Det er nesten sånn at det tar pusten fra deg. Idet du nærmer deg det vesle tettstedet Penne like utenfor Lista aner du at du har noe vakkert i vente.

Det er noe med himmelen der fremme, noe med lyset. Så runder du en sving, og et vakkert landskap åpenbarer seg.

En langstrakt strand med rullestein og forblåste koller. Vid horisont og høy himmel. Men det vakreste er lyset.

Det er ikke uten grunn at Lista omtales som Norges svar på danske Skagen.

Og midt i alt dette ligger et hus med blå vinduskarmer. Det er Villa Videvanke.

Huset er bygget i ubehandlede furubord som med årene får en sølvgrå tone. Foto: Rita Lindås
Kveldssolen faller gjennom vinduet og gir et vakkert lys over spisebordsmøblementet. Foto: Rita Lindås

Kjærlighet ved første blikk

Ekteparet Hilde Sirnes og Finn Kydland kjøpte huset i 1996, året etter at de hadde giftet seg.

– Det var kjærlighet ved første blikk, sier Sirnes.

– Snakker vi om huset eller mannen nå?

Sirnes ler.

– Vi snakker om huset.

Hun forteller:

– Det er en fin historie. Du skjønner, vi hadde begge vært her på Penne og forelsket oss i akkurat dette stedet, men da hadde vi ikke møtt hverandre enda. Dermed hadde vi allerede noe til felles da vi møttes, sier hun.

Et knapt halvår etter at paret hadde giftet seg, ble huset lagt ut for salg.

– Det var ikke noe å lure på, vi kjøpte, sier Sirnes.

Hun jobber som studentprest i Sjømannsmisjonen, med ansvar for norske langtidsstudenter i Øst-Europa. En jobb som innebærer 130 reisedøgn i året. I en travel hverdag er Villa Videvanke et sted hun kan senke skuldrene.

Det store, vakre maleriet i spisestuen er malt av en polsk kunstner. Foto: Rita Lindås
Det er mange engler i huset, som her i vinduskarmen mot øst. Foto: Rita Lindås

Renovert med miljøprofil

Sirnes og Kydland har tre barn; Ferdinand (19), Frede (17) og Fillipa (14) og er bosatt i Flekkefjord. Villa Videvanke er familiens ferieparadis.

Det var landskapsarkitekt Marianne Leisner og arkitekt Rolf Jacobsen som restaurerte huset fra å være et falleferdig gammelt sveitserhus til å bli en moderne bolig med miljøprofil.

Denne Jesus-statuen er Sirnes veldig glad i. – Den har en sterk symbolsk betydning for meg, sier hun. Foto: Rita Lindås
Fillipa (14) nyter utsikten fra en av husets tre stuer. Foto: Rita Lindås
Hilde Sirnes trives godt i huset mellom himmel og hav. Foto: Rita Lindås
Andre etasje består av små koselige rom og stuer. Foto: Rita Lindås
Kjøkkenet er solid og plassbygd og har innebygd alkove til ved. Foto: Rita Lindås

Villa Videvanke er et såkalt Gaia-hus. Et miljøvennlig hus med fokus på økologi, helse og livskvalitet.

I Gaia-filosofien er det viktig at huset harmonerer med det omkringliggende landskapet og at det kun benyttes økologiske forsvarlige og naturnære materialer.

Tanken er at byggeteknikk, energiløsninger, materialer og inneklima henger sammen og sikrer bærekraftige løsninger.

Huset er bygget i ubehandlede furubord som med årene får en sølvgrå tone og et naturlig rustikk uttrykk.

– Kledningen harmonerer med det vindblåste landskapet her, og de blå karmene gjenspeiler blå himmel og blått hav, sier Sirnes.

Jesus-statue

At ekteparet er kunstinteressert, bærer huset preg av. Flere av bildene er signert Erling Reitan, som er en av Kydlands favoritter. I den midterste stuen henger et stort maleri i duse fargenyanser, signert en polsk kunstner fra Krakow.

Det er mange engler i huset. De står i vinduskarmer, henger fra taket og på veggene. De er store, små, tykke og tynne.

– Engler gjør meg glad, de representerer trygghet og harmoni. Det gjør denne også, sier Sirnes og peker på en Jesus-statue.

– Denne er spesiell for meg. Ser du at den mangler armer? Det ser ut som de er brukket av, men jeg har også lurt på om den ble laget uten armer. For meg er det symbolsk. Som kristen tenker jeg at det er vi mennesker som skal være Jesu forlengede armer på jorden, sier Sirnes og forteller at statuen tilhørte husets opprinnelige eiere, den gang da det fortsatt var en sveitservilla.

Da etterkommerne fikk høre at det hadde flyttet inn en prest i huset, kom de med statuen tullet inn i et håndkle. De mente den hørte huset til, og at jeg som prest ville ta godt vare på den.

Favorittstedet

– Kom, skal jeg vise deg et av favorittstedene mine, sier Sirnes og tar tekoppen med seg ut på steintrappen foran huset.

Hun finner en pute og setter seg ned. Den vakre blå dobbeltdøren er innrammet av eføy.

Foran henne er solen i ferd med å gå ned i den uendelige horisonten. Filippa har lagt fra seg telefonen og kommer ut for å nyte øyeblikket med sin mor.

– Her finner vi roen i en travel hverdag, og selv om jeg har sett hundrevis av solnedganger fra denne trappen, blir jeg aldri lei. Det er like overveldende vakkert hver gang, sier hun.