking enn ellers. Det må vi, for det er viktigere nå, påpeker Kjøs. Men man må prøve å regulere det.
Får du lyst til å vaske hendene nå? Bra!
Hvis disse skribleriene gjør at du vasker hendene før du går på butikken og etter at du har nyst, er jeg fornøyd.
Sliter du med tvangsstyrt vasking, bør du legge fra deg klorflasken og mikrofiberkluten. Nå!
Hvis du leser dette og noen gang skulle komme på besøk til meg, må jeg bare si at det ikke er plettfritt. Langt derifra. Men du kan for eksempel forvente at lysbryterne er blanke, at fjernkontrollen er desinfisert, og at du kan spise fra toppen av kjøkkenskapene.