Huset i den gamle eplehagen ligger omtrent akkurat der det en gang sto en låve. Deler av muren er til og med brukt om igjen. Men det er innmaten som er det mest spesielle. Huset puster nemlig.
Veggene er isolert med halm og innvendig pusset med leire. Kledningen og reisverket er lokalskåret kjerneved av furu.
Oppvarmingskilden er en masseovn, en svær murkonstruksjon over to etasjer. Når du fyrer i denne tidlig på morgenen holder den huset varmt det neste døgnet.
– Sittebenken med varmekanaler er typisk for sveitsiske kakkelovner, forteller Edna Trovanelli.
Det var hennes sveitsiske ektemann Claudio, som bygde både huset og masseovnen. Selv ble han syk og døde av kreft rett etter at de hadde flyttet inn.
I 2006 fikk Claudio hjelp i tre-fire uker til å få opp reisverket. De to neste årene bygde han drømmehuset ved fjorden i Etne, helt sør i Hordaland.
– Miljøtanken er kommet så mye lenger i Sveits, sier Trovanelli.
– Det handler ikke bare om lave strømregninger, men at også materialene er miljøvennlige og gir sunt inneklima.
I familien Kjølberg Thommesens hus dominerer fargepaletten fra 50- og 60-tallet
Husdrømmen
Paret tegnet et utkast, og gikk så til sivilarkitekt Rolf Jacobsen i Gaia Arkitekter. Fire stikkord var viktige; miljø, lokalt, gjenbruk og billig.
Arkitekten kom tilbake med en tegning der huset var delt opp i flere nivåer. Huset var blitt åpnere, og hadde fått noen smartere løsninger, lys inn fra mange steder – også ovenfra.
Johannes Møllerup orket ikke se låven fra 1800-tallet kollapse. Nå har 81-åringen bygget om låven til leilighet.
Tror endringene kommer snart
Halmhuset i Etne er bygd etter et prinsipp som er motsatsen til passivhusene.
– Når du isolerer med halm, som er litt som tre, bare i en annen form, får du et naturlig, sunt og pustende hus. Halmen er innvendig dekket med leirepuss. Disse materialene er best til å regulere luftfuktigheten, mener Jacobsen.
Himmellys
Ved fjorden i Etne har Edna Trovanelli innredet keramikkverksted i hagen. Det gamle våningshuset fra 1800-tallet blir brukt som gjestehus.
Etter ni år er hun mest fornøyd med å kunne lage steinbakt pizza i masseovnen og den varme sittebenken.
Furugulvet er hvitlasert, fargen på ovnen skulle egentlig vært hvit, men ble litt tilfeldig varm sandgul. Ute er de gamle låvehellene havnet på bakken på sitteplassen.
Dørene i huset er gjenbruk, skeive som bananer, men fine og funksjonelle.
– Huset er godt å bo i og plassen er fortsatt like fantastisk som vi syntes den var første gangen vi kom hit.
Kritisk til passivhus
Arkitektfirmaet Gaia Arkitekter har i mange år jobbet for at byggeforskriftene i Norge skal være åpne for flere løsninger. De mener at det vil fremme nytenking og innovasjon særlig når det kommer til miljøfokuset.
Firmaet er kritiske til at det gradvis har skjedd en skjerping i retning passivhusstandarden, økt isolasjon, tettere hus, større vifter. De mener det heller bør fokuseres på robuste og holdbare løsninger som varer over tid. Og at materialbruken også må inn i miljøregnskapet.
Tape, byggeskum og fugemasse har erstattet tradisjonelle tettemetoder, men en vet lite om hvor lang levetiden er på de nye materialene, forteller firmaet. Og med stadig mer plastprodukter i tette hus blir det enda viktigere at ventilasjonsanlegget fungerer optimalt.
– Mye tyder på at det ikke kan oppnås et trygt og godt inneklima hvis hus bygges med nye byggematerialer som avgasser. Det finnes mange studier som viser økt forekomst av astma og allergi. Selv i næringsbygg som drives profesjonelt er det en utfordring å få til vifter som fungerer godt nok, mener sivilarkitekt Rolf Jacobsen.
– Så hvorfor bygger vi ikke flere halmhus i Norge?
– Fordi det ikke passer inn i den industrielle tenkningen. Forskningen er i stor grad styrt av industrien, påstår sivilarkitekten.
– På et punkt skjedde det en endring i våre tradisjonelle byggemåter, plasten ble introdusert, så kom kravene til energi effektivitet – og vi pøste på med mer av samme type materialer.
Han mener det er helt feil vei å gå og etterlyser de sunne, gode, miljøvennlige materialene.
– Hvor lett er det å få gjennomslag for det?
– I andre land skjer endringene raskere enn her hjemme. Det svenske passivhusforumet er alt lagt ned, i Danmark har de unngått å trekke passivhus-tenkingen inn i byggeforskriftene. Vanlige folk skjønner dette. Når de får presentert sunne materialer og naturlig ventilasjon er det få som er interessert i pottetette hus. Folk forstår, praktiske fagfolk forstår. Dessverre har de store aktørene fått dominere i media.
SINTEF: – Bruker plast kun der det har en god funksjon
– Vi er enig i at bygninger må bygges med robuste løsninger som varer over tid. Det er nettopp det vi viser i våre anvisninger i Byggforskserien: løsninger som velprøvd og godt dokumenterte med tanke på egnethet i norsk klima, sier Trond Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk.
– Gaia-arkitekt Rolf Jacobsen mener vi bruker for mye plastprodukter, bygger for tette hus og har gjort oss avhengige av ventilasjonsanlegg. Hva tenker du om det?
– Plastprodukter bruker vi kun der vi mener det har en god funksjon. Et eksempel er jo dampsperre. Vi anbefaler dette fordi det er en effektiv måte å sikre seg mot fremtidige fuktproblemer. Her er det de fysiske lovene som bestemmer, og de får vi ikke gjort noe med. Ved bruk av andre alternative metoder, materialer eller løsninger enn de vi fra tidligere vet fungerer bra, må man dokumentere at den alternative løsningen er god nok. Det må man vanligvis bruke en byggeteknisk rådgiver til det.
Bøhlerengen er enig med i at miljøarkitekten i at gamle tettemetodene, med for eksempel klemte skjøter i damp- og vindsperresjikt er gode løsninger. Men legger til at bruk av spesialtape og andre spesialprodukter kan være et fornuftig supplement der det er kronglete å få til gode løsninger.
– I Norge har de fleste leverandørene av slike produkter en teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk, hvor nettopp egnethet og varigheten er dokumentert. Bruk av produkter uten en godkjenning, eller tilsvarende dokumentasjon, er en risikosport – og dessuten brudd på forskriftskrav, sier han.
Strengere forskriftskrav har ført til bedre isolert og tettere bygninger, påpeker han.
– Gal eller mangelfull ventilasjon vil med stor sikkerhet skape elendig inneklima, samt uakseptabel risiko for fuktskader. De fleste materialer kan gi en form for avgassing, men det skal selvsagt ikke være skadelige gasser, vi tar jo mange andre materialer inn i huset vårt også, som møbler og tekstiler. Med tette hus er det enda viktigere å sørge for at bygningen har tilstrekkelig ventilasjon. Vi er helt enige i at materialbruken bør inn i miljøregnskapet.