– Pomelo er jo kjempegodt!
Cathrine Borchsenius griper tak i den mystiske sitrusfrukten. Den guloransje frukten kan minne om en hybrid mellom appelsin og melon.
– Det er noe ikke veldig mange vet hva er for noe. Pomelo kan man lage en salat av eller bare skrelle og spise som en stor appelsin, sier ernæringsfysiologen.
Epler, bananer, gulrot og poteter kjenner alle til, men blant de tradisjonelle varene bugner det av uvanlig frukt og grønt i norske matbutikker.
Vet du for eksempel hva pomelo er? Eller hva du kan bruke flaskegresskar eller persimon til?
– Tørre å prøve nye ting
Det er ingen tvil om at Borchsenius er på hjemmebane i frukt- og grøntavdelingen. Hun er utdannet klinisk ernæringsfysiolog og driver nettstedet bramat.no.
Borchsenius er opptatt av at man skal spise sunt og variert. Hun mener ikke at man skal kutte tradisjonelle grønnsaker som løk, blomkål og brokkoli, men poenget er at jo mer man klarer å variere, desto bedre er det.
– Derfor er det lurt å tørre å teste ut nye typer, slik at man gradvis utvider repertoaret av frukt og grønt. Ta heller utgangspunkt i grønnsakene enn om du skal ha fisk eller kjøtt når du lager middag. Tenkt for eksempel «hva kan auberginen brukes til?»
En fin huskeregel er at jo mer farger det er på fruktene eller grønnsakene, jo mer av de gunstige plantestoffene inneholder de. Og hver farge har sin egen fordel. Det finnes likevel unntak. Blomkål inneholder ikke farge, men har likevel gunstige plantestoffer.
Eksperten har hjulpet oss med å plukke ut åtte uvanlige varer blant frukt og grønt. Listen kan hjelpe deg til å bli mer kreativ på kjøkkenet.
1. Pomelo
Hva: Pomelo er en pæreformet sitrusfrukt i familie med grapefrukten. Den kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia.
Bruk: Pomelo spises som regel naturell eller i fruktsalater.
Næring: Den har lavt energi- og fettinnhold, et høyt innhold av vitamin C og er en god kilde til kostfiber.
2. Persimon
Hva: Persimon kan minne om en tomat i utseende, men smaker søtt, fyldig og plommeaktig.
Bruk: Persimon spises naturell, brukes i desserter, fruktsalater eller i salater med skinke og ost.
Næring: Den er svært rik på kostfiber og betakaroten.
3. Granateple
Hva: Granateplet er fylt med smaksrike frø. Det er kun frøene som er spiselige og smaken kan minne litt om søte rips.
Bruk: Granateplet kan spises naturell. Den gjør seg godt i salater, juice og desserter.
Næring: Den er rik på kostfiber og inneholder massevis av gunstige plantestoffer. I tillegg er frukten en fin kilde til sporstoffet kobber og B-vitaminet folat.
4. Flaskegresskar
Hva: Flaskegresskar har form som en avlang pære og er rundt 20–30 cm lang. Skallet er lys gult og ikke så tykt som hos kjempegresskar. Fruktkjøttet er oransje, søtt og velsmakende.
Bruk: Flaskegresskar brukes som kokt eller stekt grønnsak i gryteretter, supper og stuinger.
Næring: Den har et lavt innhold av både energi og fett, samt et høyt innhold av betakaroten, vitamin A og kostfiber. Gresskar er også en kilde til protein og kalium.
5. Rødbeter
Hva: Rødbeter kjenner de fleste til i syltet form, men det er som fersk den virkelig kommer til sin rett.
Bruk: Rødbeter stekes, kokes, bakes, moses eller gratineres.
Næring: Den er rik på kostfiber og B-vitaminet folat. I tillegg er den en flott kilde til kalium. Også denne er rik på gunstige plantestoffer.
6. Aubergine
Hva: Aubergine kommer opprinnelig fra Asia, og er en del av søtvierfamilien. Den er i slekt med paprika, potet og tomat.
Bruk: Auberginen kan stekes, kokes, moses, ovnsbakes og grilles.
Næring: Auberginen har et lavt innhold av energi, og samtidig et høyt innhold av kostfiber.
7. Jordskokk
Hva: Jordskokken var ganske utbredt i Norge før poteten kom, men havnet litt i skyggen av nykommeren. De inneholder ikke stivelse, men har ellers mange av de samme bruksområdene som poteten.
Bruk: Jordskokk brukes rå i salater, som råkost, bakt eller i supper og pureer. De kan kokes og brukes i stapper og gratenger, stekes og friteres som chips.
Næring: Jordskokken er rik på kostfiber. Den er også en kilde til B-vitaminet folat og til mineralet kalium.
8. Physalis
Hva: Physalis har tynne, lysebrune blader og er et fargerikt bær. Bæret er mykt, saftig og fylt med små frø, med en frisk, sursøt og tropisk smak.
Bruksområde: Physalis er mye brukt som kakepynt og på desserter.
Næring: Høyt innhold av betakaroten (vitamin A) – som i gulrot. Physalis er også rikt på kostfiber og en kilde til folat, B6, niacin og kalium.
Velg sesongvarer og norske råvarer
Cathrine Horn er klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Universitetet i Bergen. Hun trekker blant annet frem persimon når hun får høre listen.
Et sikkert høsttegn er at den søte frukten er i butikkene. Persimon er nemlig i sesong fra oktober til mars-april.
– Persimon er svært rik på kostfiber og har det blant det høyeste innholdet av kostfiber sammenlignet med annen frukt og grønt på listen, sier Horn.
Horn anbefaler å gå for frukt og grønt i sesong. Hun oppfordrer også til å velge norske råvarer. På denne tiden av året har hun en middagsfavoritt.
– Om høsten er en av favorittene ovnsbakte rotgrønnsaker med rødbeter, gulbeter, polkabeter og pastinakk. Så farge- og næringsrike, forteller hun.
Slik går du frem på kjøkkenet
Lurer du på hva slags retter du kan lage for å prøve de uvanlige fruktene og grønnsakene?
Aicha Bouhlou har skrevet en rekke kokebøker. Hun kommer også jevnlig med mattips til sine følgere på sosiale medier.
Vi har bedt henne dele tre oppskrifter til hvordan du kan bruke granateple, flaskegresskar og rødbeter i maten.
(Se faktaboksen under).
Kilder: Bama og Opplysningskontoret for frukt og grønt