Støvet blåses av gamle serviser. En ny generasjon har oppdaget fajansen fra Figgjo, midt i blinken for dem som jakter på retroskatter.
Det er det mange som gjør, som de nesten 16.000 medlemmene av Figgjogruppa på Facebook.
Opphavsmannen til en rekke av Figgjo-servisene har derimot ingen av dem i sine egne kjøkkenskap.
Da de skulle ha et selskap, måtte kona Åsa ut på bygda for å låne tallerkener.
Det Rolf Frøyland har fått hjem gjennom årene, har han gitt bort til barn og barnebarn.
- Det er fryktelig mange fine stoler som blir kastet fordi det ikke lønner seg å trekke om
Sprek 90-åring
Det øsregner da vi kjører av gårde for å besøke ham på Skaret i Sandnes.
Langs Austråttveien står en 90 år gammel mann under en paraply og vinker oss inn.
– Skal jeg ta noe for deg, spør han fotografen som sleper på en tung bag.
Vel inne i stua, setter Rolf seg på kanten av stolen, klar til å svare på spørsmål.
Han har god tid til oss. Hagesesongen er ikke startet ennå.
– Jeg hadde det veldig godt på Figgjo, sier han.
Rolf Frøyland jobbet der i nesten 50 år, fra 1945 til 1994.
– Jeg har alltid likt å tegne. På folkeskolen hadde jeg en lærer som het Astad. Dere andre får tegne pennalhuset og blekkhuset, men du Rolf kan gå ut å tegne skolen, sa han til oss.
Den unge skolegutten var slett ikke så glad for å stikke seg fram, men læreren så talentet. Det gjorde Rolfs far Ragnvald også. Han solgte bilder for Rolf, for 25-30-40 kroner.
Oppsiden ved byllepest og børskrakk: Birger og Jorunn fant hverandre
Sluttet på skolen
Læreren mente Rolf burde studere videre, men det var tegning som opptok ham.
Han sluttet på middelskolen i 1940 og meldte seg på Stavanger Tegneskole i regi av Leiv V. Søiland.
Som lærer hadde han blant annet Henry Imsland, Aftenbladets mangeårige tegner.
Under krigen fikk han også jobb på Ganns Potteri og Teglverk, der 15-åringen lærte penselstrøkene som skulle til for å dekorere leire.
Det var i 1941, og samme år så en ny konkurrent dagens lys. Den første produksjonen på Figgjo Kraftselskap bestod av forholdsvis enkle ting.
Etter hvert økte ambisjonene, og i desember 1945 ble Rolf rekruttert som dekoratør.
– Direktør Harald Lima hadde sett noen malerier jeg hadde lagd. Få tak i han Rolf, sa han.
Brian Noguera lærte norsk ved å lese gamle Bonytt-blader - elsker nordisk design
Raskt vekst
Leiren hentet Figgjo først på Åsland i Time, med hest og kjerre.
I 1949 kunne Aftenbladet melde at Figgjo Kraftselskap hadde fått 500 tonn med leire fra England, og 1. januar 1950 skiftet fabrikken navn til Figgjo Fajanse for å understreke utviklingen.
– Du kunne se sporene fra havna i Sandnes og til Figgjo. Det datt av små leirebiter fra lastebilene, forteller Rolf.
Det første serviset fra Figgjo var «Perlekant» modellert av kunstnerisk leder Ragnar Grimsrud. Det fikk blant annet dekoren «Turid», tegnet av Rolf.
Utover 50-tallet vokste Figgjo opp mot 350 ansatte, og Rolf overtok ledelsen av dekoravdelingen etter Aini Stangeland.
«Gåsepiken»
I 1957 sendte Figgjo ham på ett års studie i Stoke-on-Trent, kjerneområdet for den britiske keramikkindustrien. Som en skoleoppgave der lagde han «Gåsepiken».
– Det var den første og siste tingen jeg modellerte, men den ble vist på engelsk TV. Den ble også satt i produksjon og brukt som julegave på Figgjo, forteller Rolf.
«Gåsepiken» er blant det lille han har stående framme av egne ting. I stua finner vi også noen få gjenstander som aldri ble satt i produksjon, men ellers er det helst akvareller og malerier han har bevart.
Han viser oss et krus med en inngravert hilsen fra glassmagasinet Johan Thomsen i Bergen.
I 1967 bestilte de en gave til de norske shetlandsseilerne fra krigens dager, noe som ble starten på en stor produksjon av suvenirer for militære enheter. Figgjo lagde dem, og Thomsen solgte dem.
– Jeg lagde hundrevis av forskjellige krus, sier Rolf.
Gjennom hans halve århundre på Figgjo har trendene skiftet. En periode brukte Figgjo mye gull i dekoren.
– Klærne mine luktet gull da jeg kom hjem.
Samme sted
Han vokste opp et steinkast unna der han bor i dag. Rolf har alltid visst at han ville få en tomt på Skaret, og i 1956 sto huset klart.
– Her var det bare hoggorm og utmark før.
Og bekkeblom. Den lille, gule planten var det mye av i området, og den endte som mønsteret «Bekkeblom» i 1979.
Kastet nesten alt han eide og ble minimalist: Mener han ble lykkeligere
Det er Rolfs favoritt blant egne ting.
– Kona til Grimsrud sa at det var den fineste dekoren som var lagd på Figgjo.
Elsa Grimsrud var en anerkjent dekoratør og skrytet betydde mye for Rolf, men han trekker heller fram andre enn seg selv. På kjøkkenet finner vi to vaser av Herman Bongard.
– Han var en voldsom flott kar. En ener. Kunstner på sin hals, men en alminnelig fyr. Da han jobbet på Figgjo, bodde han på hotell, så han var ofte på besøk her.
På peisveggen henger fire keramikkfugler signert Kåre Berven Fjeldsaa.
– De liker jeg godt.
Ståle Kyllingstad var også innom Figgjo.
– Han var flink. Jobbet og spiste gulrot.
Selv står Rolf bak dekoren på en rekke Figgjo-serviser, men også på en mengde spesialserviser. Blant kundene var SS «Norway», i sin tid verdens lengste passasjerskip.
Utstilt på museum
Siden Rolf ikke har noe av sitt eget servise hjemme, blir han med opp til sin gamle arbeidsplass. Der ligger det et museum i tilknytning til fabrikkutsalget, og ikke så rent få av hans dekorer er utstilt der.
Ett av dem er «Fleur». Da det ene barnebarnet hans skulle bli far, synes vedkommende det var noe kjent med serviset på Stavanger Universitetssykehus og snudde på det. Ganske riktig. «Design: Rolf».
– Det er ofte sånn at man snur på serviset for å se hvem som hadde lagd det. Jeg snudde på en full fløtemugge en gang, sier Rolf.
En lang dag går mot slutten. Stormen Vidar river i oss idet vi forlater Figgjo-lokalene.
Fotografen sleper som vanlig på sin tunge bag. Rolf Frøyland kikker bort på ham.
– Skal jeg ta noe for deg?