– Om vi hadde gjort det igjen hvis vi hadde visst det vi vet nå? Ja, sikkert. Vi er sånn at når vi først blir fascinert av en idé, så går vi for å gjennomføre den.
Det sier Mona Vestum. Lite visste hun og ektemannen Ole M. Stensrud om hva de skulle i gang med da de kjøpte det som skulle bli familiens nye fritidsbolig på Storsand, nærmere bestemt i Hurum i Buskerud, i 2005.
Tvers over fjorden for Drøbak sentrum, ikke langt unna gården Sundby hvor den verdenskjente revolusjonshelten Lev Trotskij ble internert i 1935, fant familien et hus som hadde stått tomt i ti år. Huset fra 1880 viste seg imidlertid å være så slitent at det mest fornuftige hadde vært å rive og bygge helt nytt.
– Ja, vi forsøkte oss på det også, men det fikk vi avslag på, sier Vestum.
Huset sto nemlig på såkalt gul liste hos fylkesantikvaren. Det innebærer at bygget anses som bevaringsverdig. Dermed er det fint lite du som eier kan tillate deg av utvendig byggtekniske forandringer.
– Vi kom tidlig i dialog med fylkesantikvaren i Buskerud, som sa at dette var ansett som et merkebygg langs kysten, og at det derfor var underlagt bestemmelser om bevaring. Og da er det strenge regler, vi fikk derfor ikke lov til å endre på strukturen på huset, sier Stensrud.
– Vi kunne blant annet tenke oss litt større vinduer mot sjøen på hovedhuset, og en veranda på fremsiden, men det kunne vi bare glemme, sier Vestum.
Fylkesantikvaren var veldig tydelig på at det nye tilbygget skulle underordne seg det gamle, og at det måtte skille seg vesentlig fra originalen.
Nei til påbygg
I tillegg til å restaurere hovedhuset, ønsket ekteparet også et påbygg i samme stil.
– Vi tenkte å forlenge huset i den opprinnelige stilen, men det fikk vi ikke lov til. Fylkesantikvaren var veldig tydelig på at det nye tilbygget skulle underordne seg det gamle, og at det måtte skille seg vesentlig fra originalen, sier Vestum.
Og her kommer det såkalte Veneziacharteret inn, kulturmyndighetenes internasjonale rammeverk for bevaring og restaurering av historiske bygninger. Dette regelverket fra 1964 sier blant annet at alle tilføyelser av verneverdige bygg skal bære preg av vår samtid. Det betyr at skal du eksempelvis bygge opp en mur fra middelalderen, skal det være lett å se hvilke steiner som er nylagt, og hvilke som er gamle.
For fylkesantikvaren i Buskerud var det derfor viktig å bevare husets opprinnelig form, og ikke lage en stilkopi.
– I noen sammenhenger er det viktig at man forsøker å jobbe innenfor det uttrykket et hus har, mens det i andre sammenhenger er like greit at det bygges noe man tydelig ser er fra 2016 og ikke 1896. Dette for nettopp å vise frem hva som er gammelt og hva som er nytt, sier Turid Kolstadløkken, teamleder for kulturminnevern hos fylkesantikvaren i Buskerud.
Må skille gammelt og nytt
I artikkel 9 i Veneziacharteret heter det at restaurering har som mål å bevare og avdekke kulturminnets estetiske og historiske verdier og bygger på respekt for det gamle materialet og autentiske kilder. Der gjetningen begynner, slutter restaureringen.
Ved rekonstruksjon som bygger på antagelser, skal alle tilføyelser som regnes som uunnværlige av estetiske eller tekniske årsaker, innordnes i den arkitektoniske komposisjonen og bære preg av vår tid, heter det i charteret.
– Dette handler litt om en historieforfalskningstankegang. Det skal være synlig hva som er autentisk og gammelt, at det er tro mot opprinnelsen sin, sier Kolstadløkken.
Denne forfalne hytta gikk 700.000 over takst: – Selgeren er ganske happy
Dermed måtte arkitekt Sidsel Bryde hos Fristed arkitekter tenke utradisjonelt. Og utradisjonelt ble det. Stikkordet er kontrastarkitektur. Mens hovedhuset er i laft, er påbygget i stål og glass med en stor steinmur i bakkant.
– Reaksjonene har vært veldig varierende. Noen synes det er kjempekult, andre, gjerne de eldre som kjenner historien til huset, synes det er blitt stygt. Men det svarer veldig på kravet fra fylkesantikvaren, det er tydelig at det nye dytter fra seg det gamle, sier Vestum.
Nygammel pipe
Det ble etter hvert en omfattende restaureringsprosess. Ettersom husets fasade ikke kunne endres, måtte alt holdes så lik originalen som over hodet mulig. Blant annet var pipa i så dårlig forfatning at den måtte rives, for så å bli murt opp igjen med gammel teglstein.
– Vi måtte også bytte ut flere av stokkene i laftekassen som var råtne. I tillegg så vi oss nødt til å isolere, og fikk derfor lektet ut fem centimeter utenpå laftekassen. Da fikk vi spesiallaget en kledning som ligner på datidens laft, sier Stensrud.
De originale vinduene er beholdt. Der det var behov for å skifte ut noen glass, ble dette kjøpt enkeltvis på Vøien gård i Oslo. Det samme gjaldt takstein. Det han trengte av gammel takstein fikk han tak ifra en bygård i Fredrikstad som skulle restaureres.
– Dørene, trappen opp til andre etasje, vinduene og selve råbygget er originalt. Alt annet innvending er nytt, men gjort i gammel stil. I tillegg har vi vært bevisste på at møblene også skal være fra rundt århundreskiftet, sier Stensrud.
Ida Kristin Vollum og Tove Virata Bråthen har ferieparadiset 12 minutter fra der de bor
Skal kunne bo i verneverdige hus
For fylkesantikvaren er det viktig at hus som er underlagt gul liste skal ivaretas. Samtidig er vernemyndigheten opptatt av at folk faktisk også skal kunne bo i verneverdige hus.
– Vi har ingen intensjon med å lage museum av alle privateide bygninger som er verneverdige. Det beste vernet er faktisk når det er aktivitet og bygningene brukes. Vi er derfor opptatt av at eierne får et bygg som er funksjonelt og bra for dem å bruke, sier Turid Kolstadløkken hos fylkesantikvaren i Buskerud.
Hun synes løsningen på fritidsboligen på Storsand ble optimal.
Kolstadløkken innrømmer samtidig at de innimellom kommer over byggesaker hvor eierne av verneverdige hus har hoppet bukk over hensynet til vernekrav.
– Det har hendt at vi har sett eksempler på eiere som har skiftet ut alt av taktekke eller vinduer. Hvis man skifter ut gamle vinduer til nye, selv om de ligner på de gamle, så har man likevel gjort en fasadeendring, sier hun.
To måneder etter at familien overtok hytta, måtte den rives og bygges opp igjen: – Vi har egentlig aldri lyst å dra herfra.
Behold de gamle vinduene
Kolstadløkken mener det er en misoppfattelse at gamle vinduer må skiftes ut for å unngå trekk.
– Vi ser at gamle vinduer som kanskje har en litt rufsete finish blir byttet ut med nye vinduer. Det eierne ofte ikke vet de gjør, er at de skifter ut kvalitetsvinduer med kjerneved som er av ekstremt mye bedre kvalitet enn dagens masseproduserte vinduer, sier hun.
Ofte er det ikke vinduene det er noe i veien med, men tettingen mellom karm og vegg.
– Hvis man tetter med vindsperre og isolasjon, og kanskje også setter inn ekstra innvendig glass, oppnår man den samme isolasjonsgraden som ved tolagsglass, sier hun.
Derfor er det viktig å bruke snekkere som forstår gamle bygg. Etter hvert har andelen håndverkere som har spesialisert seg på å ivareta verneverdige bygg økt.
– Fylkesantikvaren i Buskerud kjører egne opplæringsprogram for håndverkere for å heve kompetansen innenfor eldre håndverk i regi av Buskerud bygningsvernsenter på Kongsberg.
I løpet av de siste seks årene har 35 håndverkere gjennomgått et omfattende program der arbeid etter antikvariske retningslinjer er i fokus. Dette gjør at eiere av gamle hus har tilgang på kompetente håndverkere, sier hun.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Hyttemagasinet.