Gunnar Torstein Amtedal
Alder: 59 år
Familie: Kjæreste og barn
Bor: Vindmøllegangen på Lahelle i Kristiansand, i et hus fra 1870.
Utdannelse: Norges Tekniske Høyskole, Trondheim, samt Kunstakademiets Arkitektskole i København
Aktuell: Eier og partner i Amtedal & Hansen Arkitektkontor as siden 1998
Hva er dere mest opptatt av på kontoret for tiden?
– Vi er et team på fire arkitekter som er spente på hvordan vårt nye boligprosjekt på Hellemyr blir tatt imot. Nå holder vi på å fremme reguleringsplanen på vegne av kommunen som eier tomtene, og dermed går reguleringen og utformingen hånd i hånd. Intensjonen er å lage et godt og mer helhetlig bomiljø enn mye av det vi har sett de siste tiårene. Det er mye bra kvalitet i eldre bebyggelse, og derfor ønsker vi å hente fram noe av dette igjen.
Har arkitekturen utviklet seg i feil retning?
– Nei, men det er et tankekors at mye av det vi framhever som god arkitektur, ikke er bygd i ny tid. Da Arkitekturdagen ble arrangert i Kristiansand på begynnelsen av 2000-tallet skulle vi vise arkitekter fra hele landet det beste av arkitekturen vår, og det er et paradoks at ingenting av det som ble vist fram, var bygget etter 1970-tallet.
Hva er det dere vil hente fram igjen?
– I Kristiansand har vi noen gode eksempler, som atriumhus på Kongsgård og i Vågsbygd, og ut og inn-husene på Lund.
Området på Lund er regulert og bygd ut som en helhet, med offentlig vei og halvprivate inngangspartier, samt private hager på andre siden av husene. Slike miljøer sikrer private uteområder, samtidig som strenge detaljeringer sikret et helhetlig preg. Folk som bor der kan ikke gjøre som de vil, og med en så pass streng disiplin hindrer man at den opprinnelige kvaliteten forringes over tid. Det er litt den samme tankegangen vi planlegger på Hellemyr.
– Jeg elsker å skape gode løsninger for folk
Hva er grunnen til å tro at folk vil ha det slik i dag, vil de ikke bestemme selv?
– Vi tror at folk ser verdien av å bo i områder hvor det legges like mye vekt på det som skjer mellom husene, som inni. Når det gjelder ut og inn-husene er de både smale og ikke spesielt praktisk etter dagens standard, men de er likevel veldig attraktive. Vi tror også det er et behov for å vite hva man har å forholde seg til over tid. Nå er det blitt slik at det nesten er skummelt å kjøpe en bolig i et etablert felt, for man risikerer at det plutselig fortettes eller bygges ut rundt en. Denne usikkerheten unngår man om det planlegges mer helhetlig og reguleres strengere.
Er løsningen strengere regulering for framtidas boligområder?
– Vi ønsker i alle fall å tilby et alternativ til leilighetsbygg og til eneboligene på små tomter med takterrasser. Selv om man sitter skjermet på eget tak, kan man gjerne se rett ned på uteområdene til naboene. Når utnyttelsesgraden også maksimeres, blir det lite igjen av den lune private hagen som på mange måter bør være eneboligens største fortrinn.
Når det attpåtil bygges litt her og litt der, mister man et ensartet særpreg, og det er synd. Det er ingen tvil om at gode og ensartede boligmiljøer har vært mangelvare i det siste.
– Vi trenger flere grønne pauserom
Hva er årsaken til det du betegner som en mangelvare?
– En av grunnene er at indrefilene i byen vår ble bygd ut på 1950-60-tallet, og vi har i større grad måttet tilpasse oss et mer kupert terreng – en oppgave som ikke blir lettere av dagens strenge krav til hvordan adkomstveiene skal utformes. Der man tidligere kunne bygge hus godt tilpasset landskapet, og hvor veiene buktet seg fram på en naturlig måte, sprenger vi nå først landskapet i filler og så plasserer vi ut husene. Når tomtene i tillegg er små og folk vil ha en flat gressplen, ender vi opp med høye støttemurer – og takterrasser, og det blir et veldig annerledes bilde enn det vi gjerne forbinder med hyggelige bomiljøer.
– Jeg vil tegne noe jeg er skikkelig stolt av
Skiller Kristiansand seg ut, eller er det et norsk fenomen?
– Alle storbyene har utfordringer med å bygge tett, og det finnes gode og dårlige løsninger mange steder. Drammen har gått fra å være kjent som en stygg by, til å ha blitt langt bedre på gjennomtenkte og overordnede planer for hvordan byen bør utvikle seg.
I Stavanger har de sluttet å bygge eneboliger i bynære strøk, mens det er blitt mer utbredt med rekkehus med strengere krav til helhetlige miljøer. Det kan være en god løsning også hos oss.
Du har drevet eget arkitektkontor i 20 år og er tydelig engasjert i jobben, er det en forutsetning for å lykkes som arkitekt?
– Vi skal i alle fall være bevisst på at vi har et stort og viktig ansvar, for vår yrkesgruppe setter virkelig preg på omgivelsene og det samfunnet vi lever i. Hva vi formgir og bygger nå vil neste generasjoner måtte leve med. Det sies at dersom man ønsker et enkelt liv, bør man ikke være arkitekt. Men jeg trives, og hadde valgt det en gang til.