Hyttetomten til familien Smedvig ligger i Hå kommune på Høg-Jæren i Rogaland, kun en times kjøretur fra hjembyen Stavanger. I de værharde omgivelsene har landskapet fått et goldt og litt ribbet preg. Det er ikke mye som klarer å vokse seg oppover i høyden her, bortsett fra en rekke sitkatrær som ser ut til å stortrives.
– Det ble plantet 45.000 trær på selve tomten. Det var i tråd med datidens ånd om at hele landareal skulle utnyttes. Det er en tresort som ikke hører naturlig hjemme her, men er fra USA og Canada. Den brer seg uhemmet, og må mange steder hugges for å holde naturlandskapet i sjakk, sier arkitekt Lars Smedvig.
Faren Johan Peder Smedvig har brukt mye av fritiden sin på å hugge fri tomten, som ikke er et skogbruksområde. Det er usikkert hvor mange trær det er blitt i årenes løp.
– Han har sikkert hugget fire-fem tusen trær, men han har en milliard igjen, sier Smedvig og ler.
Da hun overtok den gamle hytta, hadde den stått ubrukt i 30 år, og alt måtte fikses. Se hvor fint det ble.
Værhardt
Farfaren til Smedvig bygde i sin tid en hytte på tomten, men den var etter hvert blitt i dårlig stand. Den var heller ikke plassert helt ideelt på tomten i forhold til vær og vind.
– Den nye hytta er lagt i nord-sørlig retning for å bryte østavinden, og det er laget en skjermet uteplass i vest. Stuerommet strekker seg etter utsikten og havet i sør, forklarer Smedvig.
Hele hytta og annekset har en forenklet form med et tradisjonelt saltak. Bygningene er kledd med ospepanel som har grånet med været. Det er ingen synlige takrenner på fasaden.
– Veggen er ekstra dyp for å gi plass til takrenner på baksiden av panelet.
Hytta får med dette et renskåret uttrykk som står til det nakne landskapet. Smedvig hentet inspirasjonen til eksteriøret fra sporene etter istiden som kan sees i området.
– Det er meningen at både hytta og annekset skal fremstå som grå steiner som isbreen har sluppet fra seg når den har smeltet.
Lysfunksjoner
For Smedvig handler det om å være bevisst hvor man plasserer dører og vinduer i en bygning.
– Det er ikke panoramastyle her. Jeg har prøvd å være behersket. Hvert rom har hver sine lysfunksjoner som skaper ulike stemninger.
Hytta ligger 250 meter over havet, men tomten har utsyn til vannet. Det store stuevinduet er derfor vendt i sørlig retning mot havet. Spiseplassen er vestvendt og tar inn kveldssolen, mens soverommet ligger mot nord der morgensolen kommer inn. Det er satt inn et vindu på badet som er dekket igjen med en perforert panelvegg på utsiden.
– Det var et ønske å dempe fasaden så mye som mulig. Hullene gjør at lyset slipper inn på badet, og man kan åpne vinduet fra innsiden for å lufte.
Inngangspartiet ligger mot øst og er derfor trukket litt inn for å skjerme adkomsten mot været. En trelem trekkes for åpningen når man forlater hytta.
– Det er viktig å kunne dekke til døren når man ikke er på hytta. Vind og regn slår inn overalt. Vannspruten står oppover hele veggen når det står på, sier Smedvig.
Lun følelse
Innvendig er hytta kledd med eik på vegger, gulv og tak. Det er som om man blir tyllet inn i et stort eikepledd når man søker ly for vinden utenfor.
– Interiøret er varmt, trygt og beskyttende, og i kontrast til de ubehandlede og røffe materialene på utsiden.
Kjøkkenet er integrert med samme eikeoverflater og går nesten i ett med veggene. Det er i det hele tatt en mengde stedsbygde møbler i hytta.
– Man kan telle de løse møblene med to hender. For meg som arkitekt er møblering en veldig viktig del av byggverket. Det skal gå i ett. Det er unødvendig at ting skal stikke ut, sier arkitekten.
Peisen er plassert mellom kjøkkenet og stuen, og fungerer som en romdeler. Den er større enn vanlige peiser på grunn av det store brennkammeret som er satt inn.
– Tanken var å lage en solid peis så faren min kunne brenne alle disse sitkatrærne han hugger, sier Smedvig.
Renate og ektemannen bygde hytta på et halvt år: – Det ble gjort med et strengt budsjett og egen arbeidskraft
Minimalisme i praksis
Smedvig har ikke bare tegnet hytta til sine foreldre, han bruker den også flittig selv. For en som driver et enmannskontor, er dette et perfekt sted å trekke seg tilbake.
– Jeg tar med meg hunden min og har jobbøkter her nede. Det er en relativt stor tomt uten hytter rundt. Et fint sted å konsentrere seg.
For en arkitektsønn kan det imidlertid til tider være vanskelig å ta innover seg at byggherren tar byggverket i bruk på sin egen måte.
– Foreldrene mine bruker ikke hytta på et minimalistisk vis, selv om den insisterer litt på det med sitt ribbede inventar. Plutselig står det en ufyselig DAB-radio på kjøkkenbenken, sier han og ler godt.
Plantet for å øke skogen
Forsker Kjell Andreassen fra NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, forteller at bakgrunnen for å plante sitkatrær i Norge, var for å øke skogressursene, og skape flere arbeidsplasser til landet. Særlig til områder som hadde lite skog fra før. Skogløse arealer ble betraktet som lite produktive.
– Det ble plantet cirka 50.000 hektar med sitkagran i Norge, og det ble gitt statlige bidrag til skogreisningen. Grunneiere med lite skog fra før av, var lite villige til å ta kostnaden med nyplanting. Det ville tross alt ta sytti år før skogen var hugstmoden, og de kunne tjene på det, sier Kjell Andreassen.
Ikke alle områder har egnet seg for skogbruk, og Andreassen understreker at i områder satt av for turisme, eller i vernede områder, har beplantningen av sitkatrær vært fåfengt og negativt for det nye formålet.
– Det kan imidlertid være positivt med skog i ellers åpne landskaper fordi det skaper en variasjon i landskapet. Men det blir negativt hvis deler av det opprinnelig biologiske mangfoldet blir endret, sier Andreassen.