Her gikk Hulda og Arne Garborg ut og inn, siden de var nærmeste venner av Ivar Mortensson-Egnund og kona Karen som eide huset for snart hundre år siden.
Her har malerne Harriet Backer og Kitty Kielland vanket, komponistene David Monrad Johansen og Ludvig Irgens Jensen likeså, og her har Edvard Munch vært på besøk.
Og i et hemmelig rom på loftet gjemte Jo Benkow seg før han rømte til Sverige under krigen.
— Det er så mye historie her at man kan bli helt svimmel, sier Yngve Kvistad og viser oss rundt i huset som han, kona Pernille Huseby og sønnene Bendik (5) og Haakon (2) flyttet inn i i februar i år.
Han skjønte at det var en historisk perle, men at det var så mye, og at forbindelsene til hans eget liv og virksomhet skulle være så mange, hadde han ikke ant. Han hadde ikke en gang sett huset før de kjøpte det.
— Rett før jul i fjor fikk jeg telefon fra min venn Paul-Ottar Haga som hadde fått tips om at dette huset var til salgs. Han fortalte at det var visning i helgen og sa at vi måtte dra og se på det. Jeg kunne imidlertid ikke, for jeg var i Trøndelag, men da jeg fikk lest boligannonsen på nettet, tenkte jeg «dette er jo oss!». Pernille dro på visning sammen med Paul-Ottar, og jeg ba ham innstendig om å være skikkelig kritisk. «Pernille, hvis ikke dere kjøper huset, så gjør jeg det!», var hans umiddelbare reaksjon etter visningen, forteller Yngve og ler.
Prisantydningen var 6,3 millioner, og etter litt betenkningstid bestemte Yngve og Pernille seg for å droppe det, det var tross alt risikabelt å kjøpe noe som ikke begge to hadde sett.
— Men så kom det inn et lavt bud, og da ombestemte vi oss og la inn bud på prisantydningen. Deretter kom det selvfølgelig inn flere bud, men da var vi allerede blitt revet med, så da var det ingen vei tilbake. Vi skulle kjøpe dette huset.
Har du tips om boligsaker? Send oss en mail!
Enorm restaureringsjobb
Det var kunstnerparet Geir Stahl og Elisabeth Gyllensten som solgte villa Fimbu på Stabekk i Bærum, og de hadde brukt de siste fem-seks årene på å føre huset tilbake til sin opprinnelige stil. Parkett og panel var fjernet, og tregulv og tømmervegger hentet fram. Men siden paret plutselig fikk realisert en gammel husdrøm i Fredrikstad, måtte de selge.
Da Yngve for første gang kom til Villa Fimbu, var det advent med glisne trær og gråvær, holke, snø og slaps. Førsteinntrykket av det nyinnkjøpte brune huset mellom blokkene, var ikke det helt store.
- Men straks jeg kom inn i gangen her, kjente jeg varmen; det oste sjel og historie. Da fikk jeg endelig sett resultatet av den kjempejobben som Geir Stahl og Elisabeth Gyllensten har gjort her. Det er helt imponerende. De har brukt originale materialer og bygningsdeler som lå lagret i uthuset, resten har de skaffet til veie via fortidsminneforeningen.
Alt som er gjort her, av hvilke eiere og når, er veldokumentert og finnes i protokoller og permer i kjelleren.
Mange forbindelser
— Det har vært en fryd å sette seg inn i husets historie. Jeg har forsøkt å systematisere sammenhengene mellom alle navnene som dukker opp, og jo mer jeg har lært, desto flere referanser har jeg funnet til mitt eget liv. I biografier, bøker, arkiver og korrespondansen finner jeg sammenfallende linjer og knagger som gjør at jeg av og til fryser på ryggen; det virker som det var en høyere mening med at vi skulle hit, sier Yngve som er kommentator i VG og som i tillegg skriver bøker.
— Ivar Mortensson-Egnund kjente jeg til, men uten å ane hvem han var. På grunn av sin innflytelse på samtidens diktere, kalles han gjerne Norges fremste intellektuelle kulturpersonlighet som ingen har hørt om. Uten sammenligning for øvrig sitter jeg nå og skriver en bok der jeg viser til noen tekster fra Den Eldre Edda. Den var det Egnund som oversatte, og den siste versjonen – som jeg nå bruker – satt han akkurat her i huset og jobbet med. Han oversatte Bibelen til nynorsk, han var husdikter på det Norske Teatret og gjendiktet blant annet Draumkvedet, forteller teaterinteresserte Ynge med entusiasme.
Egnund var dessuten det store idolet til Olav Gullvåg som skrev Spelet om Heilag Olav, som Yngve er oppvokst med og har skrevet bok om. Egnund var en allsidig kar – prest, anarkist, oversetter – og dessuten redaktør for Fedraheimen og Den 17de Mai, distriktsaviser som kom ut i Oslo. Pernille er politisk redaktør i Nationen, som jo også er en distriktsavis i Oslo.
Yngve kjente godt Dag Frøland som eide huset på 80-tallet. Frøland, som døde i 2010, bodde imidlertid aldri her, men skal ha oppbevart pelsene sine i uthuset.
— Jeg skulle så inderlig gjerne ha snakket med Dag om dette huset. Og med Jo Benkow, selvfølgelig. Han vokste opp i nabolaget og var venn med barna som bodde her. I selvbiografien omtaler han huset og barndomsminner herfra. På loftet, innenfor en bod, er det et «hemmelig» rom, hvor han gjemte seg rett før han flyktet til Sverige som 18-åring i 1942. ## Faste Finn-søk
Yngve og Pernille omtaler kjøpet av Villa Fimbu som et «ærefullt oppdrag». Da de flyttet inn her, var det ikke bare å møblere med hva som helst.
— Det er en utfordring å innrede et så gammelt hus med en slik historie. Vi hadde litt arvegods som nå kom til sin rett, noe hadde vi med i flyttelasset fra Sicilia i fjor, men det meste er fra antikkbutikker og Finn. Med faste autosøk fant vi alt fra håndknyttede persiske tepper til ikoniske stilmøbler, nærmest til gibort-pris, sier Pernille.
— Jeg har alltid ønsket meg en Chesterfield-stol, og tenkte at det måtte være perfekt her i atelieret. Men vi måtte lette lenge og vi fant mye dyrt, dårlig og uoriginalt før vi endelig fant en hel salong på en gård i Larvik. Pernille ringte selgeren bare sekunder etter at annonsen ble lagt ut på Finn, og avtalte at faren hennes, som bor i Sandefjord, skulle hente møblene for oss. Da han kom og leverte dem, kunne han nokså lattermildt fortelle at den salongen var fra Huseby i Tjølling hvor slekten deres opprinnelig kommer fra, forteller Yngve.
Bakerovn
Villa Fimbu er på nærmere 300 kvadrat, og her er det god plass til familien Huseby/Kvistad som også omfattes av Yngves større barn Odin (18) og Ane (15).
— Jeg har bodd i Ullevål Hageby i 20 år og elsket det hvert øyeblikk, men nå er det livet vårt her i dette fantastiske huset. Ikke minst er det herlig å ha plass til å kunne sette unna ting for en periode, sier Yngve, notorisk samler ifølge seg selv, som er lykkelig for at også veteranbilen har fått plass i garasjen.
Planen framover er å kunne ta i bruk den store bakerovnen i kjelleren, hvor Hulda Garborg i sin tid bakte brød. Ekte siciliansk pizza – nel forno a legna – med tomater og basilikum fra egen hage, er planen.
Trivselen er stor i den gamle villaen på Stabekk, selv om interiøret ikke direkte er luftig og lett.
- Lyst sinn er en ubetinget fordel i dette mørke huset, sier Yngve Kvistad.
Villa Fimbu
Laftet tømmerhus i dragestil, tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen og oppført av Strømmen Trævarefabrik i 1898-1902. Ivar Mortensson-Egnund og hans familie bodde her fra 1914, og i 1926 overtok hans datter Signe og hennes mann, kunstmaleren Gunnar Wefring. Huset ble påbygget i sveitserstil både i 1919 og 1927. Wefring eide huset til Dag Frøland kjøpte det i 1981. Frøland bodde imidlertid aldri her, og solgte det to år senere til professor Theodor Blackstad. Den anerkjente hjerneforskeren kjempet en hard kamp for å få Bærum kommune til å anerkjenne husets kulturhistoriske verdi. I dag er hele eiendommen beskyttet av kulturminnevernet. I 2007 kjøpte kunstnerparet Geir Stahl og Elisabeth Gyllensten Villa Fimbu.
Staudehage
Opprinnelig var tomten på 14 mål med en frukthage som strakk seg helt ned til Jernbaneveien. I dag er tomten på ett mål, fortsatt med idyllisk hage, men omgitt av boligblokker. Hagen med et vell av gamle stauder ble anlagt av Karen Mortensson-Egnund og venninnen Hulda Garborg. Akkurat de samme staudene vokser på Labråten i Asker, hvor Hulda og Arne Garborg bodde.