– Endelig har det blitt et hjem, sier Susanne Benjaminsen og ser seg fornøyd rundt i leiligheten sin.

Sykepleieren er svært interessert i interiør, og hun har brukt mange timer på å sette sin egen signatur på den 55 kvadratmeter store leiligheten som ligger i en høy første etasje i en bygård på Øvre Grünerløkka.

De fleste møblene er kjøpt brukt eller arvet, bortsett fra vegghyllen. Foto: Irene S. Lunde
Susanne har en forkjærlighet for teglstein og hun har hakket seg gjennom uendelige mengder murpuss for å få frem teglsteinsvegger i leilighetene hun har bodd i. Her har hun hakket frem en nydelig mur bak peisen, og på andre sida inne på kontoret. Foto: Irene S. Lunde
Både i den forrige leiligheten hun eide, og i denne, har Susanne leid ut soverommet og sovet i stua selv. Det var en smart økonomisk ting å gjøre for å komme seg inn på et trangt boligmarked i hovedstaden. Nå har hun imidlertid fått mulighet til å ta over soverommet selv, og har innredet det sånn hun liker det best: Med en blanding av nytt, brukt og friske farger. Foto: Irene S. Lunde
Da Susanne flyttet inn i leiligheten og leide ut soverommet, lagde hun sovealkove i kroken innerst i stua. Etter hvert ommøblerte hun slik at det ble TV-krok i stedet og sovesofaen sto lenger ut i rommet. Etter at hun tok over soverommet sitt selv, ble det plass til en koselig spiseplass i kroken. Foto: Irene S. Lunde

Har malt flisene fem ganger

– Da jeg tok over i januar 2016 så jeg at det var potensial her, godt skjult under laminatgulv og litt andre spesielle materialvalg gjort av den forrige eieren. Det var for eksempel gullfliser over kjøkkenbenken som ikke var helt min stil, sier 33-åringen.

Det betyr ikke at hun rev ned flisene, for Susanne har et økonomisk og miljøvennlig perspektiv på interiør og oppussing. Hun malte dem i stedet, slik at det ble mer i hennes gate.

– Siden den gang har jeg malt flisene fem ganger, sier hun og understreker den iboende kreativiteten og forandringstrangen på interiørfronten.

– Jeg liker å vise at man kan oppdatere ting uten at det skal koste mye penger, og heier veldig på gjenbruk!

Elsker teglstein

Laminatgulvet rev hun derimot bort, for under åpenbarte det seg et nydelig originalt tregulv.

Det ble slipt ned og satt inn med hvitpigmentert lakk. Videre fikk alle overflater seg et malingsstrøk. Senere er det blitt flere, ettersom hun fant ut at hun ville ha en ny farge på veggene.

I leiligheten finner vi blå og rosa fondvegger i forskjellige nyanser som er med på å lage den lune følelsen hun er ute etter.

Dype vinduskarmer, originalt tregulv og litt ekstra takhøyde er med på å gjøre leiligheten til et godt sted å bo. Susanne fyller hjemmet sitt med ting hun liker og som hun vil beholde lenge. Den blå stolen er en av Susannes favoritter. Den er en av to stoler som hun fant på et loppemarked og som hun skulle ha med seg hjem – til tross for de var klissvåte og helt råtne i innmaten. Legg merke til hvordan blåfargen på stolen hentes opp igjen på andre interiørdetaljer i leiligheten. Foto: Irene S. Lunde
Ved å sette opp en lettvegg på soverommet har Susanne laget seg en praktisk kombinert walk-in-garderobe og kontorplass. Gitarene vitner om Susannes tidligere karriere som gitarist i bandet Norma Sass. Foto: Irene S. Lunde

– Jeg pleier å male etter humøret. Akkurat nå er det litt høstlig her, siden jeg er et skikkelig høstmenneske. Men det er ikke sikkert jeg vil ha det sånn til sommeren, sier Benjaminsen.

En annen ting hun har brukt flerfoldige timer på er å hakke frem en lun og vakker teglsteinsmur bak peisen.

– Jeg har en stor forkjærlighet for teglstein, noe også Instagram-navnet mitt @teglsteinsliv indikerer. Jeg synes det er så vakkert, litt røft og fint på en gang, og vel verdt slitet det er å få den frem, sier hun.

Leide ut soverommet

For å ha råd til å kjøpe seg leilighet har Susanne leid ut soverommet og hatt sovealkove selv i stua.

Men før leieboeren flyttet inn, slo hun opp en lettvegg på soverommet slik at hun fikk en praktisk garderobe i tillegg. Der har hun også plass til et lite hjemmekontor, og leiligheten er blitt en 2,5-roms.

I det siste har hun endelig fått mulighet til å ta over soverommet selv, og er fornøyd med å få enda bedre plass til interiørskattene sine.

– Jeg innreder med ting jeg liker uten å tenke så mye på hva som passer sammen. Det blir en fin miks likevel og jeg blir nesten litt overrasket over hvor bra det blir, sier Benjaminsen.

Hun har frekventert mange loppemarkeder og bruktbutikker opp igjennom, og jakter stadig på gode kjøp.

– Jeg vil helst ikke bruke så mye penger på ting og interiør og blir veldig glad når jeg gjør noen kupp. Den blå stolen i stua er et veldig godt eksempel! Jeg fant to slike på et loppemarked en gang, men de var klissvåte av å ha stått ute i regnet. Jeg tok dem med hjem og tørket dem. Moren min hjalp meg med å bytte ut innmaten i putene, for det var pill råttent.

Da Susanne tok over leiligheten var kjøkkenet nyoppusset, men gullfliser over benken og laminat som skulle imitere tregulv var ikke helt hennes smak. Hun rev derfor av laminatet og pusset og lakket det originale tregulvet under. Flisene malte hun med oljemaling. Kjøkkeninnredningen fra Ikea har hun beholdt, og det er praktisk at den går helt opp til taket. For å få tak i ting øverst bruker hun en gammel trapp fra loppemarked. Foto: Irene S. Lunde

Bevisst forbruk

Når hun kjøper noe, er det med en tankegang om at det skal vare lenge.

– Jeg vil at de tingene jeg har skal kunne brukes, og det skal være noe jeg virkelig vil ha. Jeg vil bruke pengene mine på nettopp disse tingene, men også ha råd til gode opplevelser. Man blir ikke lykkelig av å ha masse greier heller, men av de riktige gjenstandene, sier hun og nikker mot den nydelige keramikken hun har dekket bordet med.

– Jeg elsker keramikken til Anette Krogstad, og selv om den koster ganske mye er det noe jeg unner meg innimellom. Jeg blir lykkelig inni meg av å spise på de fine tallerkenene og vil heller ha fire av dem, enn å ha en haug med noe som ikke betyr noe. Det er jo ikke hva du har som definerer deg som menneske, det er det du gjør med hva du har, sier hun ettertenksomt.