– Da pappa foreslo at vi kunne overta huset her var jeg aldri i tvil, sier Marielle Heia Gundersen. Like etter nyttår overtok Marielle (25) og samboer Ehsan Khanghahi (27) barndomshjemmet hennes på Libru i Arendal.
– Jeg har bodd her siden jeg var 10 år gammel, så det er dette som er hjemme for meg, sier 25 åringen.
I huset, som ligger helt i vannkanten, bor de sammen med dattera Sofia (7) sønnen Noa (9 måneder). Med pappa og småsøsknene til Marielle som nærmeste nabo.
– Vi flyttet inn i huset våren 2018, men vi overtok ikke huset formelt før nå på nyåret. Pappa og søsknene mine flyttet ut før jul, så det er egentlig først nå vi føler hjemmet er bare vårt, sier hun.
– Dette er vårt personlige paradis
Trangt om plassen
Som for så mange andre unge par startet boligdrømmen til Marielle og Ehsan med en liten leilighet. Men da minstemann Noa ble født begynte det å bli trangt om plassen, og behovet for noe større meldte seg.
– Det var pappa sin idé at vi skulle overta huset hans. Han synes huset ble for stort når det bare er han som bor her, og småsøsknene mine, når de ikke er hos mamma, forteller Marielle.
Interiørekspertens lune hjem
På nabotomta som faren også eide sto en garasje med leilighet. Faren foreslo å bygge om garasjen slik at leiligheten ble større, og mer funksjonell.
– Pappa er veldig handy, så nå har han fått til en fin og romslig bolig i det som var garasjen tidligere, forteller Marielle.
Mens garasjen ble oppgradert og pusset opp bodde de alle i barndomshjemmet.
-Vi har bodd sammen her en stund hele gjengen med både stort og smått, men det har egentlig gått veldig fint. Pappa er ikke så mye hjemme, så det er ikke sånn at vi har gått oppå hverandre, forteller Marielle.
At hun nå har fått faren som sin nærmeste nabo synes hun er helt supert.
-Det er veldig praktisk å ha han og søsknene min i nærheten. Mamma er heller ikke veldig langt unna, så det hender ofte at vi er alle mann alle her, sier hun og ler.
Kjærlighet ved første titt
Fant ikke drømmehuset
Det var tilfeldigheter som gjorde at Marielle og samboeren endte opp i barndomshjemmet Leiligheten i garasjen begynte å bli liten for en familie for fire, og de var på utkikk etter et nytt sted å bo.
Marielle ville aller helst bo i nabolaget, men det var få passende hus til salgs.
– Vi begynte å kikke litt andre steder i Arendal, men jeg fant liksom aldri noe som var i nærheten av å være drømmehuset.
Så da faren kom med forslaget om at de kunne kjøpe huset hans, og han kunne bygge om garasjen, var de aldri i tvil.
– Jeg kan ikke tenke meg noe finere sted å bo. Det er landlig her, samtidig som skole og barnehage er rett borti veien, sier hun.
Oppussing på budsjett
Etter at de flyttet inn i barndomshjemmet har Marielle og samboeren gjort noen endringer for å sette sitt eget preg på hjemmet.
– Vi er unge og har jo et budsjett å forholde oss til, så vi har ikke kunne gå i gang med mye oppussing, forteller Marielle.
Men maling, litt nytt interiør, og en personlig stil kan gjøre underverker.
-Vi har egentlig bare malt veggene, kjøkkeninnredningen, og baderomsinnredningen. I tillegg til at vi slipte golvene og satte dem inn med en hvitoljet voks. Og så har vi fått inn våre møbler.
Hjemmet til Marielle og familien bærer tydelig preg av at her bor en familie med sans for detaljer. Og den interiørmessige hånden på verket er det 25-åringen selv som har stått for. Med litt hjelp av mamma Lillian.
– Mamma er veldig flink med interiør, så hun har hjulpet meg litt. Eller, i alle fall inspirert meg. Jeg har egentlig aldri vært spesielt opptatt av interiør før jeg flyttet for meg selv. Men nå setter jeg stor pris på å ha det fint rundt meg, sier hun.
Kreativiteten blomstrer på hjemmebane
Dempet fargepalett
Marielle er opptatt av at detaljene skal sitte, men mener det tar tid å skape ett hjem.
Hun synes farger er fint hos andre, men hjemme hos henne opplever hun fort at det kan bli for bråkete.
– Jeg må ha det litt nedtonet, uten for mye dill og dall. Og hvis man holder seg til litt dempede farger synes jeg ikke det ser så rotete ut når barna sprer leker og ting utover.
Og i eneboligen på Libru er innredningen holdt i en lys fargepalett. Men med innslag av tre, duse lin-farger, hvitt og grått og litt sort den alt annet enn kald og minimalistisk.
-Det var litt lite ting og møbler her når pappa bodde her, og så var det litt for gammeldagse møbler for min smak. Men nå føler jeg vi har fått satt vårt preg på det og fått vår stil på hjemmet, smiler hun.
Marielle synes det er vanskelig å sette noe navn på sin egen interiørstil, men føler hun har fått til en god miks av nordisk, bohem og moderne i det landlige huset deres.
– Jeg føler hjemmet representerer veldig oss som bor der.
Marielle hører ikke til dem som stadig handler og bytter ut interiøret. Det meste av det som befinner seg i huset er ting hun har hatt fra før, fått, eller kjøpt brukt,
– Siden jeg er i mammapermisjon nå har jeg hatt god tid til å finne ting til hjemmet. Jeg kjøper sjeldent noe jeg er usikker på. Det må passe inn i helheten. Og så er jeg blitt flink til å gjøre kupp eller handle på salg, sier hun.
25-åringen legger ikke skjul på at hun føler seg heldig som fikk muligheten til å overta barndomshjemmet. Ikke bare fordi hun er så glad i beliggenheten og selve huset. Men også fordi hun er klar over at det slett ikke er alle på hennes egen alder som har mulighet til å kjøpe et hus på nesten 300 kvadrat.
– Vi har vært heldige som har fått muligheten, men så har vi stått på, spart og jobbet mye også, sier hun.