Fra tak til kjeller: Fem områder du som boligeier bør være oppmerksom på for å unngå fukt- og muggsoppskader i boligen.
Eksperten: Kai Gustavsen.
Utdanning: Yrkeshygieniker.
Jobber som: Fagsjef for inneklima, HMS og miljørettet helsevern i Astma- og Allergiforbundet.
1. Uteområdet
– Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen.
Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie.
– Ta en runde rundt tomten og sjekk en dag det regner. Dersom vannhåndteringen er dårlig, vil vann kunne renne inn mot boligen, grunnmur og ned i garasjeanlegg. Det kan føre til fukt- og muggsoppskader.
Ekspertens tips er å holde sluk i uteområdet fri for løv, søppel, is og snø, slik at overvannet fjernes mer effektivt.
2. Taket
– Boligens tak skal også håndtere store mengder vann og vind. Takrenner og avløp bør derfor kontrolleres regelmessig. Dersom takrennene fylles opp med løv og annet avfall, vil de ikke klare å beskytte bygningen mot fukt og nedbør som kan skade boligen.
Hans tips er å rengjøre takrennene én gang i året, slik at løv og avfall fjernes.
Vinterstid bør man dessuten være på vakt dersom man oppdager istapper hengende fra taket, påpeker han. Istapper dannes nemlig på grunn av varme som kommer innenfra boligen.
– Istapper er ofte et tegn på dårlig isolasjon mellom varmt og kaldt rom, mangelfull dampsperre eller manglende lufting på loftet og mellom isolasjon og yttertak.
I dette huset mangler både do og varmekabler: – Vi synes huset kledde å få være litt gammeldags.
3. Loftet
– Dårlig isolerte loftsluker eller luftlekkasjer på loftet kan transportere mye fuktig, varm luft til et kaldt yttertak. Det kan føre til kondens og fuktskader. Svertesopp kan dessuten utvikle seg på undersiden av taket dersom loftet er mangelfullt ventilert. Dersom man oppdager fukt og svarte prikker på tak og sperrer, bør tiltak iverksettes, råder Gustavsen.
Hans tips er å passe på at loftet har ventiler og blir gjennomluftet, at pakningene rundt loftsluken er tett, og at isolasjon mellom varm etasje og kaldt loft ikke dekker luftespalter langs ytterveggen.
4. Soverommet
Kondens på soveromsvinduene om morgenen er ikke et godt tegn. Det kan enten komme av dårlig lufting, dårlig isolerte vinduer, eller at for mange sover i rommet, påpeker Gustavsen.
– Fuktigheten som produseres av dem som sover der, sammen med stillestående luft, lav temperatur og støv på gulv og overflater i rommet, kan bidra til at muggsopp vokser frem. Oppdager man dette på soverommet, må det fjernes fra overflater, inventar og tekstiler.
Muggsopp kan også begynne å vokse i andre rom i boligen, som for eksempel på badet og i stuen, dersom veggene for eksempel er dårlig isolert.
Hans generelle råd er derfor å lufte jevnlig i boligen, og å plassere møbler cirka ti centimeter vekk fra kalde flater. På den måten vil luftsirkulasjon bidra til å redusere muggsopp i vegg, tekstiler og treverk.
5. Kjelleren
Bod og kjellerrom i boligen har et næringsrikt miljø for muggsoppsporer. Også her bør man tenke på hvordan man innreder.
– En bør vurdere å bruke frittstående hyller, samt lufteventiler og varmekilder i boden som bidrar til å sikre god luftsirkulasjon.
Krypkjellere har ofte høy luftfuktighet. Det gir rom for at muggsopp vokser frem. Her bør folk være oppmerksomme, råder Gustavsen.
– Dersom det ikke er tett mellom krypkjelleren og øvrige etasjer, kan andre rom i huset bli forurenset av muggsoppsporer. Oppdager du svarte prikker og synlig fukt, vann eller muggsopp i krypkjelleren, må tiltak iverksettes.