Fem punkter om etterisolering.

Eksperten: Trond Bøhlerengen

Utdanning: Sivilingeniør

Jobber som: seniorforsker i Sintef Byggforsk

1. Bør du etterisolere?

– Alle eneboliger bygget fra 80-tallet og bakover er modne for etterisolering, om det ikke allerede er gjort. Det handler om komfort og økonomi. Man får det lunere inne og man slipper å fyre for kråka.

– Mange bytter kledning og vinduer uten å vurdere etterisolering, eller omvendt. Det kan være dumt. Hus bygget mellom 1960 og 1980 ble isolert, men dårlig isolert. Det er ofte behov for oppgradering og vedlikehold.

EKSPERTEN: Trond Bøhlerengen. Foto: Sintef

2. Hva finnes i veggen?

– Finn ut hvordan ytterveggen er bygget opp. Er den isolert og eventuelt med hvor mye? Er det utvendig kledning som er lektet ut fra veggen, eller er den spikret direkte på veggen bak uten noe drenerende mellomrom? Hva slags kledning er det på innsiden – er det plater eller panel? Er det dampsperre? Med bare panel direkte på gammel tynn plastfolie, er det som regel behov også for ny innvendig tetting, ny dampsperre og kledning, hvis veggen skal etterisoleres.

3. Slik bygger du opp isolasjonen

– Begynn med å ta av den gamle kledningen. Sjekk den gamle isolasjonens tilstand. Hvis den fortsatt fyller godt ut i veggens hulrom, er det ikke behov for å skifte den ut. Da kan sannsynligvis også den gamle vindsperren, ofte en sort asfaltimpregnert papp, utenpå veggen beholdes. Den vil dessuten beskytte veggen mot vær og vind mens du holder på.

UNDERSØK VEGGEN: For å finne ut om og i hvor stor grad den gamle veggen er isolert, vil den sikreste metoden være å åpne veggen. Alternativt kan man bruke termograferingskamera for å finne ut om veggen er isolert og om isolasjonen fyller alle hulrom. Foto: Ørn Borgen

– Hvis den gamle isolasjonen har sunket sammen slik at den ikke fyller veggens hulrom, eller hvis den rett og slett ser skadet eller dårlig ut, bør man skifte den ut med ny. Hvis du også skal etterisolere, må du montere utforing som den nye isolasjonen monteres mellom. Deretter monteres ny vindsperre. Så monterer du lekter og kledning. Husk at utlektingen skal sikre lufting og ikke minst drenering av vann som eventuelt trenger inn bak kledningen. Kombinasjonen av utlektet kledning og effektiv vindsperre kalles «totrinns tetning». Skaff deg anvisninger på hvordan alt dette skal gjøres.

4. Unngå «billig ræl»

– Til isolasjon brukes vanligvis mineralull (glassull eller steinull), men det finnes også andre produkter, for eks. trefiberisolasjon. Bruk kun produkter med dokumenterte egenskaper. De seriøse produsentene av isolasjon og vindsperreprodukter i Norge har Produktsertifisering eller Teknisk Godkjenning utstedt av Sintef Byggforsk. Iblant kommer det inn nye ukjente og billige produkter som til forveksling ser likt ut med andre kjente produkter. Ikke bruk dem.

FASADEENDRING: Bytter du vinduene, og de for eksempel har annen ruteinndeling enn de gamle, er det regnet som fasadeendring og er dermed søknadspliktig. Om fasaden ikke endres overhodet trenger du ikke søke. Bildet er en illustrasjon. Foto: Shutterstock, NTB scanpix

5. Vær obs på disse tabbene

– Vær ekstra nøye med å tette godt, så du ikke får lekkasje av kald luft inn i den isolerte veggkonstruksjonen. Derfor er det viktig å følge monteringsanvisningene når man monterer vindsperresjiktet, som enten kan være tynne rullprodukter (vindsperreduk) eller plater (asfalt vindtettplater eller utvendige gipsplater).

– Når du etterisolerer fôres veggen ut. Det får estetiske konsekvenser. Beholder man de gamle vinduene, vil de bli stående litt «inn i veggen». Småvinduer kan se litt ut som glugger og det kan bli vanskeligere å tette mot regnvann i vindusåpningene. Derfor er det ofte fornuftig samtidig å skifte ut vinduene når man foretar en slik etterisolering. Da kan de nye vinduene flyttes ut i veggen, slik at fasadens opprinnelige utseende beholdes.