Etter mange år i utlendighet tok Kama Sviund med seg sin nederlandske samboer Alfred Donselaar og flyttet til Oslo.

Like etter ble sønnen Oliver født, og to år senere dro den lille familien til Gjøvik for å gjøre klart barndomshjemmet til Sviund for salg. Det var lettere tenkt enn gjort.

Friheten i å kunne ta med seg kaffekoppen rett ut i hagen med utsikt mot de store trærne Sviund pleide å huske i da hun var liten, virket forlokkende.

For Donselaar, som har grønne fingre, var utsiktene til å dyrke sine egne grønnsaker fristende.

– Da jeg gjenkjente den gode energien fra barndommen i både huset og omgivelsene, ombestemte jeg meg. Vi ble enige om å slå oss til ro her, forteller Sviund.

Det franske hvitoljede plankegulvet er gjennomgående i hele etasjen og alle dørstokker er fjernet. Foto: Monica F. Johannessen
Kama Sviund har innredet gjesterommet som hjemmekontor, men det er ved det store spisebordet hun stort sett sitter når hun tegner og maler. Foto: Monica F. Johannessen
De gamle dørene i gangen er erstattet med skyvedører malt i en stålgrå farge. Sviund bruker skyvedørene inn til soverommene som staffeli når hun maler. Foto: Monica F. Johannessen

Oppdatert til dagens standard

Barndomshjemmet som er et tradisjonelt trehus fra 1960, består av to etasjer og er på totalt 120 m2..

Etter at paret overtok, har det imidlertid gjennomgått en omfattende renovering for å tilpasses dagens standard og deres behov.

Den opprinnelige stuen ble utvidet med et tilbygg på 35 m², og taket i loftsetasjen ble hevet slik at det går i flukt med tilbygget. De åpnet også opp veggene til det gamle kjøkkenet, som nå er en del av den opprinnelige stuen.

Nå oppleves det snart 60 år gamle huset innvendig som helt nytt. Det luftige inntrykket skyldes blant annet at alle dørstokker er fjernet og at det er lagt et lyst, vakkert plankegulv i hvitoljet fransk eik i hele huset. Gulvet er kun innrammet med en veldig smal list, og det er ingen list i taket.

I gangen inn til stuen er alle de opprinnelige dørene fjernet, og erstattet med skyvedører i metallfarget MDF inn til soverommene, og en dør i frostet glass inn til badet.

I spisestuen har Sviund tapetsert et par kapaplater med en Fornasetti-tapet. Foto: Monica F. Johannessen
Delftporselenet har sin opprinnelse i den nederlandske byen Delft. Sammen med det står trefiguren robotwoman, som sønnen Oliver har laget. Foto: Monica F. Johannessen

Lekent interiør

Mens Donselaar pendler til Oslo mesteparten av uken, jobber Sviund hjemmefra. Hun har årelang erfaring som interiørdesigner fra Frankrike, Sverige og Nederland og Norge.

Selv om Sviund er glad i det lyse og lette skandinaviske, er det lett å se at hun er inspirert av nederlendernes lekenhet.

– Jeg liker å blande lyse skandinaviske tresorter med metaller som er mer vanlig på kontinentet. Samtidig elsker jeg å leke med det moderne kontra det mer tradisjonelle, og ikke minst liker jeg å være litt rampete, som nok kjennetegner nederlandsk design, sier Sviund om sin innredningsstil.

I stuen har Sviund innredet med fire behagelige ørelappstoler. Bak skapet som er fra Sviunds foreldre er veggen dekket av ark med akvarellpapir. Foto: Monica F. Johannessen
Selve kjøkkeninnredningen i stramme linjer er fra Smart Club. Den er myket opp med benkeplater og veggbeskyttelse i kalkstein som har en varm glød. Foto: Monica F. Johannessen
Kunst trenger nødvendigvis ikke henge på veggen, det er ingenting i veien for å plassere bilder på gulvet. Foto: Monica F. Johannessen

Se heller på møbler og tekstiler

Sviund jobber for å skape en lun og god hjemmefølelse. Hun mener at mange fokuserer for mye på kvadratmeter og vegger når de bygger nytt eller bygger om.

Hun anbefaler heller å huske på at det er møblene og tekstilene som skaper den hyggelige atmosfæren, og at man bør blande nytt og gammelt for å få et mer personlig hjem.

Sitt eget hjem har Sviund fylt med arvemøbler, danske designmøbler funnet på Finn.no, nøye utvalgte lamper, spreke tapeter, Delftporselen, egenproduserte møbler i form av en enorm lysekrone som henger over spisestuen og en trestubbe fra hagen som hun har satt hjul på.

Og ikke minst mengder av egenprodusert kunst.

Selve kjøkkeninnredningen i stramme linjer er fra Smart Club. Den er myket opp med benkeplater og veggbeskyttelse i kalkstein som har en varm glød. Veggen bak rundbrenneren har Sviund malt med tavlelakk og den brukes både i kreative prosesser og til planlegging av ukens middager. Foto: Monica F. Johannessen
Skyvedøren inn til badet er i glass og slipper derfor inn lys i gangen. Foto: Monica F. Johannessen
Soverommet er stort sett holdt i skandinaviske farger, utenom bakveggen, som er malt i en metallisk gullfarge. Foto: Monica F. Johannessen

Plass til kunst

Sviund har gått et år på kunstskolen Met de Penningen et Jacques D. Andon i Paris, og bruker mye av fritiden sin på å tegne og male.

Mens gjesterommet også fungerer som hjemmekontor, er det ved spisestuebordet i påbygget hun som regel sitter.

Enten maler hun akvareller inspirert av naturen i området eller så tegner hun kruseduller, som etter hvert manifesterer seg i noe helt annet. Skyvedørene i gangen bruker hun som staffeli.

– Når jeg tenker meg om, har jeg faktisk et tradisjonelt staffeli stående i kjelleren, men jeg synes det er mer rebelsk og inspirerende å stå og male på dørene, sier Sviund.

Huset er fylt med Sviunds mange kunstverk, ikke bare på vegger og på dører, men de står også på gulvene.

– Kunst og bilder er fine å ha på veggene, men like spennende er det å ha de stående på gulvet. Kunst setter et personlig preg på hjemmet, så velg deg ut flater som tåler mye liv og kjør på! More is more, anbefaler Sviund.

Det er høyt under taket i det nye påbygget, og derfor har Sviund også tenkt på å innrede i høyden med tre store rislamper i ulike størrelser. Skrivebordet og stolen er danske designmøbler kjøpt på Finn.no. Foto: Monica F. Johannessen

Bæredyktige endringer

Selv om selve renoveringen fant sted for ti år siden, er den like aktuell og velfungerende i dag. Sviund har ingen planer om å gjøre noen store endringer igjen.

Derimot gjør hun stadig noen små. Som på for eksempel den ene veggen i stuen.

Den har vært igjennom et par tapetendringer, og siden hun ennå ikke har bestemt seg for hva det blir til, har hun foreløpig dekket veggen med utallige ark av det samme indiske bomullspapiret hun maler på.

I spisestuen har hun kledd et Fornasetti-tapet på kapaplater og satt opp bak sofaen.

– Det tapetet var så dyrt, at nomaden i meg tenkte at den vil jeg ta med meg når jeg flytter, men her trives vi så godt at det skjer nok ikke, sier Sviund.