Da Håvard T. Garberg og Christina Lervik kjøpte seg hus i Lier, hadde de klare formeninger om hva de ønsket å gjøre.
Huset var fra 1952, men var blitt bygd på og pusset opp flere ganger siden da.
Ikke alt var like vellykket, så huset trengte en ny runde med oppussing, og de trengte hjelp til å realisere visjonen sin.
Nå skal Bergens kanskje drøyeste enebolig pusses opp: Tror naboene var litt nervøse for hva som skulle skje.
Ville trekke naturen inn
De ville i første omgang pusse opp stuen og få laget plassbygde møbler til oppbevaring.
Etter råd fra arkitektene de hyrte inn, fant de det naturlig å pusse opp kjøkkenet og innlemme det i stuen samtidig.
Huset hadde en fantastisk hage de ville ha muligheten til å kunne nyte innenfra, og Garberg var opptatt av at de skulle kunne se mer av fjorden fra de ulike rommene i første etasje.
– En av grunnene til at vi kjøpte huset, var at vi forelsket oss i den store hagen. Den var godt skjermet og lettvint i forhold til barna, men Håvard ville ha plassen åpnet opp. Få himmelen inn og se fjorden, sier Lervik.
Varige løsninger
Paret ønsket seg smarte, varige løsninger slik at de kunne unngå å måtte pusse opp igjen om fem år.
Dette løste arkitektene ved å benytte solide materialer. For eksempel kjøpte de gulv rett fra sagbruket i stedet for å gå igjennom en gulvleverandør. De fikk da både lavere pris og bedre kvalitet. Gulvmaterialet er også brukt til å bygge mye av møblene.
Ved å sørge for at de har mye plass til oppbevaring, er det lett å holde det ryddig.
Siden møblene er plassbygde og ikke løse, gir det også en ryddighet i huset. Med tre barn på ett, tre og fem år er det full rulle og mengder av leker som trenger plass.
Grundig brief
Briefen fra paret til arkitektbyrået, var at de ville se fjorden og hagen fra alle sonene og inkludere godt med oppbevaring.
I tillegg ønsket de materialer som ville tåle hard bruk av lekende barn, og som bare blir penere med årene.
I den nå nylig ombygde boligen får man følelsen av å være ute i naturen og man kan se fjorden fra de fleste sonene.
Grensen mellom ute og inne er nærmest utvisket, og de har fått en nærmere tilknytning til hagen.
Hjemme hos familien Nordahl utgjør bassenget på terrassen hele forskjellen: – Det er jo åpenbart superdeilig
Grenseløs planløsning
Planløsningen er lagt opp til at man skal kunne sitte og møtes litt overalt. Det er ikke klare grenser mellom det som er en del av arkitekturen og det som er møbler.
Denne mangelen på klare grenser, i tillegg til rause arealer med litt ekstra plass overalt, gir en følelse av frihet.
Litt som å ta en øl midt på dagen, ifølge arkitektene i Svingen Arkitektkontor AS: Det smaker ekstra bra fordi det ikke er innenfor de vanlige grensene våre.
Vindusflatene er uten karmer og lister. De går i flukt med gulv og vegger, noe som er med på å sørge for at grensene mellom inne og ute oppleves som mer flytende.
Lennart Eide (26) bygde sin første enebolig med hjelp av gratisprogram: – Jeg hadde kanskje spart en million hvis jeg bare valgte de rimeligste løsningene.
Flere soner
Kjøkkenet var opprinnelig et eget rom, men etter forslag fra arkitektene besluttet Garberg og Lervik å innlemme også dette i prosjektet. Så nå er hele etasjen, minus et soverom, ett stort rom, inndelt i ulike soner og nivåer.
Selve kjøkkeninnredningen var ganske ny, men i tungt tre som ikke ville harmonere med det uttrykket paret ønsket seg.
Arkitektene tegnet derfor en ny løsning der det ble brukt samme materiale som i gulvene og de fastmonterte møblene.
Den nedre delen av stuen er et tilbygg fra 1980-tallet. Her har de brukt høydeforskjellen bevisst for å skape enda en sone.
Man har fremdeles visuell kontakt med de andre sonene, men her kan hele familien spre seg utover, og foreldrene har kontroll over barna uten å være oppå hverandre.
– Jeg inntar som regel morgenkaffen min på benken i det store vinduet, mens barna spiser havregrøten sin ved spisebordet, forteller Lervik.
Flere fordeler med plassbygde møbler
Interiørarkitekt MNIL Nina Moore har lang erfaring med plassbygde møbler. Hun mener fordelene er mange:
Med plassbygde møbler får man skreddersydd innredningen helt etter sine egne behov, og med god planlegging oppnår man en optimal utnyttelse av rommet, noe som gir funksjonelle og varige løsninger.
Når man bruker rommets materialer som gulv- eller veggkledning i innredningen skaper det helhet og ro. Møblene blir en integrert del av arkitekturen, og ikke bare løse elementer i rommet.
Løfter man deler av innredningen, som skjenker og mediemøbler, opp fra gulvet, unngår man unødige ben og sokler, gulvplass frigjøres og det gir et rent og luftig inntrykk.
Sammenhengende benker, skap og hyller i varierende høyder og dybder langs veggene skaper glidende overganger mellom funksjonene.
Så lenge de plassbygde møblene har en ensartet materialbruk, kan man tillate seg å leke med former og dimensjoner, slik at man får et helt spesielt, men allikevel harmonisk, interiør.