– Vi kom til et punkt der vi fant ut at hvis vi skal gjøre noe, må vi gjøre det nå.
Åse Danielsen (52) bøyer seg over bordet for å skjenke kaffe i koppene.
– Det sto mellom å drive appelsinfarm i Spania eller flytte på båt. Vi ble enige om å starte med båten, og så kan vi slappe av på appelsinfarmen når vi blir eldre.
Den 49 fot store seilbåten skvulper lett i det byfergen tøffer forbi. For tre år siden ble havnen på Kråkerøy i Østfold hjemmet til Danielsen og mannen Leif Skrøvset (55).
Dette er en del av vår miniserie om ulike måter å bo på:
Dekket til Christian Radich
Mens 48,2 prosent av husholdningene i Norge bor i enebolig og 23,8 prosent bor i boligblokk, bor 7,6 prosent i «annen boligbygning», viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ekteparet er én av dem som har valgt bort de tradisjonelle måtene å bo på.
Da de kjøpte båten sommeren 2015, var det kun Skrøvset som hadde sett på den i forkant. Danielsen delvis uviten om omfanget av arbeidet som lå foran dem.
– Hadde Leif vært helt ærlig om hvor mye jobb det innebar å restaurere den, hadde jeg nok ikke gått med på å kjøpe den. Da jeg kom hit første gang og åpnet luken, fikk jeg sjokk. Det var vann og mugg overalt. Det var bare å brette opp ermene.
Båten, som i dag heter «Pernille», hadde ligget i ro i fem år uten vedlikehold da ekteparet overtok. Det første halve året bodde de på en flytende byggeplass, og først i påsken 2016 kunne kaste loss for første gang.
Anne Henrikke Hareide og Magnus Oltedal dyrker retrostilen
– Hva gjorde dere med båten?
– Spør heller hva vi ikke har gjort. Vi har ikke byttet takplatene, det er vel stort sett det eneste. Hele dekket er totalrenovert, og det gikk en hel sommer med til å fikse bare det. Mange har spurt hvorfor vi ikke bare byttet dekket, men det er det gamle dekket til Christian Radich, så det ønsket vi å beholde.
Det var nettopp dekket som gjorde at valget falt på ketsjen (se faktaboks) da paret var på båtjakt.
– Både historien bak dekket og størrelsen på det var avgjørende. Dekket er så stort at man kan bevege seg overalt. Man kan ligge og sole seg på alle sider av båten om man vil.
Canadiske Tracy ble forelsket i skandinavisk design da hun møtte ektemannen Ola
Kvittet seg med alt de eide
Seilbåten er ca. 40 m² stor, og rommer seks sengeplasser, et lite bad med do og dusj, kjøkken og stue. En liten bod, kalt «furtebua», har det også blitt plass til.
Båten har både kjøleskap, fryser, stekeplate – og ovn. Solcellepanel sørger for at Danielsen og Skrøvset i stor grad er selvforsynt med strøm. Det gir både frihet og uavhengighet. For å få varmtvann, må i imidlertid motoren startes.
Septiktanken tømmes som regel annenhver uke. Siden Fredrikstad ikke har tømmestasjon må paret ut på havet med innholdet.
Livet har på mange områder endret seg for paret som tidligere bodde i en leilighet i Trondheim. Danielsen er opprinnelig fra Narvik, Skrøvset fra Surnadal. Ingen av dem hadde vært i Fredrikstad tidligere.
– Vi bestemte oss for å flytte dit båten lå.
De ga bort alt de eide. Ting med affeksjonsverdi fikk barna deres, resten gikk til frivillige organisasjoner. Leiligheten ble solgt og en liten bil fylt opp med det aller mest nødvendige.
For Danielsen og Skrøvset var det uproblematisk å kvitte seg med det gamle.
– I dag merker vi hvor godt det er å ikke ha så mange ting, det er ingenting vi savner. Når jeg ser noe jeg har lyst på, må jeg hele tiden tenke over om jeg egentlig trenger det. Plassen setter begrensninger, men vi klarer oss helt fint uten alt mulig, sier Danielsen.
– Vi slipper det materialistiske jaget. Vi hadde en TV, men den har vi også gitt bort, forteller Skrøvset.
Paret har fått betraktelig mindre boltreplass sammenlignet med tidligere. Det har aldri plaget dem.
– Nei, vi oppholder oss som regel alltid i samme rom uavhengig om vi bor i leilighet eller båt, og vi kan uansett ikke sitte flere steder på én gang.
Sunniva Sunde Krogseth og Håkon Stensholt henger heller opp bilder enn å male veggen
Frihet og samhold
Danielsen, som er uføretrygdet, og Skrøvset, som for tiden er sykmeldt, nyter roen og stillheten på Kråkerøy. Friheten båten gir dem er det de setter aller høyest.
– Er det fint vær eller får vi besøk, tar vi gjerne en tur ut på havet. Vi trenger ikke ligge til kai, vi kan reise dit vi vil. Båten har vært to ganger i Karibia, så det er få begrensninger for hvor vi kan dra, forteller Danielsen.
Skrøvset trekker frem det gode samholdet mellom husbåteierne i området:
– Da vi bodde i borettslag snakket vi med naboene, men det var ikke det samme som her. Hver torsdag klokken 19 møtes alle båteiere på pizzeriaen for å spise eller ta en øl sammen, og vi drar ofte på turer sammen. Vi finner hverandre og hjelper hverandre. Det blir et spesielt miljø.
Ingen av dem har angret et sekund på valget de tok for tre år siden.
– Vi har aldri sett oss tilbake. Det hadde vært verre å en gang i fremtiden sitte i en leilighet å angre på at vi ikke gjorde det og lure på hvordan det hadde vært. Vi er opptatt av å leve livet i nuet.
– Hvor lenge ser dere for dere at dere kommer til å bo slik som nå?
– Vi har ikke noe tidsperspektiv på det. Så lenge vi er i fysisk form, er det ingen problem. Men klart – en gang blir vi nok lei av ti minus og sludd, sier Skrøvset.
– Da blir det appelsinfarm i Spania, skyter Danielsen inn.